Leseløp 20: Å lese multiple tekster om van Gogh i flere fag

De spesifikke tekstene som legges opp i dette forløpet, omtales i detalj i de ulike fagenes forløp. Tekstene elevene skal arbeide med, er både multimodale og varierte skriftlige sjangre som dagboktekster, brev og sakprosa. Siden elevene gradvis føres inn i van Goghs liv, vil kunnskapen deres idet de møter de tyngre sakprosatekstene, være ganske god. Målet er at møtet med disse tekstene da blir mindre krevende, og at elevene får en positiv leseopplevelse. Fordi forløpene i norsk og samfunnskunnskap ikke inneholder sakprosa, er det naturlig at engelskfaget fokuserer primært på dette. Om man velger å jobbe med ett av fagene eller to, vil det være naturlig å endre på hvilke fag som har hvilke sjangre, for å oppnå samme gevinst.

Kompetansemål
Her hentes ønskede kompetansemål fra de fagene man har tenkt å arbeide med. Se fagenes spesifikke forløp for forslag.

Se begrunnelse for hvert forløp på de enkelte tidslinjene

Tverrfaglig tema
Livsmestring og folkehelse

Ved å studere menneskers liv, lære om utfordringer de møter, bli kjent med familiehistorier og tiden tekster ble skapt i, får man et naturlig søkelys på livsmestring og folkehelse. Gjennom å studere kunstneres liv forstår elevene at man kan være svært dyktig til noe, oppleve mestring, men likevel være ensom og ha det vondt. Dette står, blant annet, i en kontrast til det imagestyrte, redigerte og vellykkede livet de blant annet selv publiserer, og ser at andre publiserer, i sosiale medier.

Hos Udir leser man at aktuelle områder å jobbe tverrfaglig med innenfor livsmestring og folkehelse er

[…] fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, og forbruk og personlig økonomi. Verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner hører også hjemme under dette temaet (Kunnskapsdepartementet, 2020, kapittel 2.5.1)

Det tverrfaglige forløpet i norsk, samfunnsfag og engelsk treffer mange av disse grunntankene. Livet til Vincent van Gogh tar elevene med inn i tematikk som, blant annet, psykisk helse, levevaner, rusmidler, personlig økonomi, verdivalg, mening med livet, medmenneskelige relasjoner og ikke minst å kunne håndtere tanker og følelser.

I LISA-studien (Linking Instruction and Student Achievement) utført av Kirsti Klette, Marte Blikstad-Balas og Astrid Roe var en av observasjonene at arbeidet med tekster i klasserommet, skjønnlitteratur eller sakprosa ofte dreide seg om det formelle ved teksten som jakt på virkemidler eller struktur. Gjennom det, argumenterer forskerne, kan søkelyset på selve innholdet i tekstene og leseopplevelsen i seg selv komme i bakgrunnen. (Roe i Kverndokken, 2023, s.128) Et ønske med dette leseløpet er nettopp å sette søkelys på leseopplevelsen og hva man lærer om kunstneren. Elevene leser og jobber med mange ulike sjangre, men både arbeidet med selve primærtekstene de benytter, og produktet de skal lage til slutt, vil sentrere seg rundt forståelse av tekstenes innhold og ikke nødvendigvis sjangertrekk, språkstil eller form. Gjennom å få jobbe kreativt med tekster man har lest, er et mål at lesingen skal bli mer lystbetont.

I forskning anbefales det flere strategier som kan bidra til at elevene blir bedre til å lese multippelt. Elevene bør blant annet øve på å samle innhold fra ulike kilder, identifisere motstridende informasjon og trekke slutninger. De skal bli kritiske lesere og trenger metoder for å stille de riktige spørsmålene og finne ut om de kan stole på tekstene de leser, eller ikke. Som hjelp for å gjøre de gode vurderingene underveis i lesingen anbefales det at elevene tar i bruk både interne og eksterne ressurser (Rouet & Britt, 2011). Det tverrfaglige forløpet tar mål av seg å presentere elevene for ulike ressurser de kan benytte når de skal skape produkt basert på ulike kilder om van Goghs liv. Forløpet inkluderer også estetisk leseundervisning som dreier seg om å bruke egne erfaringer, følelser og kunnskaper i møte med teksten. Framfor å jobbe primært skriftlig med tekst får elevene øve seg på å bruke kilder til å se for seg og iscenesette ulike fiktive roller både gjennom rettssak, kafédialoger og podkast. Slike estetiske innganger er inspirert av estetisk lesedidaktikk (Fredwall, Moseid & Slettan, 2022).

Hele det tverrfaglige forløpet ønsker å vekke interesse for å lære om kunstneren. Fagstoffet skaffer elevene seg gjennom et utall metoder som sammen gir dem dybdekompetanse. Forløpets didaktikk er selvsagt overførbar til ikke bare andre kunstnere, men også relevante tema i skolen.

Kilder

1. På hvilken måte legges det til rette for tverrfaglighet samtidig som hvert fag får sin plass og sine kompetansemål representert i dette forløpet? 

2. Et hvert arbeid i ungdomsskolen, eller videregående, trenger ikke vurderes formelt, heller ikke arbeid man bruker lengre tid på som dette. Men, hvordan kan man sørge for at dette og andre tverrfaglige forløp kan gi relevant innsikt i den enkelte elevs kompetanse og på den måten gi vurderingsgrunnlag?

3. Tverrfaglighet er ofte ønsket, men sjelden gjennomført. Hvilke utfordringer ser du for deg kan oppstå når man skal komponere tverrfaglige forløp sammen med kolleger? (f.eks. tid, mål for perioden, mv.)

4. Forsøk å lage en generisk milepælsplan for tverrfaglig samarbeid for kolleger og tverrfaglige forløp i skolen.

Siste økt:

Refleksjon:

Tilsvarende forløp i norsk og samfunnsfag om van Gogh.