{"id":5980,"date":"2025-02-10T13:42:31","date_gmt":"2025-02-10T12:42:31","guid":{"rendered":"https:\/\/leselop.usn.no\/?page_id=5980"},"modified":"2025-08-07T08:45:24","modified_gmt":"2025-08-07T06:45:24","slug":"leselop-10-aktivitet-9-gjenfortelling-av-innholdet","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/leselop.usn.no\/?page_id=5980","title":{"rendered":"10. Minner og kilder &#8211; Aktivitet 9 &#8211; L\u00e6rerens gjenfortelling"},"content":{"rendered":"\n[et_pb_section fb_built=&#8221;1&#8243; _builder_version=&#8221;4.21.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; background_color=&#8221;#f4f4f4&#8243; custom_css_main_element=&#8221;min-height:100vh;&#8221; da_disable_devices=&#8221;off|off|off&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; da_is_popup=&#8221;off&#8221; da_exit_intent=&#8221;off&#8221; da_has_close=&#8221;on&#8221; da_alt_close=&#8221;off&#8221; da_dark_close=&#8221;off&#8221; da_not_modal=&#8221;on&#8221; da_is_singular=&#8221;off&#8221; da_with_loader=&#8221;off&#8221; da_has_shadow=&#8221;on&#8221;][et_pb_row column_structure=&#8221;1_4,3_4&#8243; use_custom_gutter=&#8221;on&#8221; gutter_width=&#8221;1&#8243; make_equal=&#8221;on&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.4&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; max_width=&#8221;850px&#8221; custom_css_main_element=&#8221;width:75% !important;&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;][et_pb_column type=&#8221;1_4&#8243; _builder_version=&#8221;4.21.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; custom_css_main_element=&#8221;width:12% !important;&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; custom_css_main_element_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; custom_css_main_element_tablet=&#8221;width:18% !important;&#8221; custom_css_main_element_phone=&#8221;width:30% !important;&#8221;][et_pb_image src=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2025\/06\/Leselop-clapboard-green.png&#8221; title_text=&#8221;Leselop-clapboard-green&#8221; src_tablet=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2025\/06\/Leselop-clapboard-green.png&#8221; src_phone=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2025\/06\/Leselop-clapboard-green.png&#8221; src_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.4&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; hover_enabled=&#8221;0&#8243; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; sticky_enabled=&#8221;0&#8243;][\/et_pb_image][\/et_pb_column][et_pb_column type=&#8221;3_4&#8243; _builder_version=&#8221;4.27.4&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; custom_css_main_element=&#8221;width:88% !important;||margin: auto;||padding-left: 30px;&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; custom_css_main_element_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; custom_css_main_element_tablet=&#8221;width:82% !important;||padding-left: 25px;||padding-top:35px&#8221; custom_css_main_element_phone=&#8221;width:70% !important;||padding-left: 15px;||padding-top:20px&#8221;][et_pb_text content_tablet=&#8221;<h1>L\u00e6rerens gjenfortelling<\/h1>&#8221; content_phone=&#8221;<h3>L\u00e6rerens<\/h3>\n<h3>gjenfortelling<\/h3>&#8221; content_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.4&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; hover_enabled=&#8221;0&#8243; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; custom_css_main_element_last_edited=&#8221;on|tablet&#8221; sticky_enabled=&#8221;0&#8243;]<h1>L\u00e6rerens gjenfortelling<\/h1>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row custom_padding_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.4&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; background_color=&#8221;#ffffff&#8221; max_width=&#8221;850px&#8221; max_width_tablet=&#8221;850px&#8221; max_width_phone=&#8221;850px&#8221; max_width_last_edited=&#8221;on|desktop&#8221; custom_margin=&#8221;||30px||false|false&#8221; custom_padding=&#8221;70px|70px|70px|70px|false|false&#8221; custom_padding_tablet=&#8221;50px|55px|50px|55px|false|false&#8221; custom_padding_phone=&#8221;50px|55px|50px|55px|false|false&#8221; border_radii=&#8221;on|30px|30px|30px|30px&#8221; border_style_all=&#8221;dotted&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;][et_pb_column type=&#8221;4_4&#8243; _builder_version=&#8221;4.21.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;][et_pb_text content_tablet=&#8221;<p>Fordi det var h\u00f8stferie mellom gjennomf\u00f8ringen av de to f\u00f8rste \u00f8ktene og de to siste \u00f8ktene, valgte l\u00e6reren \u00e5 gjenfortelle innholdet i <em>Rigel<\/em> f\u00f8r elevene begynte arbeidet etter lesing. Hun valgte \u00e5 bruke Rakhmaninovs Piano Concerto Nr. 2 in C Minor, Op 18:2. Adagio sostenuto som lydkulisse.<\/p>&#8221; content_phone=&#8221;<p>Fordi det var h\u00f8stferie mellom gjennomf\u00f8ringen av de to f\u00f8rste \u00f8ktene og de to siste \u00f8ktene, valgte l\u00e6reren \u00e5 gjenfortelle innholdet i <em>Rigel<\/em> f\u00f8r elevene begynte arbeidet etter lesing. Hun valgte \u00e5 bruke Rakhmaninovs Piano Concerto Nr. 2 in C Minor, Op 18:2. Adagio sostenuto som lydkulisse.<\/p>&#8221; content_last_edited=&#8221;on|desktop&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.4&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; text_font_size=&#8221;17px&#8221; text_line_height=&#8221;1.8em&#8221; custom_margin=&#8221;||40px||false|false&#8221; custom_margin_tablet=&#8221;||40px||false|false&#8221; custom_margin_phone=&#8221;||40px||false|false&#8221; custom_margin_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; text_line_height_tablet=&#8221;1.8em&#8221; text_line_height_phone=&#8221;1.5em&#8221; text_line_height_last_edited=&#8221;on|desktop&#8221; locked=&#8221;off&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;]<p>Fordi det var h\u00f8stferie mellom gjennomf\u00f8ringen av de to f\u00f8rste \u00f8ktene og de to siste \u00f8ktene, valgte l\u00e6reren \u00e5 gjenfortelle innholdet i <em>Rigel<\/em> f\u00f8r elevene begynte arbeidet etter lesing. Hun valgte \u00e5 bruke Rakhmaninovs Piano Concerto Nr. 2 in C Minor, Op 18:2. Adagio sostenuto som lydkulisse.<\/p>[\/et_pb_text][et_pb_code _builder_version=&#8221;4.27.4&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; custom_margin=&#8221;||30px||false|false&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;]<iframe loading=\"lazy\" src=\"https:\/\/usn.cloud.panopto.eu\/Panopto\/Pages\/Embed.aspx?id=d5e84962-a6ae-49f2-a95b-b2d60096ffbb&#038;autoplay=false&#038;offerviewer=false&#038;showtitle=false&#038;showbrand=false&#038;captions=false&#038;interactivity=none\" height=\"100\" width=\"100%\" style=\"border: 1px solid #464646;\" allowfullscreen allow=\"autoplay\" aria-label=\"Panopto Embedded Video Player\" aria-description=\"Gjenfortelling av Rigel - urettens ekko\" ><\/iframe>[\/et_pb_code][et_pb_image src=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/Bilde-7-Laerer-gjenforteller.jpg&#8221; title_text=&#8221;Bilde 7 L\u00e6rer gjenforteller&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.4&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; custom_margin=&#8221;||80px||false|false&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;][\/et_pb_image][et_pb_text content_tablet=&#8221;<h3>Gjenfortelling av <em>Rigel \u2013 Urettens ekko<\/em><\/h3>&#8221; content_phone=&#8221;<h4>Gjenfortelling av <em>Rigel <\/em><\/h4>\n<h4><em>\u2013 Urettens ekko<\/em><\/h4>&#8221; content_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.4&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; text_font_size=&#8221;13px&#8221; text_line_height=&#8221;1.8em&#8221; header_4_font_size=&#8221;20px&#8221; custom_margin=&#8221;||15px||false|false&#8221; custom_margin_tablet=&#8221;||20px||false|false&#8221; custom_margin_phone=&#8221;||||false|false&#8221; custom_margin_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; text_line_height_tablet=&#8221;1.8em&#8221; text_line_height_phone=&#8221;1.5em&#8221; text_line_height_last_edited=&#8221;on|desktop&#8221; border_color_bottom=&#8221;#F79A6E&#8221; locked=&#8221;off&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;]<h3>Gjenfortelling av <em>Rigel \u2013 Urettens ekko<\/em><\/h3>[\/et_pb_text][et_pb_text content_tablet=&#8221;<p>\u00c5ret var 1944, m\u00e5neden var november, den m\u00f8rkeste m\u00e5neden oppe i nord. Det var andre verdenskrig, og Norge var i allianse med USA, Storbritannia og Sovjetunionen (det som n\u00e5 heter Russland). Hovedfienden var nazistene \u2013 tyskerne spesielt. Norge var okkupert, og det var tyske fangeleirer i hele Norges land. Langs Nordlandskysten, hvor denne historien utspiller seg, var det flere. Livet i fangeleirene var t\u00f8ft. Det var lange arbeidsdager, lite mat, h\u00f8y d\u00f8delighet.<\/p>\n<p>Mange \u00e5r senere, til v\u00e5r tid, kommer Ida, ei jente fra Lofoten, over fortellingen om \u00abRigel\u00bb p\u00e5 et bibliotek. Hun leser bak p\u00e5 ei bok skrevet av Roy Jacobsen kalt <em>Hvitt hav<\/em>: \u00abDet driver noe i sj\u00f8en. Lik driver i land.\u00bb Ingrid, hovedpersonen i Roy Jacobsens fortelling, finner en levende og forbrent mann. Hvem er han? Hva slags spr\u00e5k snakker han? Hun vet det ikke da, men fangeskipet \u00abRigel\u00bb sank utenfor kysten av Nordland i november 1944.<\/p>\n<p>Dette er en ganske vill historie. Kan den v\u00e6re sann? Ida googler og finner fakta om denne historien. Det er Norges st\u00f8rste skipskatastrofe. \u00abRigel\u00bb ble bombet av engelskmennene, v\u00e5re allierte, i sundet mellom Ros\u00f8ya og Tj\u00f8tta, s\u00f8r for Sandnessj\u00f8en 27. november 1944. Cirka 2500 sovjetiske krigsfanger omkommer.<\/p>\n<p>I boka <em>Rigel<\/em> blir vi kjent med <strong>Julian Oresjkin<\/strong>, en 23 \u00e5r gammel mann fra Sovjetunionen. Han kom fra en musikerfamilie og spilte selv cello. Han hadde avsluttet videreg\u00e5ende skole med de beste karakterer og startet p\u00e5 ingeni\u00f8rutdannelse i Moskva i 1939. Han skulle ha v\u00e6rt ferdig med milit\u00e6rtjenesten i 1941, men f\u00e5 dager f\u00f8r han var ferdig, gikk Russland med i krigen mot Tyskland. Julian m\u00e5 i krigen som alle de andre menn. Han kjempet ved Brest, p\u00e5 grensa til Polen. Krigen p\u00e5 \u00d8stfronten var brutal, og f\u00f8r oktober var omme, hadde tyskerne tatt tre millioner sovjetiske soldater til fange. Julian var en av dem. Dette ble starten p\u00e5 et langt og ekstremt hardt liv som fange. Innimellom levde han p\u00e5 gress og urin. Julian ble forflyttet nordover, ingen fortalte hvor han og medfangene skulle. Planen var at fangene skulle bygge en jernbane, Polarbanen, veier og festninger i Norge for den tyske okkupasjonsmakten. Forflytningene kom br\u00e5tt og uten noen forklaring, b\u00e5de med b\u00e5t og p\u00e5 land. Det siste fart\u00f8yet de skulle fraktes med, het \u00abRigel\u00bb.<\/p>\n<p>P\u00e5 \u00abRigel\u00bb blir vi kjent med <strong>Asbj\u00f8rn Schultz<\/strong>. Han var like gammel som Julian, en ung norsk mann som hadde tatt kystskipperskolen og jobbet som matros p\u00e5 lokalb\u00e5ten \u00abGr\u00f8t\u00f8\u00bb. Han var en av \u00e5tte nordmenn som ble arrestert og plassert p\u00e5 \u00abRigel\u00bb av tyskerne. Hans forbrytelse var at han ikke ville spille trekkspill for tyskerne mens de festet. Enda verre ble det da han gikk imellom da noen fulle tyske soldater slo l\u00f8s p\u00e5 en ung lokal gutt som leverte post. Det handlet ikke lenger om ikke \u00e5 spille musikk for tyskerne, men om motstand mot den brutale okkupasjonsmakten. Det endte med at Asbj\u00f8rn ble arrestert.<\/p>\n<p>I den tiden disse to fangene er p\u00e5 \u00abRigel\u00bb, fortelles det blant annet om savn, omsorg, vennskap, h\u00e5p og dr\u00f8mmer. Redselen for hva som skal skje, henger som et teppe over alle fangene som er stuet sammen p\u00e5 b\u00e5ten.<\/p>\n<p>Samtidig seiler det britiske hangarskipet \u00abImplacable\u00bb langs Nordlandskysten med oppdrag om \u00e5 angripe alle tyske skip. Om bord er britiske bombefly. Endelig er det god sikt. Pilotene er klare i bombeflyene, og de er m\u00e5lbevisste. \u00abRigel\u00bb oppdages, det skal bombes. Lite visste de om alle fangene om bord.<\/p>\n<p>Vi blir ogs\u00e5 kjent med en gutt med navnet <strong>Odd Daleng<\/strong>, en 15-\u00e5ring fra \u00d8verg\u00e5rden p\u00e5 Ros\u00f8ya. Han og resten av folkene p\u00e5 Ros\u00f8ya kjenner p\u00e5 redselen da de ser bombeflyene over dem. Dette er folket som senere b\u00e5de skal redde og skjule r\u00f8mte fanger, s\u00e5rede og traumatiserte, mens overlevende tyskere puster dem i nakken p\u00e5 jakt etter overlevende fra \u00abRigel\u00bb.<\/p>\n<p>P\u00e5 \u00abRigel\u00bb f\u00e5r vi oppleve bombingen direkte, med alle sine redsler, minutt for minutt, sett fra b\u00e5de russeren Julian og nordmannen Asbj\u00f8rns sin side, akkurat der det mest grusomme skjer. Antall d\u00f8de vet vi jo \u2026<\/p>\n<p>Julian og Asbj\u00f8rn var to overlevende. De m\u00f8ttes ikke p\u00e5 \u00abRigel\u00bb, men kom seg p\u00e5 ulikt vis, med mye strev, tilbake til livet igjen. Disse to krigsfangene med samme skjebne m\u00f8tes igjen i 1989, 45 \u00e5r etter at de begge kjempet seg i land fra et brennende skip. <\/p>&#8221; content_phone=&#8221;<p>\u00c5ret var 1944, m\u00e5neden var november, den m\u00f8rkeste m\u00e5neden oppe i nord. Det var andre verdenskrig, og Norge var i allianse med USA, Storbritannia og Sovjetunionen (det som n\u00e5 heter Russland). Hovedfienden var nazistene \u2013 tyskerne spesielt. Norge var okkupert, og det var tyske fangeleirer i hele Norges land. Langs Nordlandskysten, hvor denne historien utspiller seg, var det flere. Livet i fangeleirene var t\u00f8ft. Det var lange arbeidsdager, lite mat, h\u00f8y d\u00f8delighet.<\/p>\n<p>Mange \u00e5r senere, til v\u00e5r tid, kommer Ida, ei jente fra Lofoten, over fortellingen om \u00abRigel\u00bb p\u00e5 et bibliotek. Hun leser bak p\u00e5 ei bok skrevet av Roy Jacobsen kalt <em>Hvitt hav<\/em>: \u00abDet driver noe i sj\u00f8en. Lik driver i land.\u00bb Ingrid, hovedpersonen i Roy Jacobsens fortelling, finner en levende og forbrent mann. Hvem er han? Hva slags spr\u00e5k snakker han? Hun vet det ikke da, men fangeskipet \u00abRigel\u00bb sank utenfor kysten av Nordland i november 1944.<\/p>\n<p>Dette er en ganske vill historie. Kan den v\u00e6re sann? Ida googler og finner fakta om denne historien. Det er Norges st\u00f8rste skipskatastrofe. \u00abRigel\u00bb ble bombet av engelskmennene, v\u00e5re allierte, i sundet mellom Ros\u00f8ya og Tj\u00f8tta, s\u00f8r for Sandnessj\u00f8en 27. november 1944. Cirka 2500 sovjetiske krigsfanger omkommer.<\/p>\n<p>I boka <em>Rigel<\/em> blir vi kjent med <strong>Julian Oresjkin<\/strong>, en 23 \u00e5r gammel mann fra Sovjetunionen. Han kom fra en musikerfamilie og spilte selv cello. Han hadde avsluttet videreg\u00e5ende skole med de beste karakterer og startet p\u00e5 ingeni\u00f8rutdannelse i Moskva i 1939. Han skulle ha v\u00e6rt ferdig med milit\u00e6rtjenesten i 1941, men f\u00e5 dager f\u00f8r han var ferdig, gikk Russland med i krigen mot Tyskland. Julian m\u00e5 i krigen som alle de andre menn. Han kjempet ved Brest, p\u00e5 grensa til Polen. Krigen p\u00e5 \u00d8stfronten var brutal, og f\u00f8r oktober var omme, hadde tyskerne tatt tre millioner sovjetiske soldater til fange. Julian var en av dem. Dette ble starten p\u00e5 et langt og ekstremt hardt liv som fange. Innimellom levde han p\u00e5 gress og urin. Julian ble forflyttet nordover, ingen fortalte hvor han og medfangene skulle. Planen var at fangene skulle bygge en jernbane, Polarbanen, veier og festninger i Norge for den tyske okkupasjonsmakten. Forflytningene kom br\u00e5tt og uten noen forklaring, b\u00e5de med b\u00e5t og p\u00e5 land. Det siste fart\u00f8yet de skulle fraktes med, het \u00abRigel\u00bb.<\/p>\n<p>P\u00e5 \u00abRigel\u00bb blir vi kjent med <strong>Asbj\u00f8rn Schultz<\/strong>. Han var like gammel som Julian, en ung norsk mann som hadde tatt kystskipperskolen og jobbet som matros p\u00e5 lokalb\u00e5ten \u00abGr\u00f8t\u00f8\u00bb. Han var en av \u00e5tte nordmenn som ble arrestert og plassert p\u00e5 \u00abRigel\u00bb av tyskerne. Hans forbrytelse var at han ikke ville spille trekkspill for tyskerne mens de festet. Enda verre ble det da han gikk imellom da noen fulle tyske soldater slo l\u00f8s p\u00e5 en ung lokal gutt som leverte post. Det handlet ikke lenger om ikke \u00e5 spille musikk for tyskerne, men om motstand mot den brutale okkupasjonsmakten. Det endte med at Asbj\u00f8rn ble arrestert.<\/p>\n<p>I den tiden disse to fangene er p\u00e5 \u00abRigel\u00bb, fortelles det blant annet om savn, omsorg, vennskap, h\u00e5p og dr\u00f8mmer. Redselen for hva som skal skje, henger som et teppe over alle fangene som er stuet sammen p\u00e5 b\u00e5ten.<\/p>\n<p>Samtidig seiler det britiske hangarskipet \u00abImplacable\u00bb langs Nordlandskysten med oppdrag om \u00e5 angripe alle tyske skip. Om bord er britiske bombefly. Endelig er det god sikt. Pilotene er klare i bombeflyene, og de er m\u00e5lbevisste. \u00abRigel\u00bb oppdages, det skal bombes. Lite visste de om alle fangene om bord.<\/p>\n<p>Vi blir ogs\u00e5 kjent med en gutt med navnet <strong>Odd Daleng<\/strong>, en 15-\u00e5ring fra \u00d8verg\u00e5rden p\u00e5 Ros\u00f8ya. Han og resten av folkene p\u00e5 Ros\u00f8ya kjenner p\u00e5 redselen da de ser bombeflyene over dem. Dette er folket som senere b\u00e5de skal redde og skjule r\u00f8mte fanger, s\u00e5rede og traumatiserte, mens overlevende tyskere puster dem i nakken p\u00e5 jakt etter overlevende fra \u00abRigel\u00bb.<\/p>\n<p>P\u00e5 \u00abRigel\u00bb f\u00e5r vi oppleve bombingen direkte, med alle sine redsler, minutt for minutt, sett fra b\u00e5de russeren Julian og nordmannen Asbj\u00f8rns sin side, akkurat der det mest grusomme skjer. Antall d\u00f8de vet vi jo \u2026<\/p>\n<p>Julian og Asbj\u00f8rn var to overlevende. De m\u00f8ttes ikke p\u00e5 \u00abRigel\u00bb, men kom seg p\u00e5 ulikt vis, med mye strev, tilbake til livet igjen. Disse to krigsfangene med samme skjebne m\u00f8tes igjen i 1989, 45 \u00e5r etter at de begge kjempet seg i land fra et brennende skip. <\/p>&#8221; content_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.4&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; text_font_size=&#8221;17px&#8221; text_line_height=&#8221;1.8em&#8221; custom_margin=&#8221;||30px||false|false&#8221; custom_margin_tablet=&#8221;||0px||false|false&#8221; custom_margin_phone=&#8221;||||false|false&#8221; custom_margin_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; text_line_height_tablet=&#8221;1.8em&#8221; text_line_height_phone=&#8221;1.5em&#8221; text_line_height_last_edited=&#8221;on|desktop&#8221; locked=&#8221;off&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;]<p>\u00c5ret var 1944, m\u00e5neden var november, den m\u00f8rkeste m\u00e5neden oppe i nord. Det var andre verdenskrig, og Norge var i allianse med USA, Storbritannia og Sovjetunionen (det som n\u00e5 heter Russland). Hovedfienden var nazistene \u2013 tyskerne spesielt. Norge var okkupert, og det var tyske fangeleirer i hele Norges land. Langs Nordlandskysten, hvor denne historien utspiller seg, var det flere. Livet i fangeleirene var t\u00f8ft. Det var lange arbeidsdager, lite mat, h\u00f8y d\u00f8delighet.<\/p>\n<p>Mange \u00e5r senere, til v\u00e5r tid, kommer Ida, ei jente fra Lofoten, over fortellingen om \u00abRigel\u00bb p\u00e5 et bibliotek. Hun leser bak p\u00e5 ei bok skrevet av Roy Jacobsen kalt <em>Hvitt hav<\/em>: \u00abDet driver noe i sj\u00f8en. Lik driver i land.\u00bb Ingrid, hovedpersonen i Roy Jacobsens fortelling, finner en levende og forbrent mann. Hvem er han? Hva slags spr\u00e5k snakker han? Hun vet det ikke da, men fangeskipet \u00abRigel\u00bb sank utenfor kysten av Nordland i november 1944.<\/p>\n<p>Dette er en ganske vill historie. Kan den v\u00e6re sann? Ida googler og finner fakta om denne historien. Det er Norges st\u00f8rste skipskatastrofe. \u00abRigel\u00bb ble bombet av engelskmennene, v\u00e5re allierte, i sundet mellom Ros\u00f8ya og Tj\u00f8tta, s\u00f8r for Sandnessj\u00f8en 27. november 1944. Cirka\u00a02500 sovjetiske krigsfanger omkommer.<\/p>\n<p>I boka <em>Rigel<\/em> blir vi kjent med <strong>Julian Oresjkin<\/strong>, en 23 \u00e5r gammel mann fra Sovjetunionen. Han kom fra en musikerfamilie og spilte selv cello. Han hadde avsluttet videreg\u00e5ende skole med de beste karakterer og startet p\u00e5 ingeni\u00f8rutdannelse i Moskva i 1939. Han skulle ha v\u00e6rt ferdig med milit\u00e6rtjenesten i 1941, men f\u00e5 dager f\u00f8r han var ferdig, gikk Russland med i krigen mot Tyskland. Julian m\u00e5 i krigen som alle de andre menn. Han kjempet ved Brest, p\u00e5 grensa til Polen. Krigen p\u00e5 \u00d8stfronten var brutal, og f\u00f8r oktober var omme, hadde tyskerne tatt tre millioner sovjetiske soldater til fange. Julian var en av dem. Dette ble starten p\u00e5 et langt og ekstremt hardt liv som fange. Innimellom levde han p\u00e5 gress og urin. Julian ble forflyttet nordover, ingen fortalte hvor han og medfangene skulle. Planen var at fangene skulle bygge en jernbane, Polarbanen, veier og festninger i Norge for den tyske okkupasjonsmakten. Forflytningene kom br\u00e5tt og uten noen forklaring, b\u00e5de med b\u00e5t og p\u00e5 land. Det siste fart\u00f8yet de skulle fraktes med, het \u00abRigel\u00bb.<\/p>\n<p>P\u00e5 \u00abRigel\u00bb blir vi kjent med <strong>Asbj\u00f8rn Schultz<\/strong>. Han var like gammel som Julian, en ung norsk mann som hadde tatt kystskipperskolen og jobbet som matros p\u00e5 lokalb\u00e5ten \u00abGr\u00f8t\u00f8\u00bb. Han var en av \u00e5tte nordmenn som ble arrestert og plassert p\u00e5 \u00abRigel\u00bb av tyskerne. Hans forbrytelse var at han ikke ville spille trekkspill for tyskerne mens de festet. Enda verre ble det da han gikk imellom da noen fulle tyske soldater slo l\u00f8s p\u00e5 en ung lokal gutt som leverte post. Det handlet ikke lenger om ikke \u00e5 spille musikk for tyskerne, men om motstand mot den brutale okkupasjonsmakten. Det endte med at Asbj\u00f8rn ble arrestert.<\/p>\n<p>I den tiden disse to fangene er p\u00e5 \u00abRigel\u00bb, fortelles det blant annet om savn, omsorg, vennskap, h\u00e5p og dr\u00f8mmer. Redselen for hva som skal skje, henger som et teppe over alle fangene som er stuet sammen p\u00e5 b\u00e5ten.<\/p>\n<p>Samtidig seiler det britiske hangarskipet \u00abImplacable\u00bb langs Nordlandskysten med oppdrag om \u00e5 angripe alle tyske skip. Om bord er britiske bombefly. Endelig er det god sikt. Pilotene er klare i bombeflyene, og de er m\u00e5lbevisste. \u00abRigel\u00bb oppdages, det skal bombes. Lite visste de om alle fangene om bord.<\/p>\n<p>Vi blir ogs\u00e5 kjent med en gutt med navnet <strong>Odd Daleng<\/strong>, en 15-\u00e5ring fra \u00d8verg\u00e5rden p\u00e5 Ros\u00f8ya. Han og resten av folkene p\u00e5 Ros\u00f8ya kjenner p\u00e5 redselen da de ser bombeflyene over dem. Dette er folket som senere b\u00e5de skal redde og skjule r\u00f8mte fanger, s\u00e5rede og traumatiserte, mens overlevende tyskere puster dem i nakken p\u00e5 jakt etter overlevende fra \u00abRigel\u00bb.<\/p>\n<p>P\u00e5 \u00abRigel\u00bb f\u00e5r vi oppleve bombingen direkte, med alle sine redsler, minutt for minutt, sett fra b\u00e5de russeren Julian og nordmannen Asbj\u00f8rns sin side, akkurat der det mest grusomme skjer. Antall d\u00f8de vet vi jo \u2026<\/p>\n<p>Julian og Asbj\u00f8rn var to overlevende. De m\u00f8ttes ikke p\u00e5 \u00abRigel\u00bb, men kom seg p\u00e5 ulikt vis, med mye strev, tilbake til livet igjen. Disse to krigsfangene med samme skjebne m\u00f8tes igjen i 1989, 45 \u00e5r etter at de begge kjempet seg i land fra et brennende skip.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=&#8221;4.21.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; max_width=&#8221;850px&#8221; module_alignment=&#8221;center&#8221; custom_css_main_element=&#8221;display:flex;||justify-content: center;&#8221; locked=&#8221;off&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;][et_pb_column type=&#8221;4_4&#8243; _builder_version=&#8221;4.21.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;][et_pb_code _builder_version=&#8221;4.21.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; text_orientation=&#8221;center&#8221; text_orientation_tablet=&#8221;center&#8221; text_orientation_phone=&#8221;center&#8221; text_orientation_last_edited=&#8221;on|desktop&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;]<button id=\"backButton\" style=\"<!-- [et_pb_line_break_holder] -->background: #8dcfb7; <!-- [et_pb_line_break_holder] -->border-radius: 10px; <!-- [et_pb_line_break_holder] -->width: 100px; <!-- [et_pb_line_break_holder] -->height: 40px; <!-- [et_pb_line_break_holder] -->border: none; <!-- [et_pb_line_break_holder] -->font-size: 18px;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->color: #000000; <!-- [et_pb_line_break_holder] -->transform: uppercase;&#8221; <!-- [et_pb_line_break_holder] -->onmouseover=&#8221;this.style.backgroundColor=&#8217;#5a5e5e&#8217;; this.style.color=&#8217;#ffffff&#8217;;&#8221;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->onmouseout=&#8221;this.style.backgroundColor=&#8217;#8dcfb7&#8242;; this.style.color=&#8217;#000000&#8242;;&#8221; <!-- [et_pb_line_break_holder] -->onclick=&#8221;myFunction()&#8221;>Tilbake<\/button><!-- [et_pb_line_break_holder] --><!-- [et_pb_line_break_holder] --><script><!-- [et_pb_line_break_holder] -->document.addEventListener('DOMContentLoaded', function() {<!-- [et_pb_line_break_holder] -->  var backButton = document.getElementById('backButton'); <!-- [et_pb_line_break_holder] -->  <!-- [et_pb_line_break_holder] -->  if (backButton) {<!-- [et_pb_line_break_holder] -->    backButton.addEventListener('click', function() {<!-- [et_pb_line_break_holder] -->      window.history.back();<!-- [et_pb_line_break_holder] -->    });<!-- [et_pb_line_break_holder] -->  }<!-- [et_pb_line_break_holder] -->});<!-- [et_pb_line_break_holder] --><\/script><!-- [et_pb_line_break_holder] -->[\/et_pb_code][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section]\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>L\u00e6rerens gjenfortellingFordi det var h\u00f8stferie mellom gjennomf\u00f8ringen av de to f\u00f8rste \u00f8ktene og de to siste \u00f8ktene, valgte l\u00e6reren \u00e5 gjenfortelle innholdet i Rigel f\u00f8r elevene begynte arbeidet etter lesing. Hun valgte \u00e5 bruke Rakhmaninovs Piano Concerto Nr. 2 in C Minor, Op 18:2. Adagio sostenuto som lydkulisse.Gjenfortelling av Rigel \u2013 Urettens ekko\u00c5ret var 1944, [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":10,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_et_pb_use_builder":"on","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"trinn":[],"fag":[],"class_list":["post-5980","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/leselop.usn.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/5980","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/leselop.usn.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/leselop.usn.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/leselop.usn.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/10"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/leselop.usn.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=5980"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/leselop.usn.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/5980\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":9945,"href":"https:\/\/leselop.usn.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/5980\/revisions\/9945"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/leselop.usn.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=5980"}],"wp:term":[{"taxonomy":"trinn","embeddable":true,"href":"https:\/\/leselop.usn.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftrinn&post=5980"},{"taxonomy":"fag","embeddable":true,"href":"https:\/\/leselop.usn.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ffag&post=5980"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}