Bildeboka Klovnen som rett og slett ikke var særlig morsom (Fupz Aakeson & Hole, 2020) handler om klovnen Dummy som sliter med å få publikum til å le. Dermed lever han under en konstant trussel om å få sparken fra jobben på sirkuset. Dummy får hjelp av den pensjonerte løven Leo til å sprite opp klovnenummeret sitt, men uten særlig hell. Likevel protesterer publikum da Dummy til slutt faktisk mister jobben. Det viser seg at selv om ingen ler av en mislykket klovn, settes viktige tanker i sving hos tilskuerne. På den måten handler Klovnen som rett og slett ikke var særlig morsom også om publikums assosiasjoner og hvordan de en etter en blir minnet om viktigheten av å være raus med andre, ringe en venn og tørre å si tydelig fra om hvem man er og ikke er.

Dette leseløpet er utviklet for å utforske en lesemåte der elevene retter søkelyset mot litterære steder og rollen disse har i skjønnlitterære tekster. Vi ønsker at elevene skal lese stedet som noe mer enn en fysisk kulisse. Steder kan ha symbolsk betydning, knyttes til identitet eller fungere som rammevilkår som begrenser eller utvider karakterenes handlingsrom. Det kan være en refleksjon av menneskers forhold til steder og av den gjensidige relasjonen mellom sted og menneske (Berg & Dale, 2004). Når vi setter søkelys på litterære steder, stiller vi derfor «komplekse spørsmål om rom [sted] og makt, og hvordan rom og geografi påvirker former og stiler» (Thacker, 2017, s. 33, vår oversettelse).

Litterære steder tilhører et fagfelt kalt litterær geografi – et tverrfaglig felt som trekker veksler på blant annet litteraturvitenskap, humangeografi, kartografi, stedsfilosofi, kritisk teori og postkoloniale studier (Samoilow, 2021, s. 2). Geografi kan forklares som forholdet mellom mennesker og steder (Wetlesen & Eie, 2022, s. 1). Sted kan forstås bredt, som et konkret sted på kartet, som en arena for samarbeid og konflikt eller som en beskrivelse av noe vi knytter mening og kjenner tilhørighet til (Cresswell, 2010). Litterære steder kan derfor både leses som landskap og som konseptuelle steder. I Klovnen som rett og slett ikke var særlig morsom er det Cirkus Fupz vi undersøker, som er et omreisende sted med sirkustelt, campingvogner, boder, biler og bur.

Litterær geografi kan plasseres innenfor kritisk teori, en samlebetegnelse for teoretiske retninger som analyserer verdier, ideologier og maktrelasjoner i tekster og andre kulturuttrykk (Samoilow & Myren-Svelstad, 2020, s. 12). Å lese «klovneboka» kritisk med utgangspunkt i litterær geografi innebærer å undersøke hvordan sirkuset fungerer innenfor fiksjonen og i relasjon til omverdenen. Hvordan endrer klovnen Dummy karakter i ulike rom? Hvor blir han undertrykt? Hvilke steder kan han blomstre? Ofte er steder knyttet til makt (Said, 1993), og geografiske forhold kan påvirke det litterære uttrykket (Thacker, 2017, s. 33).

Siden elevene skulle lese og studere litterære steder, lette vi etter en stedsdidaktikk. Det viste seg imidlertid at et teoretisk rammeverk for en kritisk, utforskende litteraturdidaktikk med geografi som omdreiningspunkt manglet (Samoilow, 2021, s. 2). I dette forløpet prøver vi derfor ut en didaktikk med sted som omdreiningspunkt. Vi tok utgangspunkt i teori om sted hentet fra artikkelen Of Other spaces (Des Espace Autres), skrevet av Foucault (1984). I artikkelen introduseres begrepet heterotopia (gresk: «andre rom»), som kan oversettes med «mange steder» eller «steder av annerledeshet». Stedene er sosiale rom eller steder, offentlige eller private, som skapes i alle samfunn, og som speiler den kulturen eller det samfunnet den står i en relasjon til. Foucaults rammeverk om sted er ikke tenkt brukt for å lese litterære tekster i klasserommet. Likevel hadde vi lyst til å prøve ut nettopp det: Vi bruker rammeverket for å lage en stedsdidaktikk. Artikkelen til Foucault kan du lese under tilleggsmaterialet, men det er ingen forutsetning å kjenne innholdet i den for å arbeide med dette leseløpet.

I arbeidet med å lage en stedsdidaktikk har vi benyttet Foucaults analytiske kategorier som utgangspunkt for å utforme erfaringsbaserte litterære lese- og skriveoppdrag, altså tilnærminger der elevene arbeider med å leve seg inn i litterære figurer og steder og koble dette til egne erfaringer. Vi ønsket å se hvor det brakte eleven hen. Det viste seg at ved å arbeide med sted som linse kunne elevene si mye om tema, karakterer og litterære virkemidler, som symbol og kontrast. Dette kom til uttrykk gjennom de tekstene elevene selv produserte som sluttprodukt i forløpet.

 Denne teksten er basert på artikkelen: Bakke, J. O. & Moe, M. (2025) Voilà! – Sirkus som arena for stedets didaktikk. I: L. W. Olsen, T. Solstad & A. B. Storm-Larsen. Visuell litteratur. Møteplasser i og utenfor bøkene. Fagbokforlaget, 2025.

Se kilder

Under følger et utvalg læreplanmål i norsk som leseløpet omhandler. Leseløpet berører også kjerneelementene kritisk lesing og tekst i kontekst og det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring (i samfunnsfag og norsk). 

Norsk etter 10. trinn:
• lese skjønnlitteratur (og sakprosa) på bokmål (og nynorsk) (…) og reflektere over tekstenes formål, innhold, sjangertrekk og virkemidler
• tolke romaner, noveller, lyrikk og andre tekster ut fra historisk kontekst og egen samtid
• utforske og reflektere over hvordan tekster framstiller unges livssituasjon
• informere, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål tilpasset mottaker og medium
• gjenkjenne og bruke språklige virkemidler (og retoriske appellformer)

Kjerneelementer i læreplanen for norskfaget
Lesning av litterære steder kan av den grunn knyttes til to kjerneelementer i læreplanen for norskfaget (Nor 01-06): kritisk tilnærming til tekst, der man reflekterer over hva valg av sted gjør for lesingen av den litterære teksten, og tekst i kontekst, der man ser på sted i en (kulturhistorisk) kontekst.        

Kritisk tilnærming til tekst (norsk)
Elevene skal kunne reflektere kritisk over hva slags påvirkningskraft og troverdighet tekster har. De skal kunne bruke og variere språklige og retoriske virkemidler hensiktsmessig i egne muntlige og skriftlige tekster. De skal vise digital dømmekraft og opptre etisk og reflektert i kommunikasjon med andre.

Tekst i kontekst (norsk)
Elevene skal lese tekster for å oppleve, bli engasjert, undre seg, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser. Norskfaget bygger på et utvidet tekstbegrep. Dette innebærer at elevene skal lese og oppleve tekster som kombinerer ulike uttrykksformer. De skal utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, på svensk og dansk og i oversatte tekster fra samiske og andre språk. Tekstene skal knyttes både til kulturhistorisk kontekst og til elevenes egen samtid.

Folkehelse og livsmestring (samfunnsfag og norsk)
I samfunnsfag handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om at elevene skal bli bevisste på sin egen identitet og identitetsutvikling og forstå individet som en del av ulike fellesskap. Faget skal bidra til at elevene utvikler kunnskap om og innsikt i demokratiske verdier og prinsipper. Gjennom arbeid med samfunnsfag skal elevene tenke kritisk, innta ulike perspektiver, håndtere meningsbrytning og vise aktivt medborgerskap. 

I norsk handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å utvikle elevenes evne til å uttrykke seg skriftlig og muntlig. Dette gir elevene grunnlag for å kunne gi uttrykk for egne følelser, tanker og erfaringer, noe som er viktig for å håndtere relasjoner og delta i et sosialt fellesskap. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa kan både bekrefte og utfordre elevenes selvbilde og dermed bidra til deres identitetsutvikling og livsmestring.

Last ned word-dokument

Oversikt over skriveoppgaver og iscenesettelser med tekstutdrag

Bord 1: Sirkusregler
Teksttype: liste
Hvilke regler gjelder på et sirkus?
Hva er lov/ikke lov?
Hvilke regler gjelder for publikum, og hvilke regler gjelder for dem som opptrer?

Skriv sirkusets husregler. Lag to lister. Én liste gjelder for publikum, som de får utdelt når de kommer. Én liste gjelder for dem som opptrer, både mennesker, dyr og særskilt klovner. Den skal henges opp i sirkusets fellesområde. Reglene på listen kan handle om små og store ting, de kan være konkrete og abstrakte, rare, humoristiske, visjonære, joviale, strenge …

Bord 2: Bosted
Teksttype: arkitektonisk plantegning
Hvem bor på Cirkus Fupz, og hvor?

Lag først en liste over beboerne, og ranger dem deretter etter hvor høy/lav status de har i sirkushierarkiet.
Plasser de ulike sirkusartistene og dyrene inn på en plantegning, som dere tegner selv. Hvem får de beste boområdene? Hvor bor Dummy? Hvor bor Leo?

Bord 3: Ritualer
Teksttype: argumenterende tekst/manus til muntlig dialog
Inngangsritualer: Skriv først en liste over steder som har egne eller faste inngangsritualer (f.eks. der du må betale, trenger å ha med deg utstyr/inngangsbilletter, der det er regler om påkledning /avkledning, der man må si noe spesielt mv.) Skriv deretter inngangsritualer på et sirkus. Begrunn ritualene deres ved å skrive en tekst på tre til ti linjer.

Hvilke episoder gjentas flere ganger i teksten, eventuelt med små variasjoner? Bruk sitater fra teksten, gjerne replikker. Sett dem sammen til en hønsegård/kakofoni der replikkene overlapper hverandre. Øv på å si dem høyt, og jobb med å variere tempo, volum og intensitet.

Bord 4: Forbudte og hemmelige rom
Teksttype: skriftlige råd, manus hørespill/lydkulisse

A Tenk deg at du lytter rett ved og kikker inn gjennom nøkkelhullet i campingvognen til Dummy. Du overhører både samtalene som foregår mellom ham og direktøren og mellom Dummy og Leo: Hvilke råd får Dummy? Hvilke råd ville du gitt? Formuler minst tre gode råd.

B Lytt til andre folks hemmelige rom: Hva hører du gjennom veggen hos sirkusdirektøren? Hos akrobatene? Hos elefantpasseren? Lag en skriftlig lydkulisse der vi høre replikker og reallyd (f.eks. ting som faller i bakken, noen som puster tungt, en dør som smeller, dyrelyder).

Bord 5: Minneblink
Teksttype: skriftlig fortellende tekst
Se på illustrasjonen der Dummy er omgitt av publikum. Velg dere en fra publikum, og gå inn i hodet på denne personen. Beskriv karakteren (rolle/utseende/navn). Skriv fem til ti linjer om hva klovnen Dummy får denne personen til å tenke på.

Bord 6: Mitt drømmested
Teksttype: muntlig fortelling (med vekt på sanselige beskrivelser)

Presenter et sted som betyr mye for deg, og fortell hvorfor (f.eks. et hverdagslig sted, et sted du drømmer om å reise til, et sted du har opplevd noe fint, morsomt eller spennende eller er i ditt ess). Vis gjerne et bilde av stedet. Beskriv dette stedet ved hjelp av lukt, lyd, smak og minner.

Aktivitet: Helklassesamtale
Læreren leder samtalen som kan fungere både som førlesingsaktivitet, som lesestopp underveis og etter endt lesing. Mulige spørsmål til samtalen kan være:

En åpen utforskende tilnærming:
Hva er det du ser, og hva får det deg til å tenke?
Hvilke assosiasjoner får du til bildene?

Identifikasjonsspørsmål / erfaringsbasert inngang:
• Hva forbinder du med klovner?
• Hvilke lyder, lukter, smaker forbinder du med sirkus?
• Hvis du var en klovn, hva ville det beste trikset ditt ha vært?
• Når føler du deg som en mislykket klovn?
• Må alle klovner være morsomme, synes du?
• Hva får denne boka deg til å tenke? Hvem i livet ditt får den deg til å tenke på?
•Hvis du var sirkusdirektøren, hva ville du gjort med Dummy da?

Refleksjonsspørsmål / analytisk inngang:
• Hvilke forventninger får vi av tittelen?
• Hva slags klovn er dette? Hva forteller kroppsspråk og ansiktsuttrykk, måten Dummy er plassert i bildet, det han har på seg?
• Hva skjer med klovnens utseende fra begynnelsen av historien til slutten? Hva kan det bety?
• Sammenlign innsidepermene før og etter historien. Hva kan det bety at de er forskjellige?
• Hva mener Leo med «det er ren matematikk» og det han sier i slutten av boka, «det er ikke bare matematikk»? Hva har endret seg underveis?
• På baksiden av boka står det: «En fortelling om sagmugg, livet og om tiden som går». Hva menes med det? Hva har tid med denne fortellingen å gjøre?
• Hva slags karakter er løven Leo? Hva tenker du om hvordan han er framstilt i bildene? (Se på både tekst og bilder.)

Overføringsspørsmål / knytte teksten til omverdenen:
• Kan Klovnen som rett og slett ikke var særlig morsom fortelle oss noe om verden utenfor sirkusmanesjen?
• Er det greit å gi noen sparken hvis de ikke får til jobben sin?

Aktivitet: Skriveoppdrag

Bord 1: Skriveoppgave: Sirkusregler
Hvilke regler gjelder på et sirkus? Hva er lov eller ikke lov? Hvilke regler gjelder for publikum, og hvilke regler gjelder for dem som opptrer?

Skriv ned sirkusets husregler. Lag to lister. Én liste gjelder for publikum, som de får utdelt når de kommer. Én liste gjelder for dem som opptrer, både mennesker, dyr og særskilt klovner. Listene skal henges opp i sirkusets fellesområde. Reglene på listene kan handle om små og store ting, de kan være konkrete og abstrakte, rare, humoristiske, visjonære, joviale, strenge …

Bord 2: Skriveoppgave: Bosted
Hvem bor på Cirkus Fupz, og hvor bor de? Lag først en liste over beboerne, og ranger dem deretter etter hvor høy eller lav status de har i sirkushierarkiet.

Plasser de ulike sirkusartistene og dyrene inn på en plantegning dere tegner selv. Hvem får de beste boområdene? Hvor bor Dummy? Hvor bor Leo?

Bord 3: Skriveoppgave: Ritualer
Inngangsritualer: Skriv først en liste over steder som har egne eller faste inngangsritualer (f.eks. der du må betale, trenger å ha med deg utstyr eller inngangsbillett, der det er regler om påkledning eller avkledning, der man må si noe spesielt, mv.). Skriv deretter inngangsritualer på et sirkus. Begrunn ritualene deres ved å skrive en tekst på tre til ti linjer.

Hvilke episoder gjentas flere ganger i teksten, eventuelt med små variasjoner? Bruk sitater fra teksten, gjerne replikker. Sett dem sammen til en hønsegård/kakofoni der replikkene overlapper hverandre. Øv på å si dem høyt, og jobb med å variere tempo, volum og intensitet.

Mulige sitater fra teksten: «sparken fra den første», «rett og slett ikke morsom», «fyre opp under nummeret ditt», «det er ren matematikk» …

Bord 4: Forbudte og hemmelige rom
A Tenk deg at du lytter rett ved og kikker inn gjennom nøkkelhullet i campingvognen til Dummy. Du overhører både samtalene som foregår mellom ham og direktøren og mellom Dummy og Leo: Hvilke råd får Dummy? Hvilke råd ville du gitt? Formuler minst tre gode råd.

B Lytt til andre folks hemmelige rom: Hva hører du gjennom veggen hos sirkusdirektøren? Hos akrobatene? Hos elefantpasseren? Lag en skriftlig lydkulisse der vi hører replikker og reallyd (f.eks. ting som faller i bakken, noen som puster tungt, en dør som smeller, dyrelyder).

Bord 5: Minneblink
Se på illustrasjonen der Dummy er omgitt av publikum. Velg dere en fra publikum, og gå inn i hodet på denne personen. Beskriv karakteren (rolle/utseende/navn). Skriv fem til ti linjer om hva klovnen Dummy får denne personen til å tenke på.

Bord 6: Mitt drømmested
Presenter et sted som betyr mye for deg, og fortell hvorfor (f.eks. et hverdagslig sted, et sted du drømmer om å reise til, et sted du har opplevd noe fint, morsomt eller spennende eller er i ditt ess). Vis gjerne et bilde av stedet. Beskriv dette stedet ved hjelp av lukt, lyd, smak og minner.

1 Les artikkelen til Kari Anne Rødnes (2014), som er lenket til under, der hun introduserer begrepsparet erfaringsbasert og analytisk tilnærming til litteratur. Hvordan vil du plassere dette leseforløpet i forhold til det å jobbe både erfaringsbasert og analytisk?

Artikkel: Skjønnlitteratur i klasserommet: Skandinavisk forskning og didaktiske implikasjoner | Acta Didactica Norge

2 Tenk på andre skjønnlitterære tekster dere kjenner til der stedet spiller en viktig rolle. Hvordan kan man lage tilsvarende oppdrag til disse tekstene? Hva slags tolkninger og lesemåter åpner oppdragene for?

3 På hvilken måte kan det å lese litterære steder bidra til å lese litteratur kritisk?

Leseproblemet vi utforsker i dette forløpet, er å lese litterære steder både som landskap og konseptuelle steder. Vi ønsket derfor å komponere et leseløp som tok utgangspunkt i et sted, et vandrende sirkus.

Klasserommet som scene
Elevene får popcorn i døra når de kommer inn. Det spilles lystig musikk, og bord og stoler er satt i grupper. I midten av klasserommet er det tomt, for der er sirkusscenen. Klasserommet har videre blitt tapetsert med store sirkusplakater fra boka. Elevene arbeider på ulike steder i klasserommet mens forløpet skrider fram. På slutten opptrer de på sirkusscenen med hvert sitt nummer.

Sirkus som sted
På et sirkus kan mye skje. Det er mer enn en kulisse; det er et sted som er verd å utforske. Det må derfor være slik at det er teksten som danner utgangspunkt for didaktikken og ikke omvendt. Ikke alle litterære steder vil være like godt egnet til å gestaltes i klasserommet. Et premiss må derfor være at det litterære stedet spiller en sentral rolle som på en eller måte former handlingen i det litterære universet. Det kan dessuten være viktig at elevene har noen tanker om det fiktive stedet. Har de i det hele tatt besøkt et sirkus?

En stedsdidaktikk som kompositorisk ramme
Elevene kombinerer i dette forløpet egne erfaringer om steder med analytiske oppdrag som dreier seg om steder og er utarbeidet innenfor et stramt teoretisk rammeverk. Å arbeide med litterære steder er den didaktiske innfallsvinkelen som dette forløpet er komponert rundt. Lesemåten fanger opp både det erfaringsbaserte og det analytiske perspektivet uten at det ene går på bekostning av det andre. Foucaults rammeverk viser seg å tilføre norskfaget en lesemåte for å belyse sted, og elevene får åpnet opp bildebokteksten.

Teksten som en rød tråd gjennom forløpet
Undervisningsforløpet er forankret i høytlesing av en hel bildebok. Skriveoppgavene er tekstinterne og tar utgangspunkt i ett oppslag fra boka, som viser ulike steder, personer og situasjoner. Elevene tolker oppslagene og knytter også personlige erfaringer til dette. Filmen om sirkus (Dumbo), som forløpet introduseres med, tilfører forløpet og primærteksten lite.  

Her gjengir vi refleksjoner om leseløpet fra elevene som testet leseløpet for oss, læreren deres og fra oss forskere i etterkant av uttestingen. 

Elevstemmen
«Jeg har ikke noe forhold til sirkus, så det var bra med musikk, bilder, film og popcorn for å føre oss i denne manesjen.»
«Jeg lærte mye om sirkuslivet og om gamle dager. Jeg lærte en del om identitet og at selv ikke klovner må være morsomme.»  

Elevene ga uttrykk for at de aldri hadde arbeidet så grundig med «steder» i teksten, og de var overrasket over hvor mye steder kunne fortelle om blant annet personer, tema og konflikter i teksten. Elevene var videre allerede trent på å framføre muntlig og villige til å «opptre på sirkus».

Lærerstemmen
Læreren uttrykte at dette ble en gøy dag, men det krevde litt forberedelse. Særlig de store plakatene, som ble kopiert opp direkte fra boka, men også manipulert med slik at skolenavnet erstattet «Fupz» i «Cirkus Fupz», tok tid å fikse.

De muntlige oppdragene ble kreative og personlige, men noen elever hadde fjernet seg for mye fra primærteksten om klovnen Dummy.

Forskerstemmen
Vi opplevde overordnet at oppdragene skapte engasjement hos elevene.

Det analytiske aspektet ved oppdragene blir litt implisitt og burde vært jobbet videre med. Vi vet litt for lite om hva elevene sitter igjen med av kunnskap om boka.  

Noen av oppdragene er bedre egnet til nærlesing av teksten/stedet enn andre. Oppgaven som heter «Mitt drømmested», kunne vært tettere knyttet til sirkuset som sted eller til boka, for eksempel.

Foucault, Michel (1984). Of Other Spaces: Utopias and Heterotopias. Architecture Mouvement Continuité (oversatt av J. Miskowiec, oktober 1984). foucault1.pdf (mit.edu)

Jannike Ohrem Bakke
Mette Moe
Hanne Reidun Storstein