Dette engelskfaglige forløpet tar mål av seg å trene elevene i multippel lesing, samtidig som det ønsker å legge til rette for et møte med lesing i engelskfaget som skal gi elevene en mestringsfølelse. Lesing står overfor et imageproblem, et kondisproblem og et ferdighetsproblem. Midt i dette er det viktigere enn noen gang at elevenes literacy er sterk. Tekstene som omgir dem trenger å bli møtt med kompetente og kritiske hoder som kan navigere form, innhold og budskap klokt.

Alle tekstene elevene møter er på målspråket, engelsk. Når multimodale tekster som Iram Haqs Skylappjenta, Deeyah Khans Ted talk eller Eminems rap benyttes har de alltid også verbaltekst tilgjengelig. Dette gjør elevenes for- og etterarbeid med tekstene både lettere og mer kvalitativt.

Det fins utallige gode tekster som tar for seg medborgerskap og demokrati som passer ungdom nå, og forløpet kunne vært betydelig lenger om man ønsket det. Samtidig er det allerede et langt forløp. Tekstene som benyttes her er lagt opp i en rekkefølge hvor man antar at de første kortere tekstene vil fungere som en hook. De er korte, har referanser elevene har hørt om og er noe rampete i språkstil. Dette kan skape engasjement og litt temperatur i klasserommet. De lengre tekstene utover i forløpet vil inneha noe som elevene kjenner igjen, for eksempel J. K. Rowlings Harry Potter-univers, eller navnet på en verdenskjent fotballspiller. Når disse tekstene tas med inn i klasserommet er tanken at det å lese skal fremstå noe mindre krevende, at man er mer motivert for å ta fatt på oppgaven og også kan bli noe nysgjerrig.

Alle tekstene er lett tilgjengelige og flere av dem kan bygges ut ved at man leser større utdrag eller forenkles om man ønsker å gjøre de lengre tekstene kortere.

Lenker:

• Romelu Lukaku
• Little Miss Eyeflap
• Deeyah Khan
• Meryl Streep
• Eminem

Engelskfaget har over tid stått overfor nye og større utfordringer. Ofte har elevene et bredt vokabular muntlig på grunn av den økte eksponeringen for språket, samtidig som avviket til kompetansenivået deres i skriftlig engelsk bare vokser. På godt og vondt skriver elevene i dag med digitale hjelpemidler, som selvsagt er et speilbilde av samfunnet vårt, men som i sin tur gjør vekstpunktene de har, mindre synlige for dem. Inntoget av ulike KI-tjenester, også innebygget i elevenes programvare på skolen, som «redaktør»-funksjonen i Word, gir heller ikke elevene trening i å jobbe med egen språkkompetanse. Språkvasken er nå bare ett klikk unna.

En velkjent metode for å øke den skriftlige kompetansen er å lese på målspråket. Lesingen, og spesielt da av skjønnlitteratur, har en stabilt lav status blant mange unge i norske skoler. På nasjonalt nivå ser man lesekampanjer, lesekonkurranser og at også regjeringen retter søkelyset mot lesing gjennom Sammen for lesing – Leselyststrategien 2024–2030.

Ordet «leselyst» er et krevende ord å forholde seg til i skolen. Leselyst må komme innenfra, en skal velge å lese og gjerne da oppleve at lesingen var nyttig, underholdende og noe en gjerne gjør igjen. Akkurat som idretten snakker om antall touch en må ha for å bli god, gjelder dette også lesingen – jo flere møter med tekst, jo mer du leser – dess sterkere leser blir du, og dess bedre lesekondis får du.

Lesing er en grunnleggende ferdighet som danner fundamentet for læring, kritisk refleksjon og aktiv deltakelse i samfunnet. Likevel viser både forskning og erfaring at mange norske ungdommer i dag mangler leselyst og såkalt lesekondis, det vil si evnen til å lese lengre og mer komplekse tekster uten å miste konsentrasjon og forståelse. Denne utviklingen er bekymringsfull, fordi et velfungerende voksenliv, både i arbeidsliv og studier, forutsetter gode leseferdigheter. Særlig viktig er det å mestre lesing på engelsk, ettersom store deler av høyere utdanning, arbeidsliv og kulturproduksjon er tett knyttet til engelskspråklige tekster.

Å utvikle ungdoms literacy, altså evnen til å forstå, tolke og bruke tekster på en reflektert måte, krever en systematisk innsats. En sentral dimensjon i denne sammenhengen er sjangervariasjon. Dersom ungdom kun eksponeres for korte tekster på skjerm, som nyhetsglimt eller innlegg i sosiale medier, får de ikke erfaring med de ulike måtene språk kan brukes på. Å lese både fagartikler, skjønnlitteratur, sammensatte og digitale tekster gir et bredt register av erfaringer, og dette styrker evnen til å møte de mange teksttypene som preger både akademia og arbeidsliv. Variasjon gjør også lesingen mer engasjerende, og kan bidra til å motvirke opplevelsen av at lesing primært er en skolsk, monoton og kjedelig aktivitet. «Good readers are active readers» skriver Ørevik (2020, s. 40). «An active reader finds reading useful and worthwhile and considers it natural to explore topics through reading. […] To help students become active readers of English the teacher can provide or direct attention to a varied selection of reading matter (cartoons, short stories, poems, song lyrics, news reports) and set aside time (…) (ibid). Multippel lesing, som dette forløpet, fasiliteter nettopp for dette.

Like viktig er det at tekstene ungdom møter oppleves virkelighetsnære. Tekster som speiler aktuelle samfunnsspørsmål, unges egne erfaringer eller globale utfordringer, har større sjanse til å vekke interesse og motivasjon. Når ungdom opplever at tekstene de leser på engelsk faktisk speiler deres hverdag eller fremtid, øker sannsynligheten for at de investerer tid og krefter i å forstå og reflektere over innholdet. Dette skaper en bro mellom skolens lesing og det livet elevene lever utenfor klasserommet, og bidrar til å gi lesingen relevans. Av denne grunn er de aktuelle tekstene tatt med inn i dette forløpet. Det er fantasylitteratur, raptekster, sakprosa om fotballspillere og snutter om kjente politikere og skuespillere som danner tekstgrunnlaget for elevene. Det at tekstene er aktuelle og gjenkjennbare trenger ikke bety at tekstenes kvalitet er svakere enn tradisjonelle tekster. Her er det bare lærerens jakt på nye, gode tekster og forarbeid som er avgjørende.

Et tredje viktig prinsipp er betydningen av multippel lesing, altså å lese flere ulike tekster innenfor samme tema over tid. Denne arbeidsmåten fremmer dybdelæring og varig kunnskap. Ved å møte et tema fra ulike vinkler og i ulike sjangre – for eksempel både en vitenskapelig artikkel, en skjønnlitterær tekst og en aktuell hendelse – får elevene et rikere og mer nyansert begrepsapparat. De lærer å trekke sammenhenger, sammenligne perspektiver og utvikle et kritisk blikk. I møte med engelskspråklige tekster kan denne metoden dessuten styrke både ordforråd og tekstforståelse, få elevene engasjert i samtaler og derfor trene muntlighet og lettere gi dem muligheten til å vise forberedt muntlighet enn hva enkeltstående lesinger sjelden oppnår.

Oppsummert er lesing på engelsk en helt nødvendig ferdighet for norske ungdommer, både som fremtidige studenter, arbeidstakere og samfunnsborgere. For å møte dagens utfordringer med sviktende leselyst og lesekondis må vi satse på variert, relevant og systematisk lesing som bygger opp under ungdoms literacy. Sjangervariasjon, virkelighetsnære tekster og multippel lesing er tre avgjørende strategier i dette arbeidet. Bare ved å ta lesingen på alvor kan vi sikre at ungdom utvikler de ferdighetene de trenger for å navigere i et engelskspråklig samfunn i stadig endring.

Se kilder

11/12 kompetansemål er representert i forløpet

• bruke varierte strategier i språklæring, tekstskaping og kommunikasjon
• bruke ulike digitale ressurser og andre hjelpemidler i språklæring, tekstskaping og samhandling
• bruke sentrale mønstre for uttale i kommunikasjon
• uttrykke seg med flyt og sammenheng med et variert ordforråd og idiomatiske uttrykk tilpasset formål, mottaker og situasjon
• stille spørsmål og følge opp innspill i samtaler om ulike emner tilpasset ulike formål, mottakere og situasjoner
• følge regler for rettskriving, ordbøyning, setningsstruktur og tekststruktur
• lese, diskutere og videreformidle innhold fra ulike typer tekster, inkludert selvvalgte tekster
• lese, tolkeog reflektere over engelskspråklig skjønnlitteratur, inkludert ungdomslitteratur
• lese sakprosatekster og vurderehvor pålitelige kildene er
• bruke kilder på en kritisk og etterrettelig måte
• skrive formelle og uformelle tekster, inkludert sammensatte, med struktur og sammenheng som beskriver, forteller og reflekterer tilpasset formål, mottaker og situasjon

Tverrfaglig tema

Livsmestring og folkehelse og Demokrati og medborgerskap

Ved å studere menneskers liv, lære om utfordringer de møter, bli kjent med familiehistorier og hindre andre mennesker møter i livet retter man på naturlig vis oppmerksomheten mot demokrati og medborgerskap. I dette forløpet er det mange skjebner i tekstene elevene leser. Disse tekstene gir dem innsikt og setter dem i stand til å ta fornuftige valg i eget liv – også i framtida..

Hos Udir kan vi lese at aktuelle områder å jobbe tverrfaglig med innenfor livsmestring og folkehelse er

[…] fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, og forbruk og personlig økonomi. Verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner hører også hjemme under dette temaet. (LK 20, Overordnet del, kapittel 2.5.1)

Dette forløpet i engelsk treffer mange av disse grunntankene. Personene elevene blir kjent med i tekstene skaper rom for å samtale om og reflektere over tematikk som psykisk helse, levevaner, personlig økonomi, verdivalg, mening med livet, medmenneskelige relasjoner og ikke minst å kunne håndtere tanker og følelser.

Last ned word-dokument

Last ned PDF

• På hvilken måte legger forløpet opp til at elevene får trent og vist muntlig kompetanse?
• Læreplanen har tydelige forventninger om at du skal vurdere elevenes språkutvikling, deres vokabular og situasjonstilpassede språkbruk både muntlig og skriftlig. På hvilken måte legger ulik didaktikk og produkt du etterspør til rette for nettopp dette?
• Differensiering skal forekomme i klasserommet. Reflekter over hvordan man kan legge til rette for god differensiert undervisning for elever i dette forløpet.
• På hvilken måte får du vurdert elevenes forståelse og opparbeidede kompetanse i tema gjennom produktene de lager avslutningsvis?
• Hvilke vurderingskriterier ville du benyttet i et forløp som dette og hvordan ville du nyansert de ulike kompetansenivåene?

Last ned “Assignments for students”

Elevstemmen

Elevene uttalte at det var enklere å bli motivert for å lese om de hadde forkunnskaper om temaet. Når de kjente til fotballspilleren Romelu Lukaku ønsket de mer og lese om han. Videre uttrykte flere at det å jobbe med ett tema over tid skapte ro og varig læring. Elevene sa også at arbeidsvariasjonen og det at de jobbet mye muntlig engasjerte dem.  Underveis benyttet elevene ulike lese- og læringsstrategier for å bevisstgjøre dem rundt innholdet. I all hovedsak meldte elevene positivt tilbake på dette, men det er verdt å nevne at sterke lesere sa at veldig tydelige bestillinger til lesingen kan ta bort gleden av å lese en fullverdig tekst. Dette forteller oss kanskje at differensiering rundt lesebestillinger også er en viktig del av undervisningen, som må ivaretas.

Lærerstemmen

Engelsklæreren var positiv til å jobbe med ulike tekstsjangre i undervisningen og også ta med autentiske sakprosatekster. Elevene hennes var vant med høyt faglig og effektivt trykk i timene, de var vant med å bruke målspråket i timene, og selv snakket hun også konsekvent på engelsk med dem. Dette ga elevene et godt utgangspunkt for samhandling både skriftlig og muntlig.

Å få innsikt i elevenes kompetanse, hva de har forstått gjennom blant annet lesing, kreative øvelser som å skrive og snakke mens de spilte ulike rollefigurer, og til slutt lage multimodale produkter var didaktiske metoder læreren ønsket å utforske og benytte. De mindre oppgavene og oppdragene rommet alle mange muligheter til spore forståelse og trene engelsk. Elevene jobbet i OneNote hele perioden og alle oppgaver ble løst her.

Læreren rapporterte om en vellykket periode selv, som skulle benyttes på neste kull. Noen av de mer vanskelige tekstene, som fagtekstene og ordbøkene å tilby dem. Derfor falt det bort. Det var også rom for å være i disse aktivitetene betydelig lenger og koble på flere ferdighetsmål, for eksempel, og også koble på ytterlige flere tekster. Det var tilstrekkelig med 60 minutter på det multimodale produktet elevene laget til slutt i denne gjennomføringen, men også dette kan man jo velge å utvide.

Forskerstemmen

For å oppøve ytterligere kompetanse i språk er det avgjørende å bruke språket. Elever skal helst snakke selv, lytte, respondere, skrive og lese så mye som mulig. I dette forløpet møter elevene ulike tekstsjangre som utfordrer dem på vokabular, lengde og dekoding. Multippel lesing legger til rette for forutsigbarhet for elevene i form av tema de skal lese om, men samtidig skape nysgjerrighet gjennom å introdusere dem for ulike sjangre, ulike avsendere og ulike perspektiv. Variasjon i lengde, språkstil og avsendere gjør at de fleste elevene vil finne noen tekster de finner interessante og som de kan ta med seg inn i videre arbeid.

Dette engelskforløpet har multippel lesing som hovedagenda, men hvordan elevenes nyervervede kompetanse samles og vises fram på slutten av perioden er også et viktig didaktisk grep. Her er det ikke en langsvarsvurdering som venter til slutt, men et multimodalt produkt. Det i seg selv kan også bidra til å gjøre elevene mer motiverte til å jobbe med tekstene. «For dei yngste skriverane kan vektlegging av ferdigheiter og produkt knytast til ei utbreidd oppfatning av at skriftspråket så raskt som mogleg skal bli den primøre uttrykksforma, mens teikning og andre uttrykksformer gjerne blir reduserte til tidtrøytee, illustrasjonar eller støtte for skrivinga» skriver Randi Solem, Vivi Nilssen og Arne Johannes Aasen (Solheim et.al. 2022). Elever skal selvsagt trenes i å bli gode skrivere, men metodevariasjon også rundt vurdering av opparbeidet kompetanse kan skape en økt interesse for perioden i seg sjølv.

Siden norsk ungdom leser færre skjønnlitterære tekster, færre redaksjonsgjennomarbeidede nyheter og lengre tekster med avansert register, blir det enda viktigere at skolen tar disse tekstene inn i klasserommet. Å observere at elevene både syns tema og utvalg av tekster var interessant, og tydelig deltok i undervisning både gjennom muntlig og skriftlig aktiviteter på målspråket ga god tilbakemelding på at dette kan legge til rette for langvarig læring, økt lesekondis og sterkere engelskbrukere.

Kilder

Suggested additional/other texts:

• American Son (film)
• Race (film)
• 13 (film)
• Selma (film)
• Documentary: Et møte med fienden/ White Right: Meeting the Enemy by Deeyah Khan
• My Next Guest is… (Netflix episode, guest Obama)
• Same Love by Macklemore (song lyrics)
• The Hate You Give (novel) by Angie Thomas
• The true diary of a Part-time Indian (novel) by Sherman Alexie
• Divergent (or other dystopian works of fiction, dividing people into groups) (novel) by Veronica Roth
• A speech upon diversity by King Harald: Garden party in the Palace Park: welcoming speech – The Royal House of Norway (royalcourt.no)
• A speech including minorities in a country by former PM, Jacinda Ardern 

If reading fiction as faction:

• The Kite Runner (novel) by Khaled Hosseini
• Sea Prayer (picture book) by Khaled Hosseini
• Skylappjenta by Iram Haq
• Kiss (short story) by Elizabeth Baines

Jana Oreskovic Larsen, Varden ungdomsskole

Thya Therese Heide, Varden ungdomsskole

Kristine Ohrem Bakke, USN/Thor Heyerdahl videregående skole