Klimarealistene.com er en nettside eller blogg drevet av organisasjonen Klimarealistene. Nettsiden er valgt ut fordi den er et eksempel på et nettsted som forsøker å så tvil om at det finnes menneskeskapte klimaendringer av betydning. Slik er den et godt utgangspunkt når elevene skal lære seg å avsløre dem som sprer misvisende informasjon på internett.

Klimarealistene beskriver seg selv om «den eneste uavhengige organisasjonen som påviser naturvitenskapelig at klimaet domineres av naturlige variasjoner». Undertittelen på nettsiden er «Det er SOLA som styrer klimaet». Klimarealistene forsøker også å så tvil om troverdigheten til FNs klimapanel. Blant annet skriver de skriver i «om oss» at de «støtter vitenskapelig basert folkeopplysning som en viktig del av demokratiet». På nettsiden publiseres også nyhetsbrevet «Klimanytt — Klimarealistenes vitenskapelige nyhetsbrev». Det er Klimarealistenes vitenskapelige råd som kvalitetssikrer dette nyhetsbrevet. Klimarealistenes vitenskapelige råd presenteres på nettsiden. I det vitenskapelige rådet sitter mange fagpersoner, for eksempel sivilingeniører og professorer innen naturvitenskap. Denne nettsiden er dermed velegnet til å øve seg på å vurdere om det er relevant vitenskapelig ekspertise som står bak noe.

I dag har vi på svært enkelt vis tilgang på digitalisert informasjon i et omfang som er så enormt at det var helt utenkelig for oss bare for 20 år siden. Mye av denne informasjonen er imidlertid ikke kvalitetssikret av redaktører eller andre «portvoktere» slik den var før. Mange unge finner informasjon og nyheter på TikTok, og færre leser redaktørstyrte nyheter (Statistisk sentralbyrå, 2023).

Denne enorme mengden av informasjon og desinformasjon, ofte knyttet til naturfaglige temaer som klima, kosthold, energi og vaksiner, stiller nye krav til elevenes evne til å lese og kritisk vurdere slike tekster (Osborne & Pimentel, 2022). Vi har derfor skapt dette leseløpet for å forsøke å støtte elever til å lese og kritisk vurdere tekster med naturfaglig innhold på internett. Forskning viser at mange unge har utfordringer med dette (Breakstone et al., 2021; Bråten et al., 2019). I en studie viste det seg for eksempel at da et utvalg elever skulle evaluere en nettside som hevdet å formidle fakta om klimaet, klarte bare svært få elever å oppdage kildens tilknytning til oljeindustrien (Breakstone et al., 2021). Det kom fram at i stedet for å kritisk undersøke hvem som sto bak informasjonen, konsentrerte elevene seg om nettsidens utseende og hva de som sto bak nettsiden, selv hadde skrevet i «om oss»-seksjonen (Breakstone et al., 2021).

I dag hevder en del forskere at det eksisterende rammeverket for kildekritikk ikke er tilstrekkelig for å evaluere informasjon og desinformasjon om naturvitenskap (Wineburg et al., 2020). I Science Education in an age of Misinformation (Osborne et al., 2022), en nylig publisert rapport fra Stanford universitet, blir det presentert en heuristikk – et slags flytskjema med noen punkter man skal undersøke – som kan hjelpe oss med å evaluere informasjon vi finner på nettet:

• Punkt 1 Når vi skal vurdere informasjon, skal vi altså ikke prøve å vurdere det faglige innholdet, i alle fall ikke i første omgang. Vi skal først se på påliteligheten til kilden: Hvem har skrevet teksten? Har de for eksempel noen ideologiske eller økonomiske interesser?
• Punkt 2 Neste punkt er å evaluere den eventuelle ekspertisen til forfatterne. For eksempel er det relevant å sjekke om forfatterne har publisert mye relevant forskning på det aktuelle området tidligere. Det holder dessuten ikke å være professor eller å ha doktorgrad innenfor et hvilket som helst fagfelt; kilden må ha relevant
• Punkt 3 Siste punkt i flytskjemaet går ut på å evaluere om det er enighet blant de fleste forskere på feltet. Det er ikke nok å se på hva enkelte forskere mener, eller hva enkeltstudier viser. Vi må finne ut hva majoriteten eller de mest anerkjente forskerne innenfor relevante fagfelt mener, for om man virkelig vil, kan man ofte finne selv fagfellevurderte enkeltstudier som støtter det man måtte ønske å argumentere for, slik at man kan si «forskning viser …». Slik sett kan man drive med det som kalles «cherry picking», altså at man plukker litt her og der av det man finner som støtter synet man allerede har.

Et kritisk punkt her er å forstå de iboende sosiale sikkerhetsmekanismene som ligger bak en etablert konsensus blant forskere. Dette innebærer blant annet kunnskap om fagfellevurdering i bred forstand (Osborne & Allchin, 2024), altså ikke bare fagfellevurderingen involvert i publisering av enkeltstudier, men hvordan forskere kontinuerlig samarbeider og kritiserer hverandre og dermed sørger for at det, over tid, bare er de forklaringene som overlever all kritikk, som blir stående som den etablerte kunnskapen (Longino, 2000).

Dette leseforløpet videreutvikler og konkretiserer Osborne og kollegers kildevurderingsprinsipper ved å knytte dem til konkrete undervisningsaktiviteter. Leseløpet er også designet med tanke på hva slags kunnskap og kompetanse elevene må utvikle for å kunne lese kritisk på internett (Allchin, 2022). Blant annet innebærer en slik kompetanse å kunne kjenne igjen typiske strategier som brukes til å spre desinformasjon, for eksempel å ha en selvsikker stil og en nettside med et profesjonelt utseende. For å bygge opp denne kompetansen må elevene øve seg på å lese og kjenne igjen desinformasjon. Nettsiden til «Klimarealistene» har et ganske profesjonelt utseende med mange typiske naturvitenskapelige representasjoner som grafer og diagrammer.

Et viktig poeng i rapporten (Osborne et al., 2022) er at vi er avhengige av å stole på eksperter, for eksempel når vi går til legen, når vi skal fikse bilen, eller når vi tar vaksine. Å tro at vi kan utdanne elever til å bli intellektuelt selvstendige, er en vrangforestilling, står det i rapporten. Vi må heller utdanne befolkningen til å bli kompetente utenforstående, altså at de klarer å evaluere informasjon kritisk uten å nødvendigvis forstå det faglige innholdet eller de vitenskapelige metodene som ligger bak (Osborne & Pimentel, 2022; Osborne & Allchin, 2024).

I starten av leseløpet skal elevene lese på nettsiden og ta stilling til påstanden «Det er sola som styrer klimaet» uten noe støtte. Tanken er at de skal få erfare hvor vanskelig det kan være å kritisk vurdere slike nettsider når man skal forholde seg til det faglige innholdet. Videre i leseløpet introduseres elevene for punktene i flytskjemaet for å gi dem støtte og vise vei når de skal vurdere den vitenskapelige ekspertisen. Rollekortene er laget for å få fram diskusjoner knyttet til interessekonflikter og hva som er relevant ekspertise. Til slutt skal elevene gå på internett for å undersøke hva andre kilder sier om menneskeskapte klimaendringer. Her får de øvet seg på å sammenfatte informasjon og å øve seg på å bruke spørsmålene i flytskjemaet til å argumentere for hvorfor en kilde er troverdig.

Se kilder

Under følger et utvalg læreplanmål i naturfag som leseløpet omhandler. Leseløpet er en viktig del av grunnleggende ferdigheter i naturfag og berører også overordnet del av læreplanen. I tillegg vil leseløpet være relevant for arbeid med tverrfaglige temaer.

Læreplanmålene

Naturfag, etter 10. trinn:

• Gi eksempler på dagsaktuell forskning og drøfte hvordan ny kunnskap genereres gjennom samarbeid og kritisk tilnærming til eksisterende kunnskap
• Beskrive drivhuseffekten og gjøre rede for faktorer som kan forårsake globale klimaendringer

Lesing i Naturfag

Å kunne lese i naturfag er å kunne forstå naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom arbeid med naturfaglige tekster. Lesing i naturfag innebærer også å utforske, identifisere, tolke og bruke informasjon fra ulike teksttyper og vurdere kritisk hvordan naturvitenskapelig informasjon framstilles og brukes i argumenter. Utviklingen av å lese i naturfag går fra å finne og bruke informasjon i tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon. 

Demokrati og medborgerskap (naturfag)

I naturfag handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om at elevene skal få grunnlag for å skille mellom vitenskapelig basert kunnskap og kunnskap som ikke er basert på vitenskap. Naturfag skal samtidig bidra til åpenhet for den erfaringsbaserte og tradisjonelle kunnskapen som samer har om naturen. Kompetanse i naturfag gir grunnlag for å forstå og være kritisk til argumentasjonen i samfunnsdebatten og er viktig for at elevene skal kunne være aktive medborgere og bidra til en teknologisk og bærekraftig utvikling.

Bærekraftig utvikling (naturfag)

I naturfag handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at elevene skal få kompetanse til å gjøre miljøbevisste valg og handlinger, og se disse i sammenheng med lokale og globale miljø- og klimautfordringer. Kunnskap om sammenhenger i naturen er nødvendig for å forstå hvordan vi mennesker er med på å påvirke den. Naturfaglig kompetanse kan bidra til at vi finner løsninger for å begrense klimautfordringene, bevare biologisk mangfold og forvalte jordas naturressurser på en bærekraftig måte.

Last ned Word-dokument

Last ned Word-dokument

Her følger oppgaver til dere som er lærerstudenter. Noen av oppgavene handler om designet på leseløpet og hvordan det kan gjennomføres og tilpasses ulike trinn og elevgrupper. Andre oppgaver tar for seg kjennetegn på desinformasjon og hvordan man kan utvikle kompetanser som er nødvendige for å kunne kritisk evaluere informasjon med naturfaglig innhold som man finner på internett.

Undervisningsdesign

Dere starter med å prøve ut leseløpet selv.

1. Hva fungerte bra, og hva fungerte mindre godt?
2. Har dere forslag til hvordan leseløpet kan tilpasses ulike trinn?

Kildekritikk

1. Se på flytskjemaet for kildekritikk. Har dere forslag til andre punkter som kan legges til?
2. Bruk et annet rammeverk for kildekritikk, for eksempel TONE (se her: https://snl.no/kildekritikk), og undersøk hvordan det kan fungere for å avsløre nettsiden til Klimarealistene.

Naturvitenskapens egenart og kjennetegn på desinformasjon

Figuren under viser noen typiske strategier som ofte brukes for å spre desinformasjon på internett. Strategiene har fått akronymet SKURK.

1. Se på nettsiden til Klimarealiste Hvilke strategier bruker nettsiden for å framstå som vitenskapelig og troverdig? Gi eksempler.
2. Hvordan forsøker nettsiden å så tvil om troverdigheten til FNs klimapanel IPCC?
3. Søk andre steder på internett (bruk strategien «å lese på tvers») for å undersøke hva andre skriver om IPCC og NIPCC.
4. Gå inn på og skriv en kort tekst om hvordan FNs klimapanel (IPCC) jobber i arbeidet med klimarapportene.

Leseløpet omsetter nyere forskning på naturfag og kildekritikk (Osborne et al., 2022) til praktisk undervisning. Leseløpet bygger på de tre hovedpunktene som Osborne og kolleger (2022) foreslår, men undervisningsaktivitetene du kan lese om her, har blitt til gjennom utprøvinger med ulike klasser og i ulike kontekster. Det presenterte leseløpet er et forsøk på å løse noen av de utfordringene vi observerte i de første utprøvingene. Først og fremst har vi bøtt på dette med aktiviteter som støtter elevene i å gjennomføre punktene i flytskjemaet. Samtidig er leseløpet komponert slik at elevene skal få noen spesifikke erfaringer og aha‑opplevelser.

Fra faglig usikkerhet til «kompetente utenforstående»

Et viktig poeng i rapporten Science education in an age of misinformation og i flytskjemaet er at elevene ikke skal gå direkte inn og lese og evaluere det faglige innholdet på nettsider. De skal heller konsentrere seg om å evaluere troverdigheten og ekspertisen til kilden. Det skal de gjøre ved å «lese på tvers», det vil si lese hva andre skriver om kilden og temaet, før de går inn og leser det som står på de konkrete nettsidene.

I dette leseløpet har vi snudd dette prinsippet på hodet slik at elevene nettopp skal få erfare hvor vanskelig det er å vurdere det faglige innholdet. Det gjør vi ved å innledningsvis be elevene om å kun lese på nettsiden og ta stilling til det faglige innholdet der. Deretter tar leseløpet dem gjennom punktene i flytskjemaet, og forhåpentligvis vil det da bli tydeligere at det å følge punktene i skjemaet er en bedre strategi – en strategi som bidrar til at elevene blir kompetente utenforstående.

Her gjengir vi refleksjoner om leseløpet og utviklingen av leseløpet fra lærerne som vi samarbeidet med, fra elevene og fra oss forskere i etterkant. I og med at leseløpet ble utviklet gjennom et samarbeid med lærere gjennom flere utprøvinger, vil noen av refleksjonene være knyttet til tidligere versjoner og gjennomføringer av disse.

Lærerstemmen

Etter at vi først hadde gjennomført et enklere leseløp med mindre støtte til elevene, kommenterte lærerne at det ble vanskelig for elevene. Det var mange innviklede ord i flytskjemaet, for eksempel «interessekonflikter». Lærerne kom heller ikke helt i mål med leseløpet, og etter timen var det fortsatt ikke helt klart for elevene om denne nettsiden var til å stole på eller ikke. Lærerne foreslo at de kunne ha guidet elevene enda tydeligere gjennom nettsiden for å få fram alle svakhetene tydeligere. Samtidig framhevet lærerne at det var bra at elevene fikk prøve seg fram, og at det var et rom for å utforske på egen hånd. Dette er en viktig grunn til at vi har beholdt den åpne starten der elevene får utforske uten at læreren avslører for mye.

I gjennomføringen ble det tydelig at det er stor forskjell på elever når det gjelder hvor kritiske de er, og hvilke verktøy de allerede har til å kunne lese kritisk. I den første gjennomføringen hadde vi foreslått en aktivitet der hele klassen skulle ta stilling til påstanden «Det er sola som styrer klimaet» ved å bevege seg til ulike hjørner av klasserommet der hvert hjørne representerte ulike standpunkter: enig, svært enig, uenig og svært uenig. En bekymring en av lærerne hadde da, var om mange elever bare ville følge etter «de faglig sterke» elevene til hjørnet de gikk til.

Etter gjennomføringen av leseløpet som vi har presentert her, kommenterte lærerne at særlig oppgaven med rollekort fungerte godt og bidro til å støtte elevene til å forstå dette med relevant vitenskapelig ekspertise.

Elevstemmen

Elevene kommenterte at de syntes det var vanskelig å lese på nettsiden fordi det var mange innfløkte ord, grafer og figurer. De mente også det ble litt lettere da de fikk se på flytskjemaet – da fikk de vite hva de skulle se etter. Samtidig mente de også det var vanskelig å følge punktene i flytskjemaet. Noen ord var det ikke så lett å forstå, men selv der de forsto ordene, var det vanskelig å gjennomføre i praksis.

Forskerstemmen

Vi opplevde at noen av aktivitetene vi designet for å støtte elevene når de skulle følge flytskjemaet, ga dem strategier for å lese kritisk og avsløre desinformasjonen. Særlig fungerte aktiviteten med rollekortene godt for å få fram det viktige poenget med å stille høye krav til relevant vitenskapelig ekspertise. Det holder ikke å være professor så lenge en ikke har ekspertise på akkurat det temaet en skal uttale seg om. Dette var et poeng mange av elevene forsto godt og klarte å anvende både i diskusjonen av rollekortene og da de diskuterte ekspertisen til Klimarealistenes vitenskapelige råd.

Som en av lærerne kommenterte, ser vi at en utfordring med denne typen opplegg er at mange elever vil se på hva «de faglig sterke» elevene sier og gjør. Vi oppdaget under gjennomføringen av dette leseløpet at en gruppe som egentlig mente at Fredrik Sang var den største eksperten, likevel sa under helklassesamtalen at de var enige med de andre gruppene om at Nora Fron var mest ekspert. Dette tyder på at denne oppgaven kan bidra til å skape et miljø der noen elever er redde for å si hva de egentlig mener. Læreren må forsøke å få fram ulike synspunkter og argumenter uten at elevene blir engstelige for å si noe feil. Samtidig er det viktig at det mot slutten av timen kommer tydelig fram at nettsiden ikke er til å stole på. Her er det altså nødvendig for læreren å treffe en balanse mellom åpenhet og kontroll, der komposisjonen i leseløpet legger opp til en oppstart med stor grad av åpenhet, men der avslutningen bør være ganske lukket med en tydelig konklusjon: Denne nettsiden er ikke til å stole på.

Tidsnød: I etterkant ser vi at det er veldig mye som skal inn i en time, og at en klasse er avhengig av å kunne jobbe med dette over tid. Hvert punkt i flytskjemaet som leseløpet bygger på, kunne minst fått en egen skoletime. I dette leseløpet har vi i hovedsak sett på punkt 2 i flytskjemaet, altså om kilden har relevant ekspertise. Teksten vi har valgt, er egnet til det. Temaet klima og klimaendringer er også egnet til punkt 3, om det er enighet blant de fleste forskere. Men det å undersøke dette er en vanskelig øvelse, for når elevene søker på internett, er det ikke tekster skrevet av forskere de i hovedsak vil finne, men tekster ulike medier har skrevet. Sannsynligvis bør derfor også selve flytskjemaet utvikles videre slik at det handler om å evaluere hvilke medier som er til å stole på.

Rapporter:

Osborne, J., Pimentel, D., Alberts, B., Allchin, D., Barzilai, S., Bergstrom, C., … & Wineburg, S. (2022). Science Education in an Age of Misinformation. Retrieved from: https://sciedandmisinfo.sites.stanford.edu/sites/g/files/sbiybj25316/files/media/file/science_education_in_an_age_of_misinformation.pdf

Populærvitenskapelige artikler:

Sjøberg, M. (2022). Slik blir du bedre til å vurdere informasjon i «postfakta-samfunnet» https://www.forskersonen.no/fake-news-jonathan-osborne-kultur/slik-blir-du-bedre-til-a-vurdere-informasjon-i-postfakta-samfunnet/2114329

Podkaster:

Sjøberg, M. (2022) “Science Education in the age of misinformation” a talk with Jonathan Osborne. Hentet fra: https://podcasts.apple.com/no/podcast/science-education-in-the-age-of-misinformation-a/id1604548023?i=1000584627724

Andre relevante undervisningsressurser:

REDEtil. Nettressurs med undervisning knyttet til FNs klimapanel og menneskeskapte klimaendringer. Hentet fra: https://uio.instructure.com/courses/2221/pages/klimaforskning-og-fns-klimapanel?module_item_id=80285 

Aktivitetene i leseløpet

Alle aktivitetene i leseløpet skal finnes i tidslinja. Noen av aktivitetene vil i tillegg ha dokumentasjon (tekst, film, bilde mm.) som man må klikke seg videre til. Disse skal gis et ikon som stemmer overens med innholdet.

Noen ganger vil aktivitetene ha flere dokumentasjonsformer, og da vil det være flere ikoner under hverandre (se Eksempel 11A). Alle aktivitetene skal markeres som «Aktivitet: [form for aktivitet]».