Dette engelskfaglige forløpet er en del av et større tverrfaglig forløp der elevene før de tar fatt på det engelske forløpet, alt skal ha vært borti Vincent van Goghs dagboktekster, brev, sakprosa om ham og kunstbildene hans. Slik skal de ha ganske god forkunnskap om van Gogh før de starter med denne delen.

Med denne forberedelsen er elevene modne for å lese fagtekster på andrespråket sitt. Fordi forløpene i norsk og samfunnskunnskap i det større tverrfaglige forløpet ikke inneholder sakprosa, er det naturlig at det blir engelskfaget som primært tar for seg denne typen tekst. Tekstene som blir benyttet, er på målspråket, autentiske og fortsetter å handle om det samme temaet som ellers i det tverrfaglige forløpet, altså kunstneren van Gogh. Sangteksten gir rom for å utvide forløpet til å i tillegg omhandle strukturelle og litterære virkemidler, men dette er også den teksten som enklest kan velges bort om forløpet skal gå over kortere tid.

Første tekst er hentet fra galleriet Tates hjemmeside, hvor de har egne sider og aktiviteter tilpasset yngre. For lærere er det egne ressurssider hvor kunstterminologi kan læres, eller så kan elevene selv skape kunst, som her: https://draw.tate.org.uk/select Den utvalgte fagteksten har en god lesbarhet og leselighet og kan følgelig også benyttes som utgangspunkt for å trene lesestrategier på sakprosa, om man ønsker å utvide forløpet.  

Who is Vincent van Gogh? | Tate Kids

Forløpets andre tekst er hentet fra leksikonet Encyclopedia Britannica. En leksikonside er en mer krevende type sakprosa å lese både visuelt og språklig. Denne teksten og teksten fra Tate tilpasset yngre egner seg i så måte for sammenligning. Leksikonsiden er å anse som en trygg kilde, så selv om det er en hypertekst, vil det ikke dukke opp spørsmål om informasjonskapsler (cookies) eller annen støy mens elevene leser. I øvre høyre hjørne går det an å nivådifferensiere teksten. Dette gir muligheter for større utfordringer om elevene er modne for det.

Vincent van Gogh – Students | Britannica Kids | Homework Help

Siste tekst i engelskforløpet er en sang. Sangen er ikke strofisk i form, men har likevel et rimmønster elever vil evne å finne og kunne kommentere. Sangen har bildebruk som peker mot konkrete, gjenkjennelige motiver fra van Goghs kunst og referanser til livet hans som elevene nå vil kunne huske.

Sangen: Don McLean – Vincent ( Starry, Starry Night) With Lyrics – YouTube

Engelskfaget har over tid stått overfor nye og større utfordringer. Ofte har elevene et bredt vokabular muntlig på grunn av den økte eksponeringen for språket, samtidig som avviket til kompetansenivået deres i skriftlig engelsk bare vokser. På godt og vondt skriver elevene i dag med digitale hjelpemidler, som selvsagt er et speilbilde av samfunnet vårt, men som i sin tur gjør vekstpunktene de har, mindre synlige for dem. Inntoget av ulike KI-tjenester, også innebygget i elevenes programvare på skolen, som «redaktør»-funksjonen i Word, gir heller ikke elevene trening i å jobbe med egen språkkompetanse. Språkvasken er nå bare ett klikk unna.

En velkjent metode for å øke den skriftlige kompetansen er å lese på målspråket. Lesingen, og spesielt da av skjønnlitteratur, har en stabilt lav status blant mange unge i norske skoler. På nasjonalt nivå ser man lesekampanjer, lesekonkurranser og at også regjeringen retter søkelyset mot lesing gjennom Sammen for lesing – Leselyststrategien 2024–2030.

Ordet «leselyst» er et krevende ord å forholde seg til i skolen. Leselyst må komme innenfra, en skal velge å lese og gjerne da oppleve at lesingen var nyttig, underholdende og noe en gjerne gjør igjen. Akkurat som idretten snakker om antall touch en må ha for å bli god, gjelder dette også lesingen – jo flere møter med tekst, jo mer du leser – dess sterkere leser blir du, og dess bedre lesekondis får du.

Leseforsker Astrid Roe omtaler norske barns lesevaner i artikkelen «Om å knekke leselystkoden» og sier at selv om mange barn nå sikkert leser på mobilen, «blir ofte [lesingen] fragmentarisk, og det er usikkert hva slags lesetrening det gir» (Roe i Kverndokken, 2023, s. 119). I LISA-studien (Linking Instruction and Student Achievement), utført av Kirsti Klette, Marte Blikstad-Balas og Astrid Roe, var en av observasjonene at arbeidet med tekster i klasserommet, være seg skjønnlitteratur eller sakprosa, ofte dreide seg om det formelle ved teksten, som å være på jakt etter virkemidler eller struktur. Gjennom det, argumenterer forskerne, kan søkelyset på selve innholdet i tekstene og leseopplevelsen i seg selv komme i bakgrunnen (Roe i Kverndokken, 2023, s. 128).

Et ønske med dette leseløpet, både det rene engelskforløpet og det tverrfaglige, er å bidra til å bøte på dette ved å nettopp kunne være konsentrert om leseopplevelsen og hva man lærer om kunstneren. Elevene leser og jobber med mange ulike sjangre, men både arbeidet med selve primærtekstene de benytter, og produktet de skal lage til slutt, er sentrert om å forstå tekstenes innhold og ikke nødvendigvis se på sjangertrekk, språkstil eller form. Gjennom at de får jobbe kreativt med tekstene de har lest, er et mål at lesingen skal bli mer lystbetont.

I forløpet blir elevene utfordret ved at de skal anvende lest materiale i kreative multimodale produkter. Det leste materialet består av ulike teksttyper, både i engelskforløpet og også i det tverrfaglige. En av innsiktene som ligger til grunn for dette forløpet i engelsk, er at får du muligheten til å lese tekst i ulike modi, fra ulike sjangre og ikke alltid opplever at etterarbeidet etter lesingen er å skrive en lengre tekst – så blir opplevelsen av lesingen mer givende. Dagrun Skjelbred snakker om viktigheten av utformingen av oppgavene som elevene får i skolesammenheng, og hvordan disse er «navigeringspunkter som skal hjelpe elevene til å forstå hva som er sentral kunnskap i et fag» (Skjelbred, 2019, s. 107). Et mål med forløpet er derfor å tilby elevene kreative, men likevel målrettede oppgaver som viser læreren den opparbeidede kompetansen til elevene. Om lesingen blir mer lystbetont, vil det forhåpentligvis føre til mer lesing og derfor bedre skrivere, sterkere lesere og bedre rustede ungdommer.

I engelskfaget, som i alle andre fag, er det en tydelig tekstkultur og spesifikke sjangre det forventes at elevene både mestrer å skrive og lese. Følgelig verken kan eller skal man unngå å øve seg på å skrive de tyngre faglige tekstene. Likevel bør ikke skriveoppgavene ha en form der de oppleves som så krevende at de tar fra elevene leselysten og motivasjonen til å gjøre det forarbeidet som trengs. Men, når lesing skal være hovedmålet for aktiviteten, kan det å bruke kreativt arbeid til å dokumentere lesekompetansen stimulere elevene til å skaffe seg kunnskap gjennom lesing og være en ekstra pådriver for lesingen. 

Kilder

11/12 kompetansemål er representert i forløpet

• bruke varierte strategier i språklæring, tekstskaping og kommunikasjon
• bruke ulike digitale ressurser og andre hjelpemidler i språklæring, tekstskaping og samhandling
• bruke sentrale mønstre for uttale i kommunikasjon
• uttrykke seg med flyt og sammenheng med et variert ordforråd og idiomatiske uttrykk tilpasset formål, mottaker og situasjon
• stille spørsmål og følge opp innspill i samtaler om ulike emner tilpasset ulike formål, mottakere og situasjoner
• følge regler for rettskriving, ordbøyning, setningsstruktur og tekststruktur
• lese, diskutere og videreformidle innhold fra ulike typer tekster, inkludert selvvalgte tekster
• lese, tolkeog reflektere over engelskspråklig skjønnlitteratur, inkludert ungdomslitteratur
• lese sakprosatekster og vurderehvor pålitelige kildene er
• bruke kilder på en kritisk og etterrettelig måte
• skrive formelle og uformelle tekster, inkludert sammensatte, med struktur og sammenheng som beskriver, forteller og reflekterer tilpasset formål, mottaker og situasjon

Last ned Word-dokument

Last ned PDF

Last ned Word-dokument

Last ned PDF

1 På hvilken måte legger det tverrfaglige opplegget opp til at elevene kan oppleve å mestre lesing av mer avanserte sakprosatekster om van Gogh?

2 Læreplanen har tydelige forventninger om at du skal vurdere elevenes språkutvikling, deres vokabular og situasjonstilpassede språkbruk både muntlig og skriftlig. På hvilken måte legger ulik didaktikk og produkt du etterspør til rette for nettopp dette?

3 Samhandling er en viktig del av språklæring. Reflekter over hvordan man kan legge til rette for god differensiert undervisning for elever i gruppearbeid (og tverrfaglighet).

Elevstemmen
Elevene uttalte at det var enklere å lese og forstå sakprosatekster på målspråket når de hadde forkunnskaper om temaet. Forsto de ikke alle ordene eller begrepene, greide de likevel å forstå hva teksten omtalte, ut fra konteksten. Videre uttrykte flere at det å jobbe med ett tema over tid, men ha ulike innfallsvinkler til det kjentes roligere og ryddigere, samtidig som de hadde et inntrykk av å gjøre mye forskjellig. I tillegg, som en sa, « [did it] help that he [altså van Gogh] was a bit crazy». Å anvende faktakunnskap fra synsvinkelen til en karakter, altså å late som en var en annen enn seg selv, gjorde det også enklere for mange å benytte målspråket muntlig.

Lærerstemmen
Engelsklæreren var positiv til å jobbe med ulike tekstsjangre i undervisningen og også ta med autentiske sakprosatekster. Det at elevene hadde lest om van Gogh på førstespråket sitt fra før og slik lettere kunne dekode fagtekstene på målspråket, ga også en god effekt. Elevene hennes var vant med aktiv bruk av målspråket i timene, og selv snakket hun også konsekvent på engelsk med dem. Dette ga elevene et godt utgangspunkt for samhandling både skriftlig og muntlig.

Å få innsikt i elevenes kompetanse, hva de har forstått gjennom blant annet lesing, kreative øvelser som å skrive og snakke mens de spilte ulike rollefigurer, og til slutt lage multimodale produkter var didaktiske metoder læreren ønsket å utforske og benytte. De mindre oppgavene og oppdragene rommet alle mange muligheter til spore forståelse og trene engelsk.

Læreren sa samtidig at det bør settes av mer tid til både oppvarmingsøvelser og de muntlige og skriftlige aktivitetene i hoveddelene av de to første timene. Det var også rom for å være i disse aktivitetene betydelig lenger og koble på flere ferdighetsmål, for eksempel. Det var tilstrekkelig med 60 minutter på det multimodale produktet elevene laget til slutt i denne gjennomføringen, men også dette kan man jo velge å utvide.

Forskerstemmen
For å oppøve ytterligere kompetanse i språk er det avgjørende å bruke språket. Elever skal helst snakke selv, lytte, respondere, skrive og lese så mye som mulig. I dette forløpet er engelsk en del av et tverrfaglig opplegg, og derfor baserer den engelskfaglige delen seg på nye teksttyper som ikke er dekket i samfunnsfags- og norskdelen.

Man kan selvsagt også i engelsk benytte en grafisk roman om van Gogh, intertekstuelle eller adapterte van Gogh-malerier, installasjoner og småøvelser. Å adaptere norskforløpet til engelsk, for eksempel, vil også fungere godt. En skriveøvelse som «tingenes fortelling» vil oppleves ufarlig, leken og til dels fri for sjangerkrav. Dette kan gjøre at elevene utforsker språket mer og på den måten oppøver vokabularet sitt. Forståelsen og tolkningen deres av bildet, hvilke verbaltekster de har lest om kunstneren, vil uansett komme fram underveis i arbeidet deres.

Det sagt, å lese og skrive sakprosa på engelsk er viktig for norske elever. De vil møte mer og mer sakprosa i skolen, i utdanningen og i nyhetsverdenen rundt seg og bør, både som medborgere, for å mestre livet og ta del i demokratiet, ha gode engelskferdigheter.

Siden norsk ungdom leser færre skjønnlitterære tekster, færre redaksjonsgjennomarbeidede nyheter og tekster med avansert register, blir det enda viktigere at skolen tar disse tekstene inn i klasserommet. At elevene da mestret å ta med seg den nye faktakunnskapen inn i muntlige dialoger og reflektere over den i egne oppdrag avslutningsvis i utprøvingen av forløpet, var spennende å observere.

• Listening: Artists in a Nutshell – Vincent van Gogh – BBC Sounds
• Listening: Vincent van Gogh – BBC Sounds (Not the complete file! Approx 10 min.)
• Reading: Biography of Vincent van Gogh
• Reading: Vincent van Gogh – Van Gogh Museum
• Reading: Vincent van Gogh – Post-Impressionist, Paintings, Artwork | Britannica
• CRAAP-test (Credible, Relevant, Authority, Accuracy, and Purpose. The CRAAP Test – Evaluating Sources – Research Guides at Benedictine University Library

Tilsvarende hele teamet i det tverrfaglige løpet.