Gyrðir Elíassons novelle «Kjøkkenhagen» er fra novellesamlingen Mellom trærne (2011), som Elíasson vant Nordisk råds litteraturpris for. Novellen er på drøyt tre boksider og har en voksen førstepersonsforteller som ser tilbake på en episode fra han var fem år. Da er han på besøk hos besteforeldrene sine, og bestemoren faller om i kjøkkenhagen. Novellen tematiserer hvordan man kan bearbeide et barndomsminne, men også barndom i seg selv, og hvordan man kan se tilbake på dette som eldre.

Helene Imislunds novelle «Alt det en app ikke er» er publisert i novellesamlingen Alle tings kjerne (2020). Novellen er på bare drøyt to boksider og har en førstepersonsforteller som jobber i en billettluke. Nesten ingen kommer for å kjøpe billetter, for alle bruker heller en app. Jeg-et venter på kunder for å kunne være til nytte. Novellen tematiserer ensomhet, og hvordan teknologiske fremskritt kan oppleves som tap av menneskelig kontakt.

Novellene er først og fremst valgt fordi de er gode, men også fordi de er så korte at de kan leses i én økt. Det står mye interessant både på og mellom linjene i begge novellene. Til tross for ulike motiver har novellene flere fellestrekk. Det er to samtidsnoveller med førstepersonsforteller og en eksistensiell tematikk (hva vil det si å være menneske?). I tillegg tematiseres tid som et eksistensielt grunnvilkår, og tid fungerer som strukturerende element i begge novellene.

Tekstene forløpet tar for seg
Gyrðir Elíassons «Kjøkkenhagen» fra Mellom trærne (2011)
Helene Imislunds «Alt det en app ikke er» fra Alle tings kjerne (2020)

Dette leseløpet tar utgangspunkt i at noveller er kunst, og at elever skal få erfare at vi kan lese noveller som en litterær tekst uten å tenke for mye på om teksten har bestemte kjennetegn. Noveller kan som regel leses uten pause, og blir derfor mye brukt som utgangspunkt for analyse og som modell for elevenes egen skriving. LISA-studien bekrefter dette bildet: I klasserommet leses noveller først og fremst for å lære om sjangertrekk (Blikstad-Balas & Roe, 2020). Dette minsker i sin tur elevenes mulighet til å oppleve litteraturen som kunst og hvilke erfaringer vi kan gjøre oss når vi leser fiksjon. Målet for dette leseløpet er slik å lære elever om noveller for å oppleve og forstå litterær kunst.

Noveller omhandler eksistensielle øyeblikk og erfaringer i ens liv, og er fortellinger som er verdt å fortelle. Vi tar utgangspunkt i at kunstens mål er desautomatisering og underliggjøring (Skjlovskij, 1991), når vi leser novellene.

Novellens form (gjerne enstrenget handling og tydelig struktur preget av konsentrasjon og intensitet) og innhold (gjerne vanlige mennesker i hverdagslige situasjoner) (Bjørkøy, 2023) gjør novellesjangeren særlig egnet for at elever skal kunne undersøke hva den konkrete teksten forteller, hvordan den gjør det, og i fellesskap drøfte hvorfor vi skal lese den. Et sentralt spørsmål for disse novellene er: Hvorfor er disse fortellingene verdt å fortelle?

Vi har valgt oss noen nedslagsfelt som kan bidra til å reflektere over teksten. Det ene dreier seg om å peke på ord eller steder i teksten der man ikke forstår, synes teksten er underlig eller at noe er usagt. Her kan man jo trekke forbindelser til Wolfgang Iser og tekstens tomme plasser (Iser, 1981). Det andre nedslagsfeltet handler om å døpe om teksten, det vil si gi den en ny tittel som kan vise elevenes lesemåte og tolkningskompetanse. Det tredje nedslagsfeltet tar for seg det å arbeide med tid. Med tid viser vi til både reell og fiktiv tid. I klasserommet kan tiden forstås som tidsintervaller knyttet til hvor lang tid vi bruker på en aktivitet, om vi endrer rytme i timen og aktiviteter gjentas, som i dette forløpet. Den fiktive tiden kan hoppe fram og tilbake, fryses, utvides eller komprimeres. I begge disse novellene står tid sentralt: Tiden endres, og noe blir borte, hovedpersonene venter, og tiden blir lang, og øyeblikk utvides, noe gjentas, og noe eller noen dør, og tiden stopper opp.

Forløpet legger opp til at elevene blir oppfordret til å nærlese novellene og reflektere omkring hva novellene forteller, og hvordan de gjør det. Gjennom åpne spørsmål til tekstene får elevene erfare at det ikke finnes fasitsvar, men at novellene er flertydige og tvetydige, og at lesing innebærer meddiktning og tolkningskompetanse. Det er en målsetting at elevene skal lære å stå i tekstenes underliggjøring, det vil si å ikke avvise det de ikke forstår, men å investere noe av seg selv i lesingen for å la verket berøre og gi estetiske erfaringer. Gjennom forløpet inviteres elevene til å oppleve hvordan kunst kan skape et refleksjonsrom.

Se kilder

Under følger et utvalg læreplanmål i norsk som leseløpet omhandler. Leseløpet berører også kjerneelementet «tekst i kontekst», det tverrfaglige temaet «folkehelse og livsmestring», og danning i overordnet del.

Norsk etter 10. trinn:
• lese skjønnlitteratur (og sakprosa) på bokmål (og nynorsk) og i oversettelse fra samiske og andre språk og reflektere over tekstenes formål, innhold, sjangertrekk og virkemidler
• beskrive og reflektere over egen bruk av lesestrategier i lesing av skjønnlitteratur og sakprosa
• gjenkjenne og bruke språklige virkemidler (og retoriske appellformer)
• bruke fagspråk og argumentere saklig i diskusjoner, samtaler, muntlige presentasjoner og skriftlige framstillinger om norskfaglige og tverrfaglige temaer

Grunnleggende ferdigheter:
• Å kunne lese i norsk innebærer å lese både på papir og digitalt. Det innebærer å kunne lese og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa […].
• Muntlige ferdigheter i norsk er å kunne samhandle med andre gjennom å lytte, fortelle og samtale. Det innebærer å bruke retoriske ferdigheter og å uttrykke seg hensiktsmessig i ulike spontane og forberedte kommunikasjonssituasjoner […].

Tekst i kontekst:
Elevene skal lese tekster for å oppleve, bli engasjert, undre seg, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser. Norskfaget bygger på et utvidet tekstbegrep. Dette innebærer at elevene skal lese og oppleve tekster som kombinerer ulike uttrykksformer. De skal utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, på svensk og dansk og i oversatte tekster fra samiske og andre språk. Tekstene skal knyttes både til kulturhistorisk kontekst og til elevenes egen samtid.

Folkehelse og livsmestring:
I norsk handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å utvikle elevenes evne til å uttrykke seg skriftlig og muntlig. Dette gir elevene grunnlag for å kunne gi uttrykk for egne følelser, tanker og erfaringer, noe som er viktig for å håndtere relasjoner og delta i et sosialt fellesskap. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa kan både bekrefte og utfordre elevenes selvbilde og dermed bidra til deres identitetsutvikling og livsmestring.

Overordnet del, punkt 2:
Opplæringen skal danne hele mennesket og gi hver og en mulighet til å utvikle sine evner. Danning skjer når elevene får kunnskap om og innsikt i natur og miljø, språk og historie, samfunn og arbeidsliv, kunst og kultur og religion og livssyn.

Leseløp: Å lese noveller som kunst
Mål: Se forslag til mål på nettsiden

Last ned word-dokument

Last ned Word-dokument

Refleksjonsoppgaver

1. Gi eksempler på noveller dere har brukt/bruker. Hvilke grunner er det til at akkurat disse undervises i?
2. Hva er det vanskeligste for elevene å gripe når de skal tolke noveller?
3. Når elevene selv skriver noveller – hva er det elevgruppa ofte får til, og hva er det de må trene mer på?
4. Hvilke eksempler har dere på undervisning i «tid» eller «underliggjøring» (når dere underviser i skjønnlitterære tekster)?
5. Hva i dette leseløpet likte du best, og hvorfor?
6. Hvilken plass har novellen i læremidler, i undervisningen deres eller på prøver/eksamener?

Forløpet er komponert som to tilnærmet like tidslinjer som handler om å lese noveller som kunst. De ender opp i en avslutning, som forener forløpene og tekstene, der elevene sammenlikner novellene.

Tid
Fysisk tid eller undervisningstid handler om «hvordan læreren fordeler og bruker undervisningstiden, og hvordan tiden oppleves og erfares av elevene» (Bakke & Lindstøl, 2023, s. 63). Det dreier seg om hvordan fysisk tid fordeles på intervaller i perioder, økter, faser og hendelser (Østern, 2014b, s. 171). I undervisningen vektlegger vi tid som en aktivitet, som elevene arbeider med. Hvordan kommer tiden til uttrykk i teksten? Hvilken tid er novellen fra? Hvor lang er den fortalte tiden? Tid er også valgt bevisst som et kompositorisk grep. Vi bruker gjentakende aktiviteter med tilsvarende lengde i begge forløpene. Vi iscenesetter fiksjonell tid ved å bruke anslag om en svunnen tid, barndom, og vi gir ut billetter som skal bli et frampek på noe som skal skje ved et senere tidspunkt.

Tempo, rytme og spesifikke aktiviteter
Vi har valgt noen spesifikke hendelser som skal støtte opp under målet med forløpet, som handler om å lese noveller som kunst. Vi har ønsket at elevene skal få tid til å reflektere, og det gjør de blant annet gjennom anslagene. Disse er flersanselige og kontrastfylte og åpner tekstene. Vi har videre valgt flere dialogiske aktiviteter der elevene skal snakke sammen i par eller i full klasse, eller aktiviteter der de skal interagere skriftlig med tekstene. Flere steder arbeider elevene med å fylle ut tekstens tomme plasser, der det er store tolkningsrom. Forløpene har en del repeterende aktiviteter, som skal bidra til arbeidsformene blir utprøvd flere ganger. Samtidig har forløpene flere brudd, som skal få elevene til å tørre å tenke nytt og flere ganger på hva som ligger mellom linjene i teksten. Bruddene bidrar til at elevene får sjansen til å undre seg. Forløpet ender i fagsamtaler som tar utgangspunkt i de enkeltstående aktivitetene.

Lærerstemmen
Om valg av noveller:
Det som er fint med disse to novellene, er at de har mange typiske novelletrekk og en lengde som fungerer godt for en ungdomsskoleklasse, og man kan klare å lage et opplegg for en time. Jeg liker også godt at det er en del som fortelles mellom linjene. Man får ikke alt servert. Man må gruble og diskutere og kanskje være litt frustrert underveis også for å finne mening.

Om å lese mellom linjene:
En god aktivitet var den oppgaven der elevene skulle fylle ut tomrom i teksten. Det var flere som uttrykte at ting underveis i novellen var vanskelig å forstå og også slutten. Ved å fylle ut tomrommene underveis fikk de flere svar på noen av spørsmålene de satt med, men også en større forståelse av hvor viktig det som står mellom linjene, er.

Om å lese noveller som kunst:
I arbeidet med disse novellene ble det en litt annen inngang enn det jeg kanskje vanligvis gjør. Det er fint og litt uvant å ikke lese og lete etter virkemidler. Det tror jeg kan være fint, for det kan skape mer nysgjerrighet for teksten og mer engasjement. Det er mindre instrumentelt. Vi undret oss over ting i teksten vi ikke forsto. 

Elevstemmen
I samtalen etter undervisningsforløpet kunne elevene sette ord på noen av de tingene de syntes var underlige i de to novellene.

Dette er noe av det som ble sagt etter utprøvingen av leseløpet:
Det jeg synes er underlig i «Kjøkkenhagen», er ordforrådet til gutten som forteller. Det er et ganske vanskelig ordforråd, og man skjønner at teksten er skrevet i ettertid fordi en femåring vil vanligvis ikke ha det ordforrådet til han som forteller. Slutten på historien var også litt underlig, for vi fikk aldri vite hvordan det gikk med bestemoren hans, og den underlige klangen i stemmen hennes fikk vi heller aldri vite hvorfor [var der]. (Jente, 14 år)

Det jeg synes er underlig i novellen «Alt det en app ikke er», er at det hopper veldig mye fram [og] tilbake i tid, liksom. Det er litt vanskelig å holde styr på om det er nåtid, fortid eller noe hun drømmer om [at] skal skje. Og ordbruken er litt vanskelig og komplisert, for eksempel at en mann kommer for å frelse henne, men vi vet ikke hva han frelser henne fra, eller han sier han skal gi henne håp eller sjanser, men sier ikke hva slags håp eller sjanse det er. (Gutt, 14 år)

Elevene forsto at en tekst ikke forteller alt, men at de er meddiktere når de ser for seg karakterene i den. En elev sa for eksempel dette:
Hovedpersonen i «Alt det en app ikke er» er ikke akkurat fortalt, men jeg ser for meg at det er en dame rundt 30 år som ikke har så store drømmer. (Gutt, 14 år)

I en samtale om de to novellene uttrykte elevene ulike oppfatninger av om dette er noveller som er gode å lese i ungdomsskolen:
Elev 1: For meg personlig, så mener jeg at de er litt for abstrakte for at jeg skal liksom skjønne dem og ordentlig like dem.
Elev 2: Jeg er litt uenig fordi jeg synes det er litt interessant og gøy å reflektere over hva som kan ha skjedd, og ja, at vi ikke får vite alt. Jeg synes det gjør at man liksom tenker litt mer over det og reflekterer over novellene, istedenfor at vi bare får svaret på alt, så tenker vi også litt gjennom det og snakker om det [i] ettertid.

Forskerstemmen
Elevene trenger å trene seg i å ta stilling til tekst, og det fungerte fint at de gjorde dette på ulike måter: skriftlig, muntlig og kroppslig. Aktiviteten der de skulle fylle ut det som står mellom linjene – helt konkret – viste seg å være vanskelig og nyttig. Det kan se ut som om elevene trenger mye trening på slike prediksjoner.

Forskningen tegner på mange måter et litt dystert bilde av muntlighetens plass i klasserommet. Mange lærere opplever at elever ikke ønsker å være muntlige i klasserommet, og elevene ber om tilrettelegging av muntlige aktiviteter. I dette forløpet arbeides det veldig systematisk med små aktiviteter som skal kulminere i en fagsamtale på slutten. Selve fagsamtalen har en veldig streng innramming med spesifikke oppgaver i et gitt tidsrom i små grupper. Hensikten og formålet med samtalen er tydelig. Elevene har også arbeidet fram et innhold å snakke om.