Bildeboka handler om Ulf, som våkner opp en dag og føler seg uvel uten at han vet hvorfor. Han søker etter svar hos venner og bekjente. Hos legen får han en uventet beskjed, Ulf er død. Ulf bearbeider at han er død, gjennom å planlegge sin egen begravelse. Han bygger en kiste, baker en kake, inviterer venner og skriver en tale. Under selve begravelsen banker doktoren på døra. Han har oppsiktsvekkende nyheter: Ulf er ikke død, det var bare stetoskopet som var ødelagt. Både festen og livet kan fortsette.

Gjennom fortellingen har Ulf knyttet bånd til mennesker rundt seg, og han vet mer om hva han liker å gjøre, og hvem han vil være. Boka handler om spørsmål som: Hva kan det bety å være uvel (eller ensom)? Hvordan kan vi fortelle andre hvordan vi har det (og hvem kan vi snakke med)? Hvordan vet vi hva vi liker, og hva som skaper glede (for oss selv og for andre)? Hva er døden? Kan man være glad når noe trist skjer? Boka er godt egnet til å utforske visuelle virkemidler, surrealistiske figurer, spenninger mellom tekst og bilder og absurde elementer i bildebøker.

Lastes ned som pdf format

Dette leseløpet har vi skapt primært for at elevene skal øve på estetisk lesing. Estetisk lesing dreier seg om de personlige, sanselige og emosjonelle forestillingene som oppstår når vi leser. Overført til en lesedidaktisk kontekst handler det om å ta i bruk og legge vekt på metoder og aktiviteter som bidrar til at forestillinger og indre bilder utforskes og uttrykkes, ofte i et lesefellesskap. I lesedidaktikken beskrives estetisk lesing som en kontrast til en mer analytisk litteraturdidaktikk, der det i større grad handler om å identifisere og gjøre greie for litterære virkemidler og forfatterens budskap (Fjørtoft, 2013; Gabrielsen, Blikstad-Balas & Tengberg, 2019; Blikstad-Balas & Roe, 2020). Til tross for at mange elever trenger å trene på estetisk lesing (Røskeland, 2020; Wolf, 2018), er dette en lesemåte som ofte nedprioriteres i skolen (Hennig, 2019, s. 59). Dette er bakgrunnen for at vi i dette leseforløpet har utviklet og prøvd ut leseundervisning som kan bidra til estetisk lesing.

En grunntanke innenfor estetisk orientert leseforskning er at litteratur i kraft av sin estetiske utforming og de lesemåtene den inviterer til, har avgjørende betydning for leseopplevelse og leseforståelse (Fredwall, Moseid & Slettan, 2022, s. 14). Som utgangspunkt for leseundervisningen velger læreren ofte tekster som bryter med hverdagsspråket, for eksempel gjennom overraskende vendepunkter, kontraster, språklige bilder, rytme og klang. I dette leseforløpet utforsker elevene bildeboka Ulf er uvel. Boka forteller en historie om Ulfs død og oppstandelse som har mange overraskelser, vendepunkter og estetiske kvaliteter. Den kontrasterer fortellinger om ensomhet, utenforskap og død mot temaer som håp, livskraft og samhørighet. I samspillet mellom tekst og bilde oppstår spenninger mellom lys og mørke, døden og livet, det komiske og tragiske, apati og livskraft. Illustrasjonene i boka er tegnet med en leken og skisseaktig blyantstrek som gir mer og motstridende informasjon enn verbalteksten. Fargepaletten, for eksempel de knallgule og pastellfargede lykkerommene mot den gusjebrune og gråmelerte dødståka som Ulf er fanget i, har både en symbolsk og en emosjonell kraft. Bildeboka gir rom for ulike personlige tolkninger og flere svar, noe som er et godt utgangspunkt for estetisk leseundervisning.

I estetisk leseundervisning er man opptatt av å utforske og uttrykke personlige forestillinger og indre bilder som oppstår i møte med teksten. Elevenes forkunnskaper, erfaringer, lesetekniske ferdigheter og fantasi vil påvirke om og hvordan indre bilder skapes og oppleves som meningsfulle og interessante. Marianne Røskeland skriver at uten evnen til å forestille seg er det egentlig umulig å fatte hva teksten handler om (2020, s. 45). Røskeland (2020, s. 45) sammenlikner indre bilder med en film som produseres, nyanseres og forkastes inni hodet til den som leser; filmen revideres i takt med at innsikt, opplevelse og forståelse erverves. Røskeland påpeker at mange av elevene synes det er vanskelig å holde fast i og huske bildene de skaper. De må stadig starte forestillingsprosessene på nytt. Dette kan være et problem lenge etter at elevene har knekt lesekoden (Røskeland, 2020; Wolf, 2018). I dette leseforløpet prøver vi ut leseundervisning som kan bidra til at elevene utforsker, uttrykker, holder fast i og deler personlige opplevelser, følelser og forestillinger som oppstår når de leser en bildebok.

Ruth Tørnby og Hilde Seierstad Stokke (2022) skriver at det estetiske ikke kan forstås utelukkende ut fra egenskaper ved teksten, men tilføres av leseren som aktiv deltaker i lesesituasjoner, for eksempel i estetisk leseundervisning. Som en didaktisk implikasjon uttrykker Fredwall, Moseid og Slettan (2022) at hånd i hånd med lærerens vektlegging av personlige leseopplevelser handler det om å uttrykke det som en har opplevd og tenkt over, i varierte former (s. 19). I estetisk leseundervisning åpnes det opp for mange responser og forskjellige arbeidsformer. Wilhelm foreslår at visualiseringsøvelser som er inspirert av visuell kunst, er godt egnet til å utforske og uttrykke personlige forestillinger og opplevelser i et lesefellesskap (Wilhelm, 2004). I dette forløpet prøver vi ut visuelle uttrykksformer som er inspirert av portrettfoto, installasjon og tegning.

I nyere forskning på estetisk lesing er man også opptatt av samspill mellom estetisk og analytisk lesing – den ene lesemåten kan berike den andre (Kallestad & Røskeland, 2020). Slike didaktiske koblinger kan skape en mer flerstemmig tekst og en rikere leseopplevelse. I dette leseløpet søker vi kunnskap om hvordan læreren kan undervise på måter som forbinder analytisk og estetisk perspektiv.

Teksten bygger på publikasjonen: Lindstøl, F. (2024). «Ulf er død, og alle vil ha kake». Om estetisk lesing på småskoletrinnet.

Se kilder

Under følger et utvalg læreplanmål etter 2. og 4. trinn i norsk, samfunnsfag, kunst og håndverk og kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) som leseløpet omhandler. Leseløpet berører også det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring.

Norsk, etter 2. trinn
· lytte til og samtale om skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk
· uttrykke tekstopplevelser gjennom lek, sang, tegning, skriving og andre kreative aktiviteter
· lage tekster som kombinerer skrift med bilder
· utforske og samtale om oppbygningen av og betydningen til ord og uttrykk

Norsk, etter 4. trinn
· lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk og samtale om hva tekstene betyr for eleven
· utforske og formidle tekster gjennom samtale, skriving, lek, bevegelse og andre kreative uttrykk
· kombinere ulike uttrykksformer i sammensatte tekster
· beskrive, fortelle og argumentere muntlig og skriftlig og bruke språket på kreative måter

Samfunnsfag, etter 2. trinn
· reflektere over hvorfor mennesker har ulike meninger og tar ulike valg
· samtale om vennskap og tilhørighet og hva som påvirker relasjoner

Samfunnsfag, etter 4. trinn
· samtale om identitet, mangfold og fellesskap og reflektere over hvordan det kan oppleves å ikke være en del av fellesskapet

Kunst og håndverk, etter 2. trinn
· undersøke egenskaper ved materialer og dele sanseerfaringer
· utforske ulike visuelle uttrykk og bygge videre på andres ideer i eget skapende arbeid
· eksperimentere med form, farge, rytme og kontrast
· studere form gjennom å tegne, male og fotografere
· skape fortellinger ved hjelp av digitale verktøy etter inspirasjon fra lokale og nasjonale kunstverk

Kunst og håndverk, etter 4. trinn
· gjennomføre kunst- og designprosesser ved å søke inspirasjon, utforske muligheter, gjøre valg og lage egne produkter
· tegne form og dybde ved bruk av virkemidler som overlapping og forminskning
· bruke enkle komposisjonsprinsipper i fotografi og digitale verktøy.

KRLE, etter 4. trinn
· identifisere og reflektere over etiske spørsmål
· sette seg inn i og formidle egne og andres tanker, følelser og erfaringer

Folkehelse og livsmestring
I norsk handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å utvikle elevenes evne til å uttrykke seg skriftlig og muntlig. Dette gir elevene grunnlag for å kunne gi uttrykk for egne følelser, tanker og erfaringer, noe som er viktig for å håndtere relasjoner og delta i et sosialt fellesskap. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa kan både bekrefte og utfordre elevenes selvbilde og dermed bidra til identitetsutviklingen og livsmestringen deres.

I samfunnsfag handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om at elevene skal bli bevisste på sin egen identitet og identitetsutvikling og forstå individet som en del av ulike fellesskaper. Innsikt i hvordan relasjoner og tilhørighet blir påvirket av samhandling med andre, også digitalt, er en del av kompetansen i faget.

I kunst og håndverk handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om at elevene utvikler evne til skapende tankeprosesser og praktisk problemløsning. Elevene får verktøy til å utforske meninger, ideer og følelser og til å uttrykke seg gjennom ulike formater og på ulike arenaer.

Last ned Word-dokument

Last ned Word-dokument

(Kommer)

Leseproblemet vi utforsker i dette forløpet, handler om hvordan elevene kan forestille seg, holde fast i, utforske og uttrykke indre bilder og følelser som oppstår når de leser en bildebok sammen. Vi utforsker også visuelle uttrykksformer som kan bidra til å forbinde analytisk og estetisk lesing.  

Tekst og bilder som rød tråd som gjentas gjennom forløpet 
Alle aktivitetene i forløpet tar utgangspunkt i tekstutdrag og/eller illustrasjoner i boka. Bildeboka er en rød tråd i forløpet. Noen ganger handler det om å bruke ord på nye måter, som i diktmontasjen i økt 1. Andre ganger handler det om å utforske det samme oppslaget på flere måter. For eksempel brukes oppslag 1 og 2 som utgangspunkt for installasjonen i anslaget i første økt og for å lete etter visuelle spor i stasjonsundervisningen i andre økt. Gjentakelsen framhever visuelle virkemidler, som symboler og kontraster, i illustrasjonene. 

Remediere og adaptere 
I komposisjonen legges det opp til å remediere ord og illustrasjoner gjennom bruk av visuelle uttrykksformer som foto og tegning i stort format. Valg av begreper har stor betydning. For eksempel er begrepet «uvel» knyttet til følelser og abstrakter, noe som gjør at elevene må uttrykke hvordan de forstår ordet. Fordi elevene samarbeider om å formgi begrepene, får de både innsikt i og forhandler om ideer, assosiasjoner og tolkninger. De visuelle uttrykksformene kobler ordet til ulike sider av elevenes erfaringer som følelser, fortellinger, minner og estetiske referanser.  

Innramming  
I komposisjonen har lærerens innramming svært mye å si for den estetiske lesingen. I overgangene mellom aktivitetene kommer lærerens innramming til uttrykk som muntlige instruksjoner (i forkant og underveis i forløpet), modellerte eksempler (bilder, tekster, måter å lese på), valg av utdrag fra primærteksten (tekst og bilder). Det skjer også en mer improvisert veiledning underveis i forløpet, noe som har betydning for om og hvordan aktivitetene løses. Lærerens valg av tekst, materiell, verktøy, visuelle uttrykksformer og format (i planleggingen av forløpet) har påvirker om og hvordan tekstens temaer, figurer, språk og relasjoner kommer til uttrykk.

Her gjengir vi noen refleksjoner om leseløpet fra elevene som har testet leseløpet for oss, læreren deres og fra oss forskere i etterkant av uttestingen.  

Elevstemmen
Elevene uttrykte begeistring og glede da de deltok i undervisningsforløpet. De fleste arbeidet svært konsentrert med å lese, tolke og formgi sine opplevelser og tolkninger av tekst og bilder. Vi vet vi ikke sikkert om elevene ble bedre til å utforske, uttrykke og holde fast i indre bilder.

Nesten ett år etter vi gjennomførte forløpet spurte læreren husker dere Ulf: 
«Ja!» ropte mange elever i kor. 
«Hva var det med ham?» spurte læreren. 
En elev rakte opp hånda og svarte: 
«Han var uvel. De andre så ham ikke som han var.
Han var død og ensom» 

Vi tolker dette som at forløpet kan ha bidratt til at eleven klarer å forstille seg og uttrykke at det å være uvel (og nesten død) kan handle om utenforskap og ensomhet både på et konkret og et mer abstrakt plan i litteraturen. 

Lærerstemmen
Læreren var opptatt av at både oppgaveformuleringene, valg av materiell og instruksjoner til oppgavene hadde stor betydning for om elevene klarte å omforme indre bilder og forestillinger til visuelle uttrykk. Hun sier:  

Jeg tror at valg av ord og oppslag [fra primærteksten] og materiell til installasjonene er det som lager broa mellom teksten og elevene. Det at jeg både instruerer og modellerer, er også viktig, jeg viser hvordan jeg tenker, og hva jeg gjør. Elevene lærer også mye av å se på hverandre.  

Læreren sier også at de visuelle uttrykksformene framhever ulike kvaliteter i boka: «Tegning i stort format er veldig fint fordi de kan tegne på samme ark, det er rom for å klusse og leke med tegn og former, og det går an å tegne på en sint måte, ikke bare hva de forbinder med å være sint.» Læreren framhever også de kollektive kvalitetene ved forløpet:  

De som ikke kan lese så godt, velger korte ord og får hjelp av klassekameratene til å lese og tolke ordet. Mange av de som ikke pleier å lese høyt, synes det var greit når de skulle bruke teksten til noe og lage noe sammen med andre. Det ble ufarlig, selv med de vanskelige ordene … «kondolerer», for eksempel. 

Forskerstemmen
De fire visualiseringsformene bidrar på ulike måter til estetisk lesing på barnetrinnet. Valg av visuelle uttrykksform har mye å si for elevenes forståelse og adapsjoner av primærteksten – tema, handling, stemning, språk og relasjoner kommer til uttrykk gjennom konkrete og mer symbolske uttrykk:

• Installasjon i stort format fungerer som stemningsskapende scenografi som virker sammen med teksten og framhever symboler og kontraster i bildeboka.  
• Fotoportretter åpner opp for en leken og improvisatorisk personifikasjon av abstrakte begreper.  
• Kollektiv tegning konkretiserer følelser, fortellinger og minner gjennom abstrakte formasjoner og figurer.  
• Installasjoner i lite format bidrar til at elevene gjenskaper og adapterer linjer, farger, symboler og romlige komposisjoner fra et todimensjonalt til tredimensjonalt format.  

De fire visualiseringsformene utnytter det kollektive undervisningsmøtet til å utforske tekst og bilder, elevene samskaper og utforsker ord og bilder. Likevel er ikke bare valg av visualiseringsformer nok til å skape estetiske lesing. Metarefleksjon, for eksempel samtaler mellom elever og læreren, som samskapes i overgangen mellom aktivitetene, er viktig for å koble visualiseringsformen til teksten. Lærerens modellering og innramming har også avgjørende betydning for om elevene får til (og våger) å dele tanker, ideer, følelser, fantasier og minner.  

Lindstøl, F. (2024). Ulf er død, og alle vil ha kake. Om estetisk leseundervisning på barnetrinnet. I Solstad, T., Olsen, L.W. & Storm-Larsen, A.B. Visuell litteratur for unge lesere – møteplasser i og utenfor bøkene! (riktig ref. kommer når boka publiseres)