Læreren velger ut noen av van Goghs malerier.

Lenke til Van Gogh Museum:
• vangoghmuseum
• vangoghexpo
• amsterdamtips

Lenker til Nasjonalbiblioteket
(bøker om van Gogh som passer for barn og ungdom):

Dette leseløpet har forskning om estetisk lesing som inspirasjonskilde. Enkelt forklart dreier estetisk lesing seg om å utforske og uttrykke personlige, flersanselige og indre bilder og forestillinger som kan oppstå når elever leser (Lindstøl, 2024). Estetisk lesing blir ofte forklart som en kontrast til en mer analytisk litteraturdidaktikk, der det i større grad handler om å identifisere og gjøre greie for litterære virkemidler og forfatterens budskap (Fjørtoft, 2013; Blikstad-Balas & Roe, 2020). Til tross for at mange elever trenger å trene forestillingsmuskelen sin, har det vist seg at denne lesemåten ofte nedprioriteres i skolen (Gablelsen, Blikstad-Balas & Tengberg, 2019; Hennig, 2019, s. 59). Det å ikke få til å lese estetisk kan gå ut over lesemotivasjon (Røskeland, 2020).

Ruth Tørnby og Hilde Seierstad Stokke (2022) skriver at i estetisk leseundervisning kan det estetiske ikke utelukkende forstås ut fra egenskaper ved teksten, men er noe leseren tilfører som en aktiv deltaker. En estetisk leseundervisning handler slik om at elevene får rom og tid til å utforske og uttrykke de personlige forestillingene, tankene og ideene som oppstår i møte med teksten. Fredwall, Moseid og Slettan (2022) skriver at elevene kan uttrykke seg gjennom ulike uttrykksformer, som å tegne, skrive eller samtale.

I dette leseløpet har vi lagt vekt på uttrykksformer som innebærer ulike former for fiksjonalisering. Begrepet fiksjon kommer fra det latinske ordet fingere, som betyr «å finne på, dikte opp eller late som» (Lindstøl, 2016). Fiksjonalisere dreier seg altså om å gi form og språk til det forestilte, for eksempel gjennom å skrive, tegne eller dramatisere (Bakke & Lindstøl, 2021; Lindstøl, 2016). 

I denne norskfaglige delen av det tverrfaglige forløpetkriver og iscenesetter elevene assosiative tanker, sanselige beskrivelser og dialoger mellom mennesker, dyr, objekter og landskap som er formidlet i van Goghs bildekunst. De utforsker ulike skrivestiler og eksperimenterer med et muntlig og skriftlig språk. Hvilke estetiske uttrykksformer læreren velger å bruke i timen(e), har stor betydning for hvordan elevene utforsker maleriene og adapterer de visuelle inntrykkene til skriftlige korttekster og romlige eller kroppslige iscenesettelser. I dette tverrfaglige forløpet bidrar den norskfaglige delen til at elevene får erfaring med å sammenlikne og sammenstille multiple tekster, for eksempel kunstbilder, avisartikler og dagbøker (se det tverrfaglige leseløpet om Van Goghs liv og kunst her).

Kilder

Norsk:
• Uttrykke seg i ulike sjangre og eksperimentere med sjangre på kreative måter
• Lage sammensatte tekster og begrunne valg av uttrykksformer

Læringsmål for timen:
• Elevene skal kunne kjenne igjen, beskrive og utforske noen av van Goghs malerier.
• Elevene skal kunne skrive for få en dypere forståelse (og opplevelse) av van Goghs kunst.
• Elevene skal kunne lage sammensatte tekster som tar utgangpunkt i van Goghs malerier.
• Elevene skal kunne kople lesing av bilder til egne følelser og erfaringer.

Last ned Word-dokument

Se word-dokument

(Kommer)

Å utforske og uttrykke
Dette leseløpet handler om å utforske og uttrykke egne forestillinger og tolkninger av kunst. Leseløpet er komponert for at elevene både skal få mer personlig utbytte av bildekunst (gjennom å forestille seg og skrive i rolle) samtidig som de utforsker estetiske kvaliteter og virkemidler i van Goghs kunst. 

Å utforske gjennom å formgi
Skriveoppgavene dreier seg om å utforske figurer, som mennesker, dyr og ting. Gjennom å veksle mellom å se og skrive i rolle adapteres visuelle komposisjoner til fiksjonelle tekster. Den malte figuren utforskes gjennom å forestille seg og formgi tanker, følelser, minner, handlinger og viljer. 

Sirkulære komposisjoner: å modellere, se, skrive og reflektere
Skriveoppgavene er komponert over samme lest, læreren introduserer oppgaven og viser en modelltekst. Elevene velger et maleri, skriver i rolle (sammen eller hver for seg) for så å reflektere over hvordan regler og virkemidler virker inn på opplevelsen av maleriene. En sirkelkomposisjon skaper en forutsigbar rytme for elevene.

Fra det enkle til det mer komplekse
De første skriveoppgavene er enkle, med klar innramming i form av lærerens instruksjoner og modelltekster. Skriveoppgavene starter med å utforske innholdet (for eksempel følelser og vilje) til å i større grad vektlegge språk og stil (som gjentakelser og bruk av lydmalende ord). I den siste oppgaven er det mer opp til elevene å velge og iscenesette tekster.

Fra det konkrete til det mer abstrakte og surrealistiske
De første skriveoppgavene er knyttet til en malt figurs sanselige erfaringer. Læreren bruker en ganske stram modelltekst. I de siste dialogoppgavene prøver elevene ut et mer surrealistisk og abstrakt språk gjennom å eksperimentere med rytme og stil. I den siste skriveoppgaven går elevene vekk fra dialogformatet og skriver en assosiativ tankestrøm som bryter med lineære komposisjoner. Form og stil kan oppleves som abstrakt og svevende, som et brudd med mer hverdagslig kommunikasjon.

Estetiske virkemidler som røde tråder
Alle skriveoppgavene har en implisitt kopling til estetiske virkemidler som gjentakelser, symboler, kontraster, fargebruk, formasjoner og utsnitt mv. Fordi det er elevenes egne tolkninger og forestillinger som er i forgrunnen, blir ikke virkemidlene framhevet i oppgaveformuleringene, de er likevel viktige røde tråder gjennom hele komposisjonen. I den siste iscenesettelsen kombinerer elevene ulike estetiske virkemidler for å iscenesette maleriet.

Elevstemmen
Elevene ga uttrykk for at de ikke var vant til å se på bildekunst. De var heller ikke kjent med å skrive i rolle på skolen, selv om flere sa at det ikke var så vanskelig. En elev sa: «Jeg synes det var lett å forestille meg hvordan det er å være en løk på kjøkkenet til van Gogh.» En annen elev mente det var litt trist å være inne i van Goghs hode, «siden han var mildt sagt ganske deppa». Flere elever sa de kunne ha ønsket seg mer tid til å skrive hver oppgave, så de fikk tid til å tenke seg mer om. De ønsket også at læreren hadde valgt å ha færre oppgaver i samme økt, at det hadde vært flere pauser og mer tid til å lese tekstene høyt og reflektere.

Lærerstemmen
Lærerne var positive til å arbeide med malekunst og bilder i leseopplæringen, spesielt i forbindelse med multippel lesing. Van Goghs kunst var et godt utgangspunkt for å forestille seg figurers tanker, drømmer og fantasier. De mente at denne lese- og skrivemåten kan overføres til annen bildekunst og visuelle representasjoner, for eksempel Edvard Munch. De mente også det å skrive i roller inspirerte mange elever til å utforske språk, stil og estetiske virkemidler, noe som kan overføres til det å lese og skrive andre typer tekster. Lærerne var opptatt av at det å skrive korte oppgaver virker mer motiverende enn å skrive lange tekster, spesielt for elever som sier at de ikke liker å skrive. De ønsket å kutte noen av skriveoppgavene og heller bruke mer tid på å lese og snakke om elevenes tekster underveis i forløpet.  

Forskerstemmen
Vi opplevde at alle skriveoppgavene fungerte godt for de fleste elevene. Lærerens instruksjon og modellering var viktig for at elevene turte å bryte med kjente og vante skrivemåter. Det var tydelig at elevene ikke tenkte at det å utforske bildekunst på denne måter handlet om å lese. Vi ser at det er viktig å eksplisitt forklare at ulike typer kilder og modaliteter gir forskjellig kunnskap, opplevelser og perspektiver.  

I etterkant ser vi at selve forløpet kan ha vært for ambisiøst, at det ble litt for mange skriveoppgaver i en sammenhengende økt. Dette hang også sammen med at elevene var uvante med arbeidsformen og skriveoppgaver. Det var få elever som kjente til van Goghs kunst og liv. De var også ukjente med bildekunst som uttrykksform, og få hadde vært på et museum tidligere. 

Ressurs for å se ordentlig på bildene

Seksordsnovelle med utgangpunkt i et maleri
Seksordsnovellen og twitternovellen er eksempler på kreative skriveoppdrag der antall ord eller antall tegn er rammen som elevene må forholde seg til. Seksordsnovellen forteller en historie innenfor rammen av seks ord: «For sale: baby shoes, never worn.» Det er selvfølgelig fullt mulig å gi elevene en litt løsere ramme på f.eks. ti eller femten ord til å begynne med og redusere antall ord etter hvert som de blir vant til oppgaven. Twitternoveller forteller en historie innenfor rammene av 140 tegn: Rommet hennar lyser av sms. Ho kan telje 22 stavefeil på fem meldingar. Bodskapen er likevel klar: Verdas største idiot (14) har slått opp (Frode Grytten, lastet ned her

MULIG FRAMGANGSMÅTE:
1. Velg et maleri som utgangpunkt.
2. «Jeg kan se …» Skann bildet med øynene. Friskriv i to til tre minutter.
3. «Jeg kan høre …» Friskriv i to til tre minutter.
4. «Jeg kan lukte …» Friskriv i to til tre minutter.
5. Karakter- og innholdsbygging:
Hvem observerer den mørke gaten eller den mørke skogen?
Hva gjør personen(e) der?
Hva skjedde før bildet ble malt?
Hva skjer etterpå?
6. Til slutt kan elevene skrive en lengre tekst, for eksempel en innledning eller en fortelling, ut fra småskrivingstekstene de allerede har skrevet.

LENKER:
Twitternovelle – Nynorsksenteret
Skriving av mikrotekstar – Skrivesenteret

SEKSORDNOVELLE: 
Six Word Stories

Haikudikt med utgangpunkt i maleri

1. Haiku er en enkel og kortfattet form for poesi som oppsto i Japan. Hvert ord har en mening. Diktet sammenliknes med et øyeblikk, som et plopp i et vann, et pust, et hjerteslag. Tiden stopper opp. Diktet skal være over tre linjer.
2. Velg et landskaps- eller naturmaleri av van Gogh.
For eksempel: Maleriet «Sower at sunset»  
3. Se på bildet. Beskriv hva du ser, uten å bruke personlige pronomener. Friskriv i to til tre minutter. Frossen åker. Mann som går. Soloppgang. Morgen. Is. Knas.
4. Bruk ord som uttrykker hvilken årstid det er. Skriv i nåtid. Du skal helst bruke ord som får leseren til å forstå hvilken årstid det er. Bruk kigo (ord som gjelder for de ulike årstidene). Iskledd mark. Tørre aks. Sola tiner frossen jord. 
5. Lukten av … (tenk årstid, stemning). Friskriv i to til tre minutter. Det lukter vår. Håp. Arbeid. Grøt. Ammoniakk.
6. Lyden av … (tenk årstid, stemning). Friskriv i to til tre minutter. Lyden av knasenende føtter. Gummiknirk. Fuglekvitter. Stille frost som biter.
7. Velg en stemning, en ting eller et tema for diktet ditt. Endring. Vendepunkt. Håp.
8. Marker tre eller fire viktige ord du vil bruke fra de første tekstene du skrev (eller finn på andre).
9. Skriv første linje i diktet, for eksempel et bilde av en årstid, et sted. Han går på isgrunn.
10. Skriv andre linje i diktet (utdyper bildet). Stille frost tviholder fast
11. Skriv tredje linje i diktet. Den tredje linja er en kontrast til de to første linjene, for eksempel noe vakkert i linje 1 og 2 og noe mindre vakkert eller noe ubehagelig i linje 3, noe hyggelig i linje 1 og 2 og noe skummelt i linje 3. Våren snerrer grønt
12. Prøv å kutte og redigere til fem stavelser i første linje, sju stavelser i andre linje og fem stavelser i tredje linje. Fjern overflødige ord! Ta bort ord som ikke har mening.
13. Les høyt og fortsett å gjøre endringer.

LENKER:
Detail
Haiku
Haikus to leave you breathless
Haiku of the Samurai Warrior
The zen art of haiku

Multippel lesing om Van Gogh sitt liv og kunst – norsk
Mulig lenke å bruke til bilder
Lyd og bilde i klasserommet