I Franz Kafkas kortroman Forvandlinga (2016) møter leseren den unge handelsreisende Gregor Samsa, som våkner en morgen og er forvandlet til «eit digert, uhyrleg kryp». Dette medfører for det første at han ikke kommer seg på jobb slik han pleier, med femtoget. I det første kapittelet følger vi Gregors tanker om strev og slit knyttet til arbeidslivet. Vi får også innblikk i bekymringene hans for hvordan det skal gå med familiens økonomi, nå som han kanskje ikke kan fortsette å forsørge dem. På tross av store vansker med å manøvrere den forvandlede kroppen klarer Gregor til slutt å låse opp en av soveromsdørene sine med kjeven. Når døra åpner seg, blir også familien hans klar over hvordan det er fatt med ham. Dette utløser et ras av følelsesreaksjoner i familiemedlemmene, og kortromanen tegner videre et bilde av en hovedperson som i økende grad isoleres fra det menneskelige fellesskapet.

I tekstens midtparti følger leseren Gregors videre forvandling. Det er ikke bare kroppen hans som er annerledes enn før. Også stemmen, synet og smaken hans endrer seg. Selv om han fremdeles tenker mennesketanker og føler menneskefølelser, kan han ikke lenger kommunisere ved hjelp av språk. I førstningen tar søsteren Grete på seg den daglige omsorgen for ham, men etter hvert som ukene og månedene går, blir hun mindre og mindre interessert i å se inn til ham. Moren forholder seg nærmest hysterisk til synet av ham, og faren tyr gjentatte ganger til vold og trusler dersom Gregor beveger seg over terskelen fra soverommet. Innestengt på rommet blir han i stadig mindre grad tatt hånd om av den utslitte familien. Gregor opplever seg som en byrde, og etter å ha blitt avvist og jaget inn på rommet en siste gang ender han sine dager totalt isolert og fysisk utarmet. Etter at Gregor er død, blir han sopt opp av en innleid vaskedame som kaster levningene hans i søpla. Gregors død ser ut til å puste nytt liv i familien, og kortromanen ender med at de samme dag som de er kvitt ham, tar seg en fridag og reiser på landtur.

Forvandlinga er en modernistisk klassiker som beretter om isolasjon og fremmedgjøring på minst tre fronter: i samfunnslivet, i familien og i det menneskelige fellesskapet. Et overordnet spørsmål kortromanen reiser, dreier seg om hva som ligger til grunn for vår verdsetting av andre mennesker. Det er når Gregor ikke lenger makter å være familiens økonomiske verdiskaper at han taper verdi – både i samfunnets, familiens og egne øyne.  

Dette leseløpet er utviklet for å sette elever i dialog med en kompleks litterær klassiker. I læreplanen i norsk er det nå framhevet at elever skal fordype seg i hele verk, som romaner, og at litteraturundervisningen skal gi elevene mulighet til å reflektere over verdier og moralske spørsmål (Utdanningsdirektoratet, 2024). Litterære klassikere har tålt tidens tann, blant annet fordi de verdiene og de moralske spørsmålene som tematiseres i slik litteratur, fremdeles er aktuelle. Å bruke komplekse tekster i litteraturundervisning gir spesielt muligheter når det gjelder å utvikle et tolkningsfellesskap, om læreren legger til rette for at elever utforsker ulike måter å forstå tekstene på i fellesskap.

Arbeidet med litteratur i norskfaget kan ha flere formål, men i dette leseløpet er det sentrale målet tolkningsarbeid. I tolkningslæren, eller hermeneutikken, står dialog sentralt. I hermeneutisk forstand er det vesentlig at leseren ser seg som «snakket til» av teksten, og på sett og vis behandler den som en samtalepartner om vesentlige temaer som berører livet og eksistensen (Gadamer, 2001, s.142). I litteraturundervisningen kan dette blant annet innebære at den litterære teksten selv danner sentrum i alle aktiviteter i et leseforløp, og at undervisningen gir rom for elevers muntlige og skriftlige respons på spørsmål verket reiser. Når vi i dette leseløpet har satt av tid til å arbeide med hele verket, henger dette også sammen med en hermeneutisk innsikt om at litterært tolkningsarbeid krever at leseren oppfatter verket som en helhetlig struktur, da det er denne helheten som er grunnlaget for forståelse (Penne, 2012, s.164). Litteraturdidaktisk forskning peker også på at lesing av utdrag kan forvanske den litterære forståelsen, særlig for elever som av ulike grunner strever med lesing (Skarstein, 2024, s. 172).

Vi valgte kortromanen Forvandlinga (Kafka, 2016) i dette leseløpet fordi vi ser det som et verk som reiser spørsmål om menneskets allmenne vilkår. Når det gjelder kompleksitet, innebærer det i denne sammenhengen blant annet at selve fortellingen er flertydig (Andersen, 1987, s. 22). Videre bryter Forvandlinga med etablerte sjangernormer, særlig med tanke på en tradisjonell fortellingskomposisjon. I avslutningen ser for eksempel hovedpersonens død ut til å bli feiret av familien. Litteraturdidaktisk forskning har pekt på noen fordeler med å la elever lese komplekse, flertydige tekster. Blant annet ser det ut til at elever som får bryne seg på tekster med en viss vanskegrad, kan bli engasjert i selve utforskningen av tekstene (Johansen, 2015; Sønneland, 2019).

Undersøkelser viser at elever på ungdomstrinnet leser lite på fritiden, og at dette har konsekvenser for leseforståelsen deres (Roe, 2020, s. 109). Dette kan være en medvirkende årsak til at norsklærere kvier seg for å sette i gang med å lese lengre tekster i klasserommet. Når norsklærere velger tekster for undervisning, velger de gjerne kortere tekster fra læreboka eller utdrag fra lengre verk (Penne, 2012; Skjelbred et al., 2017; Gabrielsen, Blikstad-Balas & Tengberg, 2019). Den nye læreplanen signaliserer imidlertid en tydelig intensjon om at elever skal få fordype seg i hele verk. I et kompetansemål etter tiende trinn heter det for eksempel nå at elevene skal kunne «sammenligne og tolke romaner, noveller, lyrikk og andre tekster ut fra historisk kontekst og egen samtid» (Kunnskapsdepartementet, 2024, s. 9). I dette leseløpet har vi forsøkt å imøtekomme en slik ambisjon ved å sette av tid til både lesing og tekstresponser i fellesskap. En viktig motivasjon for dette er nettopp at fritidslesingen ser ut til å være på hell, og at vi ser norskfaget som en arena der langsom skjønnlitterær lesing har en legitim plass.

De sentrale aktivitetene i leseløpet har vi utviklet med tanke på dialog mellom leserne og teksten. En banal – men grunnleggende – forutsetning for at lesere skal kunne gå i dialog med tekst, er at de leser den. Siden mange elever strever med lesing, leser læreren mye høyt fra romanen i dette forløpet, mens elevene følger med i hvert sitt eksemplar av boka. Formålet med denne aktiviteten er todelt. For det første bidrar høytlesingen til å tilgjengeliggjøre en kompleks tekst. For det andre kan høytlesing gi en verdifull erfaring av fellesskap og et felles referansegrunnlag (Kverndokken, 2024, s. 117).

Når elevene har lest og lyttet til høytlesing, går de i gang med samtaler i grupper om spørsmål til det de har lest. Spørsmålene veksler mellom å være såkalt lukkede og åpne (Andersson-Bakken, 2015, s. 284) og kobler seg hele tiden tydelig til primærteksten. I de elevstyrte gruppesamtalene får elevene instruks om å lytte til og følge opp hverandres tolkningsforslag. Dette har vi vektlagt, da forskning på elevstyrte gruppesamtaler viser at innrammingen synes vesentlig med tanke på samtalenes kvalitet (Mercer & Littleton, 2007; Hoel, 2024). Gruppesamtalene etterfølges i dette leseløpet ofte av en helklassesamtale der læreren inviterer gruppene til å dele sine svar og å lytte til de andre. Helklassesamtalene er med andre ord innrammet på samme måte som gruppesamtalene og har samme hensikt – nemlig at flere forståelser av teksten blir delt i fellesskapet.

Et vesentlig trekk ved dette leseløpet er at aktivitetene høytlesing, gruppe- og helklassesamtaler gjentar seg flere ganger. Det kan i mange sammenhenger være viktig å variere undervisningsmetoder, men i vår sammenheng har «mer av det samme» vært et didaktisk poeng. Fordi både lesing, fortolkning og samtaler om tekst krever trening, er hensikten at elevene gjennom repetert erfaring med å respondere på litteratur utvikler stadig rikere samtale- og fortolkningsferdigheter.

Kilder

Under følger et utvalg læreplanmål i norsk som leseløpet omhandler. Leseløpet berører også kjerneelementene tekst i kontekst (norsk), muntlig kommunikasjon (norsk) og skriftlig kommunikasjon (norsk) i tillegg til det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i norskfaget.

Norsk, etter 10. trinn

• lese skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk og reflektere over tekstenes formål, innhold, sjangertrekk og virkemidler
• sammenligne og tolke romaner, noveller, lyrikk og andre tekster ut fra historisk kontekst og egen samtid
• utforske og reflektere over hvordan tekster framstiller unges livssituasjon
• informere, fortelle, argumentere og reflekterei ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål tilpasset mottaker og medium
• uttrykke seg i ulike sjangre og eksperimentere med sjangre på kreative måter
• lage sammensatte tekster og begrunne valg av uttrykksformer

Tekst i kontekst (norsk)
Elevene skal lese tekster for å oppleve, bli engasjert, undre seg, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser. Norskfaget bygger på et utvidet tekstbegrep. Dette innebærer at elevene skal lese og oppleve tekster som kombinerer ulike uttrykksformer. De skal utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, på svensk og dansk og i oversatte tekster fra samiske og andre språk. Tekstene skal knyttes både til kulturhistorisk kontekst og til elevenes egen samtid.

Muntlig kommunikasjon (norsk)
Elevene skal få positive opplevelser ved å uttrykke og utfolde seg muntlig. De skal lytte til og bygge på andres innspill i faglige samtaler. De skal presentere, fortelle og diskutere på hensiktsmessige måter både spontant og planlagt, foran et publikum og med bruk av digitale ressurser.

Skriftlig tekstskaping (norsk)
Elevene skal få oppleve skriveopplæringen som meningsfull. De skal kunne skrive på hovedmål og sidemål i ulike sjangre og for ulike formål, og de skal kunne kombinere skrift med andre uttrykksformer. Videre skal de kunne vurdere andres tekster og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger.

Folkehelse og livsmestring (norsk)
I norsk handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å utvikle elevenes evne til å uttrykke seg skriftlig og muntlig. Dette gir elevene grunnlag for å kunne gi uttrykk for egne følelser, tanker og erfaringer, noe som er viktig for å håndtere relasjoner og delta i et sosialt fellesskap. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa kan både bekrefte og utfordre elevenes selvbilde og dermed bidra til deres identitetsutvikling […].

Last ned Word-dokument

Se word-dokument

(Kommer)

Leseproblemet vi utforsker i dette forløpet, handler om å sette elevene i dialog med en kompleks litterær klassiker. Leseløpet er utformet for å møte utfordringer litteraturdidaktisk forskning har pekt på, og vi forsøker å utforme undervisningen slik at elever i en læringsprosess opplever at de er kompetente nok til å respondere på romanen i samtaler med hverandre og læreren.

Lesing i fellesskap
Leseløpet er bygget på at alle elevene i klassen skal lese og arbeide med et litterært verk i fellesskap. Selve lesingen foregår både som høytlesing og lesing hjemme til neste økt. Som støtte til hjemmelesingen får elevene tilbud om å lytte til en lydfil der forskeren har lest inn teksten. Gjennom felles muntlige oppsummeringer av det elevene leser hjemme, blir primærtekstens motiver repetert i fellesskap. Slik forsøker vi å sikre et felles grunnlag for refleksjon over teksten.

Helt litterært verk
Elevene leser og arbeider med hele verket i dette leseløpet. Dette gir anledning til fordypning og til å forstå stadig nye helheter i lys av de ulike tekstdelene. De ulike aktivitetene i leseløpet er utformet for å støtte opp under utforskning av stadig nye del- og helhetsforståelser.

Samtaler om teksten
Strukturerte gruppe- og helklassesamtaler følger lesingen i hele leseløpet. De lesespørsmålene elevene diskuterer i små grupper, løftes inn i påfølgende helklassesamtaler. Slik får elevene anledning til å prøve ut ulike forståelser i mindre fellesskap før disse løftes fram i klassefellesskapet. Spørsmålene elevene samtaler om, er formulert slik at de både forholder seg til primærtekstens hendelser og til elevenes egne erfaringer. Slik veksler samtalene mellom elevenes egen erfaringshorisont og de spørsmålene teksten reiser.

Tekstskaping
Elevers egen tekstskaping med utgangspunkt i primærteksten gir elevene mulighet til å dvele ved sider av verket de selv har festet seg ved. Når de lager nyhetsreportasje, bokomslag med bokkapittel eller tegneserie/collage, må motiver og tematikk i verket velges ut og fortolkes med elevenes egen tekstforståelse som grunnlag.  

Elevstemmen
Flere av elevene mente at det kunne være tungt å lese et helt verk både på grunn av primærtekstens lengde og undervisningens repeterende aktiviteter. Likevel uttrykte mange av elevene at de var stolte over å ha lest en litterær klassiker.

Eleven som i første økt i dette leseløpet utbrøt «Å nei! Skal vi lese igjen?» idet forskeren kom inn klasseromsdøra, sa etter endt forløp: «Jeg trodde det skulle bli forferdelig, men det ble ganske bra […]. Jeg syntes Forvandlinga var veldig bra, for det skjedde så mye, og den var ikke så vanskelig.»

Elevene responderte overordnet godt på aktiviteter som høytlesing, repetisjon av det de hadde lest hjemme, og samtaler om teksten. Noen elever uttrykte at leseløpet som helhet «ble litt langt og ensformig», mens andre verdsatte at de holdt på med et verk over lengre tid: «Det er fint, for da kan vi bruke litt tid og ikke bare hoppe fra det ene til det andre. Jeg vet liksom alltid hva vi holder på med i norsken.»

Lærerstemmen
Læreren uttrykte at opplegget fungerte som et kinderegg for elevene. For det første fikk de trening i å lese og reflektere over et helt verk over tid. For det andre fikk elevene trening i gode muntlige arbeidsmåter som er overførbare til arbeid med både annen litteratur og andre fag. Læreren påpekte at elevene har blitt mer vant til å reflektere muntlig både i grupper og i hel klasse, og at arbeidsformer fra leseløpet er i bruk i mange sammenhenger i skolehverdagen. For det tredje pekte læreren på at romanen i ettertid fungerer som felles referanser i klassene. Elevene trekker stadig fram Forvandlinga som referanse i arbeid med helt andre temaer og tekster. Læreren fortalte også at noen elever har blitt spesielt interessert i Kafka som forfatter og har funnet fram til andre tekster i forfatterskapet som de har lest på fritiden. Læreren understreket også at elevene er stolte over å ha fått til å lese et eldre, klassisk verk.

Læreren la ikke skjul på at det å gjennomføre slik langlesing på niende trinn kan være utfordrende, spesielt med tanke på elevers varierende lesenivå. På tross av dette var erfaringen at også elever som strevde med lesing og konsentrasjon, fikk mye ut av arbeidet. Spesielt ble dette synlig i arbeid med skriveoppgaver. I forbindelse med dette gledet det læreren spesielt at en del elever hun fryktet at ikke hadde fått med seg så mye av primærteksten, viste god litterær kompetanse gjennom å uttrykke relevante og innsiktsfulle forståelser av sentrale tekstelementer visuelt.

Forskerstemmen
Som helhet opplevde jeg at leseløpet la til rette for at elevene fikk lese og fortolke et klassisk og komplekst litterært verk i fellesskap. Særlig opplevde jeg at vekslingen mellom lærerens høytlesing og gjenfortelling kombinert med gruppe- og helklassesamtaler skapte et felles grunnlag for elevenes videre arbeid med primærteksten. Høytlesingen bidro til en felles leseopplevelse, og den ga også anledning til at læreren kunne forklare litt krevende ord og formuleringer under lesing. Samtalene om spørsmål i små grupper så ut til å bidra til at elevene turte å prøve seg på å formulere egne tekstforståelser med utgangspunkt i konkrete tekstpartier. Det er også mitt inntrykk at de påfølgende helklassesamtalene bidro til at elevene fikk en rikere forståelse av teksten enn om vi kun hadde gjennomført gruppesamtaler, siden ulike forståelser ble løftet fram.

Leseløpet er komponert for at elevene skal være tett på primærteksten, samtidig som de skal oppleve at spørsmålene den reiser, har relevans med tanke på deres egne erfaringer. Siden vi bestemte oss for å gjennomføre forløpet i klassenes norsktimer i to uker, hadde vi til sammen kun seks økter på en klokketime hver til rådighet. Dette begrenset oss når det gjaldt muligheter til for eksempel å utvide tid til litteratursamtaler både i grupper og hel klasse når vi så at elevene var spesielt engasjert, eller til å oppfordre elever enda mer til å utdype eller begrunne forståelsene sine. Det kan dermed være tilrådelig å sette av en økt mer enn dem vi hadde til rådighet i denne gjennomføringen.

På tross av det stramme tidsskjemaet er min opplevelse at leseløpet overordnet fungerte som en arena der elevene fikk tid og gode rammebetingelser for å lese og arbeide med fortolkning av en klassisk og kompleks litterær tekst i fellesskap.

Oppsummering av innhold og viktige hendelser i det elevene har lest hjemme

Forvandlinga er en språklig utfordrende tekst. For det første er den oversatt til et nokså radikalt nynorsk av Jon Fosse. Siden elevene vi gjennomførte leseløpet med, har bokmål som hovedmål, gikk vi ut fra at flere elever ville oppleve teksten som utfordrende på det språklige nivået. Videre inneholder teksten flere formuleringer som har gått ut av norsk dagligtale, og som vi forventet at ville virke bremsende på leseflyten. I stedet for å tematisere slike formuleringer eksplisitt valgte vi at læreren oppsummerte viktige hendelser i det elevene hadde lest hjemme, i et mer hverdagslig språk. Under finner dere sammendrag av hva læreren trakk fram i disse oppsummeringsaktivitetene.

Punkter i oppsummering av side 31–39, oppstart av økt 2

• Det ringer på døra, og prokuristen, som er sjefen til Gregor, kommer inn.
• Inne på soverommet ligger Gregor først i senga og irriterer seg over at sjefen selv har kommet. Irritasjonen gjør at han klarer å vippe seg ut av senga.
• De som står utenfor dørene, hører et dunk, og prokuristen sier at noe falt der inne.
• Søsteren og faren sier gjennom hver sin dør at prokuristen har kommet, mens moren forsøker å forklare for prokuristen at Gregor ikke kan være frisk.
• Prokuristen begynner også å snakke til Gregor gjennom den låste døra og anklager ham for å ha sluntret unna mange viktige oppgaver på jobben.
• Gregor svarer at han bare har vært litt syk, men at han straks skal stå opp og komme seg på jobben, mens han beveger seg mot en kiste som står ved døra.
• Gregor forsøker å komme seg opp på bakbeina ved å klatre på kisten. Han glir ned noen ganger, men klarer til slutt å stå oppreist. Fra denne stillingen lener han seg mot ryggstøtten på en stol med de fremste beina.
• Utenfor døra reagerer prokuristen og familien på at de ikke har skjønt noe av det Gregor sa, og prokuristen sier at han har en dyrestemme. Søsteren Grete og hushjelpen Anna blir sendt ut for å hente hjelp.
• Gregor skyver stolen og seg selv mot døra og klarer å bite seg fast med kjevene i nøkkelen. Han klarer å vri nøkkelen rundt med munnen og legger hodet mot dørklinken for å åpne døra.

Punkter i oppsummering av side 47–56, oppstart av økt 3

• Kapittelet starter med at Gregor våkner og det er blitt kveld. Når han beveger seg, merker han skadene han fikk da faren sparket ham inn gjennom den trange døra.
• Grete har vært inne og satt inn melk og brød til ham, men han oppdager at smaken hans er endret.
• Gregor følger med på hva som skjer ute i leiligheten. Det er stille, men lyset er fremdeles på. Familien lister seg rundt.
• Grete kommer inn på rommet hans for å sjekke om Gregor har spist. Når hun finner ut at han ikke har rørt maten, henter hun et nytt utvalg av råtne og tørre matrester.
• Mens Grete er inne hos ham, gjemmer Gregor seg under sjeselongen for å skåne henne for synet av ham.
• Gregor oppdager at han nå liker råtten og gammel mat.
• Gregor lytter til familiens lave samtaler gjennom døra. Det viser seg at de har litt penger satt til side og ikke er helt konkurs, slik faren hadde hevdet.
• Gregor tenker på hvor hardt han har jobbet for å hjelpe familien ut av en økonomisk krise, og på at han ville spare opp penger for å sende søsteren Grete på musikkonservatoriet.

Punkter i oppsummering av side 63–72, oppstart av økt 4

• Gregor blir usikker på om han egentlig vil at søsteren skal fjerne møblene fra rommet hans.
• Grete og moren er uenige. Moren er redd for at de vil signalisere at de gir opp håpet om bedring dersom de fjerner møblene, mens Grete mener det er bra for Gregor å ha plass til å klatre rundt på vegger og tak.
• Grete og moren rydder ut av rommet mens Gregor ligger i skjul under sjeselongen og ønsker at de ville la det være.
• Gregor kommer fram fra skjulestedet sitt for å beskytte bildet han har på veggen. Han klatrer opp og klamrer seg fast til det.
• Når moren får se Gregor, besvimer hun. Grete løper inn i naborommet for å hente en medisinflaske, og Gregor følger etter.
• Grete blir skremt og mister medisinflaska som knuser og skader Gregor.
• Grete løper tilbake på Gregors rom og lukker døra, mens Gregor fortvilet krabber rundt på vegger og tak og lander til slutt på spisebordet, helt utslått.
• Faren kommer hjem fra jobb og begynner å bombardere Gregor med epler fra et fruktfat.
• Ett av eplene trenger seg inn i skallet til Gregor.
• Søsteren og moren kommer styrtende ut av rommet hans, og moren ber faren skåne Gregors liv.

Punkter til oppsummering av side 81–90, oppstart av økt 6

• Hushjelpa har latt døra til Gregor stå på gløtt, og han følger med på at familien serverer middag til leieboerne.
• Grete spiller fiolin inne på kjøkkenet, og leieboerne forlanger at hun skal spille for dem etter maten.
• Leieboerne er ikke imponert over Gretes fiolinspill, men Gregor synes hun spiller vakkert.
• Gregor, som nå er dekket av støv og rusk som har samlet seg på rommet hans, kryper forsiktig ut i stua.
• En av leieboerne oppdager Gregor og blir opprørt og sier opp leieavtalen.
• Grete blir fortvilet og henvender seg til foreldrene og sier at de må bli kvitt Gregor. Hun sier at dette udyret ikke kan være broren hennes.
• Gregor beveger seg langsomt tilbake på rommet, og døra låses straks utenfra.

Spørsmål til bruk i par og hel klasse i siste økt

Læreren setter elevene sammen i par og stiller ett og ett av de tre spørsmålene under fra tavla. Elevparene får to–tre minutter på å snakke sammen før læreren kan peke ut et av parene og be dem dele det de tenker om spørsmålet. Flere par kan trekkes inn i disse helklassesamtalene. Under er tre spørsmål som kan brukes:

• Etter at Gregor har kommet seg inn på rommet igjen, får vi vite at også han synes det er best om han forsvinner. Hvilke situasjoner kan mennesker komme i der de opplever at de er et problem, eller en tung byrde, for familien?
• De fleste synes det er riktig og viktig at vi som samfunn tar vare på mennesker som av ulike grunner ikke er i stand til å ta vare på seg selv, eller som faller utenfor. I Gregors familie virker det likevel som de gir opp til slutt og lar Gregor «visne» inne på rommet sitt. Hva kan være grunner dette, mener dere?
• På den siste siden i fortellingen om Gregor får vi vite at Grete og foreldrene reiser på landtur. Sola skinner, og foreldrene legger merke til at Grete har «blomstra opp». Hva synes dere om denne slutten?

Påstander knyttet til Forvandlinga til bruk i hel klasse i siste økt

Læreren legger fram én og én påstand i hel klasse. Elevene sier seg enige i påstanden ved å reise seg og uenige ved å bli sittende. Læreren kan be noen elever begrunne valgene sine etter hver påstand.

• Gregor blir forvandlet fordi han har vært for opptatt av jobben.
• Gregor blir forvandlet fordi han stiller for høye krav til seg selv.
• Gregor jobber hardt fordi han vil ha anerkjennelse fra faren sin.
• Familien burde latt rommet til Gregor være som det var før forvandlingen.
• Familien til Gregor burde jobbet mer for å finne ut av hva han trengte.
• Etter at Gregor er død, kan det være Grete sin tur til å bli forvandlet om hun ikke passer på.
• Det viktigste for mennesker er venner og familie som anerkjenner dem for den de er.
• Man kan miste seg selv hvis man er for opptatt av anerkjennelse fra andre.

[Høsten 26 kommer en artikkel om dette leseløpet og det om Stargate, som kan legges inn her i etterkant, skrevet av forskerne i prosjektet.]