Rigel – Urettens ekko av Ida Larmo (Strand forlag, 2022) er en beretning om norgeshistoriens største skipskatastrofe. Tegneserieromanen er lagt til Helgelandskysten i Nord-Norge høsten 1944. Et britisk bombefly angriper og senker båten «M/S Rigel», som er et frakteskip som rommer 2500 krigsfanger. Blant dem kjemper to unge menn – russiske Julian Oresjkin og norske Asbjørn Schultz – for livet.

Tegneserieromanen er først og fremst en sakprosatekst som bygger på mange og ulike kilder: muntlige, for eksempel samtaler med Julians barn, fangekort, skipstegning, plakater, brev, notiser og bilder. Samtidig fins det eksempler på partier der fortelleren har diktet friere, som i snakkebobler og skildringer. I boka er det som er fiksjon, markert visuelt med versaler istedenfor små bokstaver og har en annen fargepalett enn det dokumentariske stoffet. Boka formidler både livshistorien til de to fangene og historien om «M/S Rigel», som hittil har vært ukjent for mange. Forfatteren har gjennom å veksle mellom å støtte seg til kilder, gjenfortelle minner og dikte opp skapt et fortellingsunivers fra krigen, der noen kilder er mer sentrale og troverdige enn andre når denne romanen skal leses med et kritisk blikk.

Å lese og dokumentere eget liv

Dette leseløpet er laget for at elever skal arbeide med å skille faktiske begivenheter fra oppdiktede begivenheter i tekster. Det handler om å kunne lese kritisk. I empiriske undersøkelser som kartlegger norske elevers kompetanse i kritisk lesing, har man undersøkt elevenes evne til å vurdere ulike teksters troverdighet (Weyergang & Frønes, 2020, s. 175). Det er funn som tyder på at elever får mangelfull opplæring i kritisk lesing av digitale tekster i norsk skole (Weyergang & Magnusson, 2020). Det antar vi også gjelder papirbaserte tekster. Studier viser i alle fall at elever i videregående skole vurderer tekstenes framstillinger som objektive (Blikstad-Balas & Foldvik, 2017). I dette leseløpet må elevene skille ulike typer kilder fra hverandre, vurdere dem, men også skille det faktiske fra det oppdiktede.

I læreplanen i norsk er «kritisk tilnærming til tekst» et eget kjerneelement, og «elevene skal kunne reflektere kritisk over hva slags påvirkningskraft og troverdighet tekster har» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Etter 10. trinn skal elevene «kunne bruke kilder på en kritisk måte […]» (NOR01‑06). Tekstene, som skal leses kritisk, kan være både skjønnlitterære og sakpregede.

Tegneserien Rigel – Urettens ekko er kategorisert av forlaget som sakprosa(tegneserie). Den handler om en sak: Britiske bombefly senket «M/S Rigel» utenfor Helgelandskysten i 1944. På omslagssiden er hendelsen kalt «[n]orgeshistoriens største skipskatastrofe». Samtidig som det er en faktisk hendelse, bredt dokumentert i ulike kilder, fins det tekstpartier, særlig dialoger og monologer, der fortelleren «har diktet friere» (Larmo, 2022, s. 221). Noe tekst og noen bilder er basert på gjenfortellinger og andre personers minner fra krigen: «Enkelte steder har jeg lånt andre overlevende krigsfangers skildringer og flettet dem inn som Julians [hovedpersonens] opplevelser […]» (op. cit.). Slik blir andres krigsminner en del av hovedpersonenes livsfortellinger. Når elevene arbeider med dette forløpet, blir det derfor et mål for dem å avdekke hva som er fakta, og hva som er fiksjon. Leseløpet gir dem oppgaver knyttet til kilders troverdighet – både de skriftlige, muntlige og visuelle – der de skal studere og vurdere minner som er skrevet inn i boka, fra tiden før, under og etter krigen.

I Rigel er minner sentrale på flere måter: Det er individuelle minner, personlige erfaringer, for eksempel hovedpersonen Julians fortellinger fra egen barndom (s. 15 i Rigel). Det fins kollektive minner, som representerer en kulturs felles hukommelse, som fangeleirer i Nord-Norge under krigen (s. 28 i Rigel). Det er eksempler på etterminner, som kan forklares som «minner som beveget seg fra den generasjonen som har opplevd krigen på kroppen, til den[s] etterkommere» (Langås, 2023, s. 21). I Rigel oppsøker Ida Larmo (bokas forfatter) Trond Carlsen, en historiker fra forrige generasjon, for å høre ham fortelle om skipskatastrofen. De muntlige og skriftlige fortellingene hans blir sentrale kilder. Videre fins det proteseminner, som er kollektive minner, som handler om å skape identitet og tilhørighet på tvers av grupper og allianser (Landsberg, 2004). Slike minner er ikke autentiske eller naturlige, men skapt av medierte opplevelser, for eksempel gjennom å se en film eller besøke et museum. Et slikt proteseminne kommer til uttrykk da Ida Larmo besøker et bibliotek i bokas opptakt. Der leser hun romanen Hvitt hav av Roy Jacobsen, som er lagt til samme sted og samme tid. Boka tar plass i henne, og hun skriver den faktiske historien – inspirert av Jacobsens fiktive univers.

Samlet fins det ulike former for minner, og det kan være vanskelig å vurdere sannhelstgehalten i dem. Litterære minner benyttes i litteraturen som en kollektiv hukommelse for å bevare fortiden i framtiden (Langås, 2023, s. 11). Nettopp derfor er det fint å kople kritisk lesing og minneteori og få elevene til å vurdere hva de tror på eller ikke i de ulike historiene som presenteres i Rigel.

Det er flere historier i Rigel. Først og fremst er det livsfortellingene til russiske «Julian» og norske «Asbjørn». Det er også historien om krigsskipsforliset og rammefortellingen der fortelleren introduserer seg og ideen bak boka. Selv om boka bør leses som en helhet, åpner en slik komposisjon for at man kan velge ut tekstpartier og differensiere leselengden i en klasse. Siden teksten tar for seg livshistorier, legger det til rette for å kople eget liv til figurene i teksten, som å gå inn i hvilke sentrale hendelser det er som har skjedd i ens eget liv, i nærmiljøet, i Norge og i verden. Hvis elevene hadde vært langt unna egen familie og eget land – hva ville de savnet mest? Hvilke positive minner kan de mane fram? Nettopp ved å kople på eget liv vil de kunne tematisere hvordan minnene deres enten er klare, tilslørte, glemte, uviktige eller viktige, og tydeliggjøre hvordan minnene kan komplisere en kritisk lesemåte.

Se kilder

Under følger et utvalg læreplanmål i norsk og samfunnsfag som leseløpet omhandler. Leseløpet er sterkt forankret i «Kritisk tenking og etisk bevissthet» fra overordnet del av læreplanen.

Norsk etter 10. trinn

• lese skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske
  og andre språk, og reflektere over tekstenes formål, innhold, sjangertrekk og virkemidler

• sammenligne og tolke romaner, noveller, lyrikk og andre tekster ut fra historisk kontekst og egen samtid

• utforske og reflektere over hvordan tekster framstiller unges livssituasjon

• bruke kilder på en kritisk måte, markere sitater og vise til kilder på en etterrettelig måte i egne tekster

Samfunnsfag etter 10. trinn

• vurdere på hvilke måter ulike kilder gir informasjon om et samfunnsfaglig tema,
  og reflektere over hvordan algoritmer, ensrettede kilder eller mangel på kilder kan prege forståelsen vår

• gjøre rede for årsaker til og konsekvenser av sentrale historiske og nåtidige konflikter
  og reflektere over om endringer av noen forutsetninger kunne ha hindret konfliktene

• drøfte hvordan framstillinger av fortiden, hendelser og grupper har påvirket og påvirker folks holdninger og handlinger

Overordnet del: Kritisk tenkning og etisk bevissthet

Opplæringen skal gi elevene en forståelse av kritisk og vitenskapelig tenkning. Kritisk og vitenskapelig tenkning innebærer å bruke fornuften på en undersøkende og systematisk måte i møte med konkrete praktiske utfordringer, fenomener, ytringer og kunnskapsformer. Opplæringen skal skape en forståelse av at metodene for å undersøke virkeligheten må tilpasses det vi ønsker å studere, og at valg av metode påvirker det vi ser.

Last ned Word-dokument

Se Word-dokument

I dette forløpet arbeider vi med elevers kritiske lesekompetanse fordi det viser seg at elevene trenger trening både i hvordan kilder kan leses og sammenstilles. Særlig utfordrende kan det være å lese sakprosatekster med narrative innslag, som Rigel har.

Før lesing – tid og minner
I førlesingsfasen er det særlig søkelys på tid og minner. I anslaget blir elevene ført inn i den tiden boka utspiller seg. Gjennom en installasjon ser elevene krigsbilder og hører lyden av bombefly og russisk folkemusikk. På gulvet fins det en ordsti med sitater fra boka. Deretter skal elevene tenke tilbake på et godt minne fra et tidspunkt i eget liv. Hvorfor er det et godt minne? Fra hvilket tidspunkt i livet er det hentet fram? Er det et falmet eller krystallklart minne? Er minnet sannferdig?

Under lesing – lese og gjenfortelle hovedpersonenes livshistorier
Hoveddelen av forløpet er forankret i høytlesing av tegneserien. Underveis veksler forløpet systematisk mellom høytlesing og lesestopp. I lesestoppene skal elevene først studere tegneserieromanen, som henger laminert på klasseromsveggen. De skal lete etter informasjon om hovedpersonene. Deretter skal de skrive Julian og Asbjørn sine livsfortellinger. Hva vet vi om dem før, under og etter krigen? Hva vet vi om den tiden og de stedene de befant seg på? Skriveoppgavene er tekstinterne og tar utgangspunkt i oppslag fra boka. Elevene låner ord og uttrykk.

Etter lesing – arbeid med kilder og egne livsfortellinger
Etter at boka er nærlest, konsentreres arbeidet om kilder. Elevene skal studere kildene i Rigel for å se hva disse kan dokumentere, og det gjør de ved å arbeide med kildene bak oppslagene. Målene for arbeidet er å finne ut: Hva får vi nå vite om hovedpersoner, tid og sted? Hva er sikker informasjon? Hva er ikke dokumentert?

Parallelt finner elevene kilder til eget liv, som bilder, muntlige fortellinger, avisutklipp, meldinger til skolen, lydmeldinger mv. De lager en tidslinje over eget liv som de dokumenterer med slike kilder.

Aktivitetene i leseløpet veksler mellom personlige og mer allmenne livsfortellinger, sistnevnte personifisert gjennom Julian og Asbjørn. På hvilken måte skiller personlige minner seg fra kollektive minner? Leseløpet avsluttes med et lengre skriveoppdrag der elevene enten fordyper seg i livsfortellinger eller begrunner med utgangspunkt i kilder hvorfor MS «Rigel»s forlis er en viktig historisk hendelse.

Elever:
Jeg kan ganske mye om andre verdenskrig, men denne historien kjente jeg ikke til. Det er litt vilt. Jeg likte å lese om «M/S Rigel» og om Julian spesielt. Vi gjorde mange ulike oppgaver som gjorde at jeg måtte lese flere tegnserieruter mange ganger, og jeg glemmer ikke denne boka med [det] første.

Lærerstemme:
Dette forløpet ble jeg engasjert i. Jeg brukte mye tid på å laminere sider og forberede dette – så mye at jeg nok bør lese denne boka igjen. Heldigvis likte elevene boka godt, og det var mange som ble bergtatt av historien.

Forskerstemme: 
Forfatteren Kjartan Fløgstad har sagt en gang at «minner er ein usikker historikar» (Fløgstad i Langås, 2023, s. 11). Det synes jeg ble veldig tydelig i dette leseløpet, er at minner er mye forskjellig. De kan for eksempel være lite etterrettelige, de kan være private, kollektive, traumatiske, glade … Å bruke minner som litterær inngang var en fin lesemåte til denne boka fordi det var så sentralt, men også fordi det ga elevene nye innganger til å forstå teksten.

Denne boka har et vell av ulike kilder, og i et senere forløp ligger det et potensial i å utnytte kildene i større grad. Hvilken dokumentasjon er brukt? Hva kan ulike kilder forklare?

Store norske leksikon om «M/S Rigel»: M/S Rigel – Store norske leksikon

Store norske leksikon om Ida Larmo: Ida Larmo – Store norske leksikon

Avisartikkel om «M/S Rigel»: 2500 døde i Norges største skipskatastrofe – fortsatt en gåte hvorfor britene angrep – NRK Nordland

Anmeldelse: De utelattes fortelling – Anmeldelser – Empirix