Noen ressurser (det er lenket opp flere ressurser i selve forløpet):

• Van Gogh Museum
• Mysteriet om Van Goghs afskårne øre er løst: Nyt dokument afslører interessante detaljer om den kendte maler
• Van Gogh skar ikke av sitt eget øre
• Derfor skar Van Gogh av seg øret
• Denne skissen viser hvor mye av øret sitt van Gogh skar av
• Ny teori om verdensberømt øre-gåte: Ny teori om verdensberømt øre-gåde (jyllands-posten.dk)
• Gauguin kuttet av van Goghs øre 
• Van Gogh var redd for å miste broren og kuttet av øret: Vincent van Gogh: Å skrive livet. Aschehoug. Oversatt av Eve-Marie Lund.

Dette leseløpet har sin bakgrunn i to leseforskningsfelt, multippel lesing og estetisk lesing. Innsikter fra forskningen på multippel lesing er bakteppet for leseløpets tema, komposisjon og valget av tekster, mens forskningen på estetisk lesing har inspirert valget av didaktiske aktiviteter, altså hvordan tekstene utforskes og uttrykkes i det kollektive klasserommet.

Enkelt forklart dreier multippel lesing seg om å sammenlikne og sammenstille ulike kilder som handler om det samme temaet (Ryen & Frønes, 2020). Disse tekstene kan variere i vinkling, framstillingsform, sjanger og uttrykksmåte. Tekstene kan være tradisjonelle, som bøker, tidsskrifter, aviser o.l., eller fra nye sjangre innenfor digitale tekster og kunst. Tekster som leses multippelt, kan ellers inneholde både overlappende, unik og motstridende informasjon. En stor andel av tekstene som brukes i leseprøver, er multiple tekster. Når elevene skal lese multippelt, krever det at elevene må vurdere om de kan stole på informasjonen som blir formidlet, eller ikke. Elevene skal for eksempel vurdere om ulike tekster og avsendere er pålitelige (Weyergang & Frønes, 2020). I dette leseløpet om van Goghs liv og kunst i samfunnsfag sammenlikner og sammenstiller elevene ulike kilder om van Gogh, som dagbøker, brev, bilder og avisartikler. De lager hypoteser, finner bevis og belyser en sak fra flere synsvinkler.

Innenfor leseforskning om multippel lesing er det avdekket flere leseproblemer som elevene strever med. For eksempel legger elever gjerne mer vekt på sammenfallende enn på motstridende informasjon (Rogne & Strømsø, 2013). Resultater fra leseprøven og spørreskjemaet i PISA 2018 viser dessuten at elever mangler strategier for å vurdere påliteligheten i ulike tekster (kritisk lesing) – de synes det er vanskelig å lese mellom linjene. Flere elever foretrekker egen forkunnskap som målestokk for vurderingen (Blikstad-Balas & Foldvik, 2017). Til tross for at forskningen har avdekket disse leseproblemene, mener elevene selv at de er ganske godt rustet til å vurdere tekster kritisk (Blikstad-Balas & Foldvik, 2017)..

I forskningen anbefales det flere strategier som kan bidra til at elevene blir bedre til å lese multippelt. Elevene bør for eksempel øve på å integrere innhold fra ulike kilder, trekke slutninger og oppdage og håndtere motstridende informasjon. De trenger strategier for å stille spørsmål, finne argumenter og vite hvorfor de kan eller ikke kan stole på tekstene de leser. De trenger å kjenne til strategier og spørsmål de kan stille som vil hjelpe dem til å gjøre gode vurderinger. Som støtte underveis i lesingen anbefales det at elevene tar i bruk både interne og eksterne ressurser. (Bråten, Britt, Strømsø & Rouet, 2011)

I dette forløpet tar vi i bruk ulike ressurser som kan støtte elevene når de sammenlikner og sammenstiller ulike kilder om van Goghs liv. Undervisningen er også inspirert av estetisk leseundervisning, som dreier seg om å bruke egne erfaringer, følelser og kunnskaper i møte med teksten. Elevene øver seg på å bruke kilder til å forestille seg og så iscenesette en rettssak der de spiller hver sin karakter fra van Goghs liv. De får rom og tid til å utforske og uttrykke ulike perspektiver gjennom fiksjonelle uttrykksformer som å skrive i rolle og iscenesette en rettssak. Denne estetiske inngangen er inspirert av estetisk lesedidaktikk (Fredwall, Moseid & Slettan, 2022) som du kan lese mer om under den norskfaglige delen av det tverrfaglige leseløpet om Van Gogh (se her).

Kilder

Å lese i samfunnsfag innebærer å finne informasjon og bevisst velge og velge bort ulike kilder. Det innebærer også å reflektere over hvordan hvilket ståsted og perspektiv en har, påvirker ulike kilder, å kjenne igjen argumentasjon og å skille mellom meninger, fakta og påstander.

Samfunnsfag, etter 10. trinn:
• vurdere hvordan ulike kilder gir informasjon om et samfunnsfaglig tema (for eksempel psykisk helse, som i dette leseløpet)
• drøfte hvordan framstillinger av fortiden, hendelser og grupper har påvirket og påvirker holdningene og handlingene til folk.
• reflektere over likheter og ulikheter i identiteter, levesett og kulturuttrykk og drøfte muligheter og utfordringer ved mangfold.
• beskrive sentrale lover, regler og normer og drøfte hvilke konsekvenser brudd på disse kan ha for den enkelte og for samfunnet på kort og lang sikt.

Folkehelse og livsmestring (samfunnsfag):
• bidra til å skape forståelse, respekt og toleranse for mangfold og andre sine verdier og livsvalg, og gi perspektiv på kva et godt liv kan være

Leseløp: Fortellinger om å skjære av seg øret – å lese multiple tekster om van Goghs liv i samfunnsfag

Lista under beskriver hva som må rigges til av rom, utstyr og ressurser. (NB! Alle kildene og tekstene er samlet i slutten av dette dokumentet og lagt inn i tidslinja.) Tekstene elevene skal bruke, er samlet i en fysisk bevismappe til hver gruppe.

• klasserom med gruppebord (maks seks elever per gruppe)
• lapper med ord på hvert bord
• laminerte bilder av de seks personene som skal vitne i rettssaken
• testressurser (bevismappe) til hvert gruppebord (artikler, brev, bilder med ulike framstillinger av «historien om øret»)
• A3-ark m/blyant, tusjer, saks og lim eller tjukk papp med tusj, tråder, tegnestifter, saks og lim til å lage et visuell etterforskningskart
• en felles tabell til hvert bord i A3 til å fylle ut teorier (se beskrivelsen av forløp)
• teip eller kitt til å henge bilder, kart eller tabeller opp på veggen eller tavla, konvolutt med rollekort
• en utfyllingstabell til hver elev til å forberede argumenter til rettssaken (se beskrivelsen av forløp)
• dommerhammer og dommerkostyme (hvis det er tilgjengelig)

Last ned Word-dokument

Se word-dokument

(Kommer)

Fra enkle hypoteser og argumenter til komplekse vitneutsagn i en rettssak
Leseløpet er komponert som en forberedelse til en rettssak. Elevene starter med å lese enkeltkilder for så å sammenstille og sammenlikne informasjon og hypoteser i et visuelt kart. Kartet brukes videre som utgangpunkt for å utvikle ulike teorier om en hendelse.

Komposisjonen har en trinnvis progresjon fra enkle til mer komplekse oppgaver som sentreres rundt kilder som belyser en sak på ulike måter. Avslutningsvis blir kildene transformert til vitneutsagn i en rettssak der ulike argumenter, hypoteser og bevis virker sammen. Komposisjonen bidrar til at elevene øver på å identifisere, sammenlikne og sammenstille argumenter fra ulike kilder uten at det finnes bare én sannhet eller ett svar.

Lese for å skrive og så framføre muntlig
Komposisjonen bidrar til at elevene leser for å skrive og framføre en sak muntlig. Innholdet i tekstene formgis i ulike skriftlige og muntlige formater som også sammenstilles gjennom at ulike roller og perspektiver kommer til uttrykk.

Iscenesette ulike roller og perspektiver
Komposisjonen er satt sammen av flere hendelser som sammen bidrar til at elevene må identifisere seg med karakterer og iscenesette dem ved å spille de ulike rollene og dermed innta ulike perspektiver. I starten av komposisjonen dreier det seg mest om å finne argumenter, hypoteser og bevis. Videre blir kildene en del av karakterens språk og identitet gjennom kroppslige og verbale iscenesettelser. Rettssakens saklige og forutsigbare form rammer inn rollen slik at den har et tydelig formål og funksjon. Dette bidrar til å skape en trygg ramme for å iscenesette fiktive rollefigurer i det kollektive klasserommet. 

Elevstemmen (se på filmen)
Elevene var tydelig fasinert og interessert i historien om øret. De var også opptatt av å fordele nyanser av skyld, det vil si at nesten alle karakterene hadde, på en eller annen måte, påvirket fortellingen. Selv om elevene ikke hadde gjort liknende arbeid tidligere, var alle delaktige og virket motiverte. Flere meldte seg til å spille en rolle i rettssaken. Flere elever ga uttrykk for at de likte å utforske bevisene individuelt før de delte med resten av gruppa. Videre uttrykte de at det var fint å velge kilder som de mestret å lese innenfor tidsrammen, men som likevel ga verdifull informasjon til saken.

Lærerstemmen
Mange av elevene arbeidet systematisk med å lese og utforske kildene. De brukte dem i kartet og til å utvikle teorien. Fordi leseløpet var så trinnvis lagt opp, var det enkelt for alle å bidra i alle faser. Det var også enkelt å differensiere antallet og typene tekster uten at elevene ble mindre viktige for fellesskapet. Flere elever ble ekstra motivert av at det hadde skjedd en så dramatisk hendelse. Det å være krimetterforskere og delta i en rettssak gjorde at mange leste kilder de vanligvis ikke ville ha lest.

Jeg var litt overrasket over at alle ønsket å delta i rettssaken, det kan hende vi skulle gjennomført flere rettssaker selv om det hadde tatt litt tid. Neste gang vil jeg bruke mer tid på oppsummeringen for å minne om at det er multippel lesing vi driver med, og at det å sammenlikne tekster med ulike syn på sannheten er viktig i alle fag … også på nasjonale prøver.

Forskerstemmen
Systematisk og ganske autentisk arbeid mot en rettssak var en god ramme for å lese og sammenlikne ulike kilder. Den trinnvise progresjonen med godt innrammede oppgaver bidro til at lesingen ble mer overkommelig for alle. Det visuelle kartet, som var kjent for elevene fra film og serier, skapte et konkret og flerstemmig utgangpunkt for å utvikle teorier om hendelsen.

Vi var overrasket over hvor gode elevene var på å utvikle og argumentere for sine teorier, dette er noe som kan overføres til andre emner og saker. Det samme gjelder hele komposisjonen, fra det enkle til det mer komplekse, fra multippel lesing til skriving og muntlighet, fra enkeltkilder til flere kilder. Oppsummert bidrar leseløpet til en form for ganske innrammet og styrt utforskning av multiple tekster som kan inkludere de fleste elevene i fellesskapet.

Norges domstoler. Rollespill for å lære mer om hva som skjer i en rettssak.
Advokatforeningen. Rett og galt. Et engasjerende rollespill om juss og rettferdighet.

Fyll ut word-dokument

Grunnleggende spørsmål til teksten

En praktisk innfallsvinkel til å trene elevene i kritisk lesing er å introdusere dem for oppgavetyper som kan være relevante å stille til alle typer tekster. Skovholt og Veum (2014) har formulert et sett av slike spørsmål (bearbeidet av Roe, Ryen & Weyergang, 2018, s. 121) og publisert av Weyergang og Frønes (2020) her: https://www.scup.com/doi/10.18261/9788215040066-2020-07.

Her er et utvalg:

• Hvem har laget teksten?
• I hvilken sammenheng er teksten laget? (Hvorfor er teksten skrevet?)
• Hva er hensikten med teksten?
• Har teksten en skjult agenda?
• Hvordan er komposisjonen i teksten? (Hvilke deler består den av, og hvordan er de satt sammen?)
• Hvordan presenterer teksten virkeligheten?
• Kan vi stole på at det som står i teksten, er sant? (Hvorfor? Hvorfor ikke?)
• Er denne teksten en nøytral eller partisk kilde?
• Hva er forfatterens holdning?
• Hvilket bevis bruker forfatteren for å underbygge sin teori om …?
• Hvilken informasjon bruker forfatteren for å støtte påstanden?
• Hva er grunnen til at forfatteren har tatt med et bilde av …?
• Hvilken av disse kildene egner seg best når du skal finne ut …?

Kilder