Oppgaver

Læreren forteller i rollen som Van Gogh

Dere må ikke tro at jeg mener at jeg selv er perfekt. Jeg er full av feil og mangler.  Det er nok min egen feil at mange mennesker synes jeg har en ubehagelig karakter. Jeg er ofte misfornøyd, redd, irritabel og krakilsk. Jeg er svært melankolsk og kan se på stjernehimmelen i timevis, mens jeg sørger over min egen ensomhet. Det er ofte vondt og vanskelig for meg å takle folk og snakke med dem, jeg tenker at de ikke liker meg, at jeg er en raring. Det eneste som gir meg en slags fred er å tegne og male. Jeg maler solsikker som strekker seg mot grønnkledde åskammer. Jag maler portretter av menneskeansikter og bruker penselens strøk for å avsløre deres hemmeligheter, gleder og sorger. Det beste av alt er å male stjernespinn mot en blåblå himmel. Stjernene er som piruetter i livets dans som svinger seg over solsvidde åkre og solsikkesmil. I mørket lengter jeg alltid etter noe eller noen, broren min Teo, en kjæreste, en venn. Men mest av alt leter jeg etter meningen med livet, hva er det som kan lyse opp min mørke sjel?Kunsten er mitt eneste svar.