Refleksjon

Forskerens refleksjon over aktiviteten å ta stilling til påstander

Dette var den siste økta i leseløpet, og i forkant av denne aktiviteten hadde læreren lest siste del av Forvandlinga høyt, og elevene hadde samtalt om spørsmål til den siste delen. Når det var tid for denne siste aktiviteten, virket en del elever nokså adspredte. Hvorvidt de ble sittende eller reiste seg, virket i noen tilfeller nokså vilkårlig, og da læreren ba om begrunnelser, ble mange av disse preget av tøys. Selve den fysiske aktiviteten medførte også en del uro.

Det er ikke mulig å si sikkert hva som førte til denne reaksjonen hos elevene, men jeg registrerte allerede i samtaleoppgaven etter siste høytlesing at lufta var gått litt ut av en del. En elev uttrykte eksplisitt sin frustrasjon over slutten på kortromanen: «Nå har jeg jobba så mye med å henge med og forstå hva som skjer, også ender det bare med at han dør?»

Det er ikke til å komme bort fra at primærteksten gir leseren kontinuerlig innblikk i en hovedpersons opplevelse av ensomhet og isolasjon. Det at teksten ikke tilbyr trøst, men tvert imot ser ut til å feire Gregors død gjennom å beskrive familiens lettelse, kan etterlate leseren i en slags sorg. Kanskje var valget av siste aktivitet ikke godt nok gjennomtenkt med tanke på alvoret i teksten. Et alternativ kunne være å gi rom for den mulige sorgfølelsen i en mindre utadvendt og fysisk aktivitet. For eksempel kunne elevene fått mulighet til å skrive i ti minutter om sin reaksjon på slutten.