{"id":3771,"date":"2024-09-12T12:53:25","date_gmt":"2024-09-12T10:53:25","guid":{"rendered":"https:\/\/leselop.usn.no\/?page_id=3771"},"modified":"2025-09-10T06:07:34","modified_gmt":"2025-09-10T04:07:34","slug":"leselop-5","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/leselop.usn.no\/?page_id=3771","title":{"rendered":"5. \u00c5 lese bilder"},"content":{"rendered":"<p>[et_pb_section fb_built=&#8221;1&#8243; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; custom_padding=&#8221;||0px||false|false&#8221; da_disable_devices=&#8221;off|off|off&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; da_is_popup=&#8221;off&#8221; da_exit_intent=&#8221;off&#8221; da_has_close=&#8221;on&#8221; da_alt_close=&#8221;off&#8221; da_dark_close=&#8221;off&#8221; da_not_modal=&#8221;on&#8221; da_is_singular=&#8221;off&#8221; da_with_loader=&#8221;off&#8221; da_has_shadow=&#8221;on&#8221;][et_pb_row _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; custom_padding=&#8221;0px||0px||false|false&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;][et_pb_column type=&#8221;4_4&#8243; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;][et_pb_text content_tablet=&#8221;<\/p>\n<h2><span>\u00c5 lese og arbeide med bilder i den f\u00f8rste lese- og skriveundervisningen<\/span><\/h2>\n<p>&#8221; content_phone=&#8221;<\/p>\n<h3><span>\u00c5 lese og arbeide med bilder i den f\u00f8rste lese- og skriveundervisningen<\/span><\/h3>\n<p>&#8221; content_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.4&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; header_line_height=&#8221;1.4em&#8221; header_2_line_height=&#8221;1.4em&#8221; header_3_line_height=&#8221;1.3em&#8221; custom_margin=&#8221;||20px||false|false&#8221; custom_padding=&#8221;||0px||false|false&#8221; custom_padding_tablet=&#8221;||0px||false|false&#8221; custom_padding_phone=&#8221;||0px||false|false&#8221; custom_padding_last_edited=&#8221;on|tablet&#8221; header_font_size_tablet=&#8221;&#8221; header_font_size_phone=&#8221;25px&#8221; header_font_size_last_edited=&#8221;on|tablet&#8221; locked=&#8221;off&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;]<\/p>\n<h1><span>\u00c5 lese og arbeide med bilder i den f\u00f8rste lese- og skriveundervisningen<\/span><\/h1>\n<p>[\/et_pb_text][et_pb_code _builder_version=&#8221;4.27.4&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;]<\/p>\n<div class=\"custom-row\"><!-- [et_pb_line_break_holder] -->  <\/p>\n<div class=\"image-column\"><!-- [et_pb_line_break_holder] -->    <!-- Bilde for desktop og tablet --><!-- [et_pb_line_break_holder] -->    <img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/09\/kunstbilde.webp\" class=\"image-desktop\" \/><!-- [et_pb_line_break_holder] -->    <!-- Bilde for mobil --><!-- [et_pb_line_break_holder] -->    <img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/09\/kunstbilde.webp\" alt=\"Mobil bilde\" class=\"image-mobile\" \/><!-- [et_pb_line_break_holder] -->  <\/div>\n<p><!-- [et_pb_line_break_holder] --><!-- [et_pb_line_break_holder] -->  <\/p>\n<div class=\"text-column\"><!-- [et_pb_line_break_holder] -->    <\/p>\n<div class=\"text-box-1\"><!-- [et_pb_line_break_holder] -->      <pee>&#8220;I begynnelsen var bildet. Og hvem trenger ordet n\u00e5r man har bildet [\u2026]<!-- [et_pb_line_break_holder] -->I begynnelsen var bildet, men ordet insisterer og gir seg ikke. Det er her slaget st\u00e5r.&#8221; <!-- [et_pb_line_break_holder] -->                      (Fra Fyrstene av Finntjern av Lars Elling, 2022, s. 41\u201342)<!-- [et_pb_line_break_holder] --><\/pee><!-- [et_pb_line_break_holder] -->    <\/div>\n<p><!-- [et_pb_line_break_holder] --><!-- [et_pb_line_break_holder] -->    <\/p>\n<div class=\"text-box-2\"><!-- [et_pb_line_break_holder] -->      <pee>Leseproblem: \u00c5 bruke (kunst-)bilder som utgangspunkt for spr\u00e5kstimulerende arbeid, visuell kommunikasjon og estetisk oppmerksomhet og dannelse i den tidlige lese- og skriveundervisningen<\/br><!-- [et_pb_line_break_holder] -->Fag: Norsk og kunst og h\u00e5ndverk<\/br><!-- [et_pb_line_break_holder] -->Trinn: 1. og 2. trinn. Eksempler fra 1. trinn<\/br><!-- [et_pb_line_break_holder] -->Tidsramme: 45 \u2013 225 minutter <\/br><!-- [et_pb_line_break_holder] -->Gjennomf\u00f8rt forl\u00f8p: 90 minutter<\/br><!-- [et_pb_line_break_holder] -->Tekst: Nikolai Astrup, <i>Revebjeller<\/i> (kunstbilde)<!-- [et_pb_line_break_holder] --><\/pee><!-- [et_pb_line_break_holder] -->    <\/div>\n<p><!-- [et_pb_line_break_holder] -->  <\/div>\n<p><!-- [et_pb_line_break_holder] --><\/div>\n<p><!-- [et_pb_line_break_holder] --><!-- [et_pb_line_break_holder] --><!-- [et_pb_line_break_holder] --><\/p>\n<style><!-- [et_pb_line_break_holder] -->  .custom-row {<!-- [et_pb_line_break_holder] -->    display: flex;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->    flex-wrap: wrap;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->    align-items: stretch; <!-- [et_pb_line_break_holder] -->    justify-content: space-between;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->}<!-- [et_pb_line_break_holder] --><!-- [et_pb_line_break_holder] -->.image-column {<!-- [et_pb_line_break_holder] -->    flex: 1 1 18%;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->    display: flex;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->    align-items: stretch; <!-- [et_pb_line_break_holder] -->    position: relative; <!-- [et_pb_line_break_holder] -->}<!-- [et_pb_line_break_holder] --><!-- [et_pb_line_break_holder] -->.text-column {<!-- [et_pb_line_break_holder] -->    flex: 1 1 65%;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->    display: flex;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->    flex-direction: column;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->    justify-content: space-between;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->    margin-left: 30px;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->    position: relative; <!-- [et_pb_line_break_holder] -->}<!-- [et_pb_line_break_holder] --><!-- [et_pb_line_break_holder] -->.text-box-1 {<!-- [et_pb_line_break_holder] -->    border-left: 5px solid #f79a6e;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->    padding-left: 25px;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->    padding-right: 20px;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->    padding-top: 0px;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->    padding-bottom: 5px;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->    margin-bottom: 20px;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->    font-size: 17px;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->    font-style: italic;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->    line-height: 1.6;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->}<!-- [et_pb_line_break_holder] --><!-- [et_pb_line_break_holder] -->.text-box-2 {<!-- [et_pb_line_break_holder] -->    background-color: #fae5db;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->    padding-left: 40px;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->    padding-right: 40px;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->    padding-top: 40px;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->    padding-bottom: 40px;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->    font-size: 17px;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->    line-height: 1.7;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->}<!-- [et_pb_line_break_holder] --><!-- [et_pb_line_break_holder] -->.image-desktop, .image-mobile {<!-- [et_pb_line_break_holder] -->    width: 100%; <!-- [et_pb_line_break_holder] -->    height: 100%; <!-- [et_pb_line_break_holder] -->    object-fit: cover; <!-- [et_pb_line_break_holder] -->    display: none; <!-- [et_pb_line_break_holder] -->}<!-- [et_pb_line_break_holder] --><!-- [et_pb_line_break_holder] -->\/* Desktop (1024px og st\u00f8rre) *\/<!-- [et_pb_line_break_holder] -->@media only screen and (min-width: 1024px) {<!-- [et_pb_line_break_holder] -->    .image-desktop {<!-- [et_pb_line_break_holder] -->        display: block; <!-- [et_pb_line_break_holder] -->    }<!-- [et_pb_line_break_holder] -->  <!-- [et_pb_line_break_holder] -->    .image-column {<!-- [et_pb_line_break_holder] -->        flex: 1 1 25%; <!-- [et_pb_line_break_holder] -->    }<!-- [et_pb_line_break_holder] --><!-- [et_pb_line_break_holder] -->    .text-column {<!-- [et_pb_line_break_holder] -->        flex: 1 1 68%; <!-- [et_pb_line_break_holder] -->    }<!-- [et_pb_line_break_holder] -->}<!-- [et_pb_line_break_holder] --><!-- [et_pb_line_break_holder] -->\/* Tablet-visning (768px til 1023px) *\/<!-- [et_pb_line_break_holder] -->@media only screen and (min-width: 768px) and (max-width: 1023px) {<!-- [et_pb_line_break_holder] -->    .image-desktop {<!-- [et_pb_line_break_holder] -->        display: block; <!-- [et_pb_line_break_holder] -->    }<!-- [et_pb_line_break_holder] --><!-- [et_pb_line_break_holder] -->    .image-column {<!-- [et_pb_line_break_holder] -->        flex: 1 1 40%; <!-- [et_pb_line_break_holder] -->    }<!-- [et_pb_line_break_holder] --><!-- [et_pb_line_break_holder] -->    .text-column {<!-- [et_pb_line_break_holder] -->        flex: 1 1 55%; <!-- [et_pb_line_break_holder] -->    }<!-- [et_pb_line_break_holder] --><!-- [et_pb_line_break_holder] -->    .text-box-1{<!-- [et_pb_line_break_holder] -->        font-size: 15.5px; <!-- [et_pb_line_break_holder] -->        line-height: 1.6;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->      padding-top: 0px;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->    padding-bottom: 0px;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->    }<!-- [et_pb_line_break_holder] -->  <!-- [et_pb_line_break_holder] -->      .text-box-2 {<!-- [et_pb_line_break_holder] -->        font-size: 15.5px;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->        line-height: 1.6;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->           padding-left: 30px;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->    padding-right: 30px;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->    padding-top: 25px;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->    padding-bottom: 25px;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->    }<!-- [et_pb_line_break_holder] -->}<!-- [et_pb_line_break_holder] --><!-- [et_pb_line_break_holder] -->\/* Mobil-visning (767px og mindre) *\/<!-- [et_pb_line_break_holder] -->@media only screen and (max-width: 767px) {<!-- [et_pb_line_break_holder] -->    .custom-row {<!-- [et_pb_line_break_holder] -->        flex-direction: column;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->    }<!-- [et_pb_line_break_holder] --><!-- [et_pb_line_break_holder] -->    .image-mobile {<!-- [et_pb_line_break_holder] -->        display: block; <!-- [et_pb_line_break_holder] -->    }<!-- [et_pb_line_break_holder] --><!-- [et_pb_line_break_holder] -->    .image-column {<!-- [et_pb_line_break_holder] -->        flex: 1 1 100%;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->        margin-bottom: 0px; <!-- [et_pb_line_break_holder] -->    }<!-- [et_pb_line_break_holder] -->  <!-- [et_pb_line_break_holder] -->    .text-column {<!-- [et_pb_line_break_holder] -->        flex: 1 1 100%;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->        margin-left: 0; <!-- [et_pb_line_break_holder] -->      margin-top:0px;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->    }<!-- [et_pb_line_break_holder] --><!-- [et_pb_line_break_holder] -->    .text-box-1 {<!-- [et_pb_line_break_holder] -->        margin-top: 30px;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->        margin-bottom: 30px; <!-- [et_pb_line_break_holder] -->        padding-left: 25px;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->        padding-right: 20px;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->        padding-top: 7px;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->        padding-bottom: 7px;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->        font-size: 15px;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->        font-style: italic;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->        line-height: 1.7;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->    }<!-- [et_pb_line_break_holder] --><!-- [et_pb_line_break_holder] -->    .text-box-2 {<!-- [et_pb_line_break_holder] -->        font-size: 15px;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->        line-height: 1.7;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->        padding: 30px;<!-- [et_pb_line_break_holder] -->    }<!-- [et_pb_line_break_holder] -->}<!-- [et_pb_line_break_holder] --><!-- [et_pb_line_break_holder] --><\/style>\n<p><!-- [et_pb_line_break_holder] --><!-- [et_pb_line_break_holder] -->[\/et_pb_code][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=&#8221;1&#8243; custom_padding_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; custom_padding=&#8221;30px||30px||false|false&#8221; custom_padding_tablet=&#8221;||10px||false|false&#8221; custom_padding_phone=&#8221;||0px||false|false&#8221; da_disable_devices=&#8221;off|off|off&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; da_is_popup=&#8221;off&#8221; da_exit_intent=&#8221;off&#8221; da_has_close=&#8221;on&#8221; da_alt_close=&#8221;off&#8221; da_dark_close=&#8221;off&#8221; da_not_modal=&#8221;on&#8221; da_is_singular=&#8221;off&#8221; da_with_loader=&#8221;off&#8221; da_has_shadow=&#8221;on&#8221;][et_pb_row _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; custom_margin=&#8221;||||false|false&#8221; custom_margin_tablet=&#8221;||||false|false&#8221; custom_margin_phone=&#8221;||||false|false&#8221; custom_margin_last_edited=&#8221;on|desktop&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;][et_pb_column type=&#8221;4_4&#8243; _builder_version=&#8221;4.21.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;][et_pb_text content_tablet=&#8221;<\/p>\n<h3>Forl\u00f8pet kort fortalt<\/h3>\n<p>Tidslinja under viser de ulike fasene i forl\u00f8pet \u2013 innledning, hoveddel og avslutning. I <em>innledningen<\/em> presenteres elevene for et kunstbilde og klassisk musikk. I <em>hoveddelen<\/em> gjennomf\u00f8res ulike lekpregede og spr\u00e5kstimulerende aktiviteter. <em>Avslutningsvis<\/em> presenteres eleveksempler fra \u00f8kta.<\/p>\n<p>&#8221; content_phone=&#8221;<\/p>\n<h3>Forl\u00f8pet kort fortalt<\/h3>\n<p>Tidslinja under viser de ulike fasene i forl\u00f8pet \u2013 innledning, hoveddel og avslutning. I <em>innledningen<\/em> presenteres elevene for et kunstbilde og klassisk musikk. I <em>hoveddelen<\/em> gjennomf\u00f8res ulike lekpregede og spr\u00e5kstimulerende aktiviteter. <em>Avslutningsvis<\/em> presenteres eleveksempler fra \u00f8kta.<\/p>\n<p>&#8221; content_last_edited=&#8221;on|desktop&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; text_font_size=&#8221;18px&#8221; text_line_height=&#8221;1.8em&#8221; text_font_size_tablet=&#8221;16px&#8221; text_font_size_phone=&#8221;15px&#8221; text_font_size_last_edited=&#8221;on|desktop&#8221; text_line_height_tablet=&#8221;1.7em&#8221; text_line_height_phone=&#8221;1.7em&#8221; text_line_height_last_edited=&#8221;on|desktop&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;]<\/p>\n<h2>Forl\u00f8pet kort fortalt<\/h2>\n<p>Tidslinja under viser de ulike fasene i forl\u00f8pet \u2013 innledning, hoveddel og avslutning. I <em>innledningen<\/em> presenteres elevene for et kunstbilde og klassisk musikk. I <em>hoveddelen<\/em> gjennomf\u00f8res ulike lekpregede og spr\u00e5kstimulerende aktiviteter. <em>Avslutningsvis<\/em> presenteres eleveksempler fra \u00f8kta.<\/p>\n<p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=&#8221;1&#8243; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; custom_padding=&#8221;0px||0px||false|false&#8221; da_disable_devices=&#8221;off|off|off&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; da_is_popup=&#8221;off&#8221; da_exit_intent=&#8221;off&#8221; da_has_close=&#8221;on&#8221; da_alt_close=&#8221;off&#8221; da_dark_close=&#8221;off&#8221; da_not_modal=&#8221;on&#8221; da_is_singular=&#8221;off&#8221; da_with_loader=&#8221;off&#8221; da_has_shadow=&#8221;on&#8221;][et_pb_row custom_padding_last_edited=&#8221;on|desktop&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; width_tablet=&#8221;85%&#8221; width_phone=&#8221;93%&#8221; width_last_edited=&#8221;on|desktop&#8221; custom_padding=&#8221;100px||100px||false|false&#8221; custom_padding_tablet=&#8221;20px||20px||false|false&#8221; custom_padding_phone=&#8221;10px||10px||false|false&#8221; border_width_all=&#8221;1px&#8221; border_color_all=&#8221;#B3B3B3&#8243; border_width_all_tablet=&#8221;0px&#8221; border_width_all_phone=&#8221;0px&#8221; border_width_all_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;][et_pb_column type=&#8221;4_4&#8243; _builder_version=&#8221;4.21.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;][et_pb_code _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; max_width=&#8221;78%&#8221; max_width_tablet=&#8221;100%&#8221; max_width_phone=&#8221;95%&#8221; max_width_last_edited=&#8221;on|desktop&#8221; module_alignment=&#8221;center&#8221; custom_css_main_element=&#8221;||.image-map-container {||  position: relative;||  max-width: 1080px;||  margin: 0 auto;||}||||.responsive-image {||  width: 100%;||  height: auto;||}||||.clickable-area {||  position: absolute;||  display: block;||  background: rgba(0, 0, 0, 0); \/* Farge for testing, fjern denne etterp\u00e5 *\/||}||||.clickable-area:hover {||  background: rgba(0, 0, 0, 0);||}||||\/* Plassering av hvert omr\u00e5de *\/||.one-anslag {||  top: 52%;||  left: 4%;||  width: 21%;||  height: 12%;||}||||.two-spontan-bildesamtale {||  top: 41%;||  left: 7%;||  width: 20%;||  height: 9%;||}||||.three-helklassesamtale {||  top: 67%;||  left: 4%;||  width: 27%;||  height: 19%;||}||||.four-lekpreg {||  top: 41%;||  left: 32%;||  width: 31%;||  height: 29%;||}||||.five-helklassesamtale-2 {||  top: 72%;||  left: 39%;||  width: 26%;||  height: 25%;||}||||.six-fin-ord {||  top: 49%;||  left: 66%;||  width: 24%;||  height: 21%;||}||||.seven-skriveoppgave {||  top:41%;||  left: 70%;||  width: 20%;||  height: 6%;||}||||.eight-oppsummering{||  top:72%;||  left: 66%;||  width: 30%;||  height: 15%; ||}||||&#8221; border_color_all=&#8221;#B3B3B3&#8243; border_width_all_tablet=&#8221;&#8221; border_width_all_phone=&#8221;&#8221; border_width_all_last_edited=&#8221;on|tablet&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;]<\/p>\n<div class=\"image-map-container\" style=\"text-align: center;\"><!-- [et_pb_line_break_holder] -->  <!-- [et_pb_line_break_holder] -->  <img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/09\/Tidslinje5.png\" alt=\"Description of Image\" class=\"responsive-image\" \/><!-- [et_pb_line_break_holder] -->  <!-- [et_pb_line_break_holder] -->  <a href=\"#aktivitet-one-anslag\" class=\"clickable-area one-anslag divi-overlay\" data-overlay-id=\"aktivitet-one-anslag\"><\/a><!-- [et_pb_line_break_holder] -->  <!-- [et_pb_line_break_holder] -->  <a href=\"#aktivitet-two-spontan-bildesamtale\" class=\"clickable-area two-spontan-bildesamtale divi-overlay\" data-overlay-id=\"aktivitet-two-spontan-bildesamtale\"><\/a><!-- [et_pb_line_break_holder] -->  <!-- [et_pb_line_break_holder] -->  <a href=\"#aktivitet-three-helklassesamtale\" class=\"clickable-area three-helklassesamtale divi-overlay\" data-overlay-id=\"aktivitet-three-helklassesamtale\"><\/a><!-- [et_pb_line_break_holder] -->  <!-- [et_pb_line_break_holder] -->  <a href=\"#aktivitet-four-lekpreg\" class=\"clickable-area four-lekpreg divi-overlay\" data-overlay-id=\"aktivitet-four-lekpreg\"><\/a><!-- [et_pb_line_break_holder] -->  <!-- [et_pb_line_break_holder] -->  <a href=\"#aktivitet-five-helklassesamtale-2\" class=\"clickable-area five-helklassesamtale-2 divi-overlay\" data-overlay-id=\"aktivitet-five-helklassesamtale-2\"><\/a><!-- [et_pb_line_break_holder] -->  <!-- [et_pb_line_break_holder] -->  <a href=\"#aktivitet-six-fin-ord\" class=\"clickable-area six-fin-ord divi-overlay\" data-overlay-id=\"aktivitet-six-fin-ord\"><\/a><!-- [et_pb_line_break_holder] --> <!-- [et_pb_line_break_holder] -->  <a href=\"#aktivitet-seven-skriveoppgave\" class=\"clickable-area tekstskaping seven-skriveoppgave\" data-overlay-id=\"aktivitet-seven-skriveoppgave\"><\/a><!-- [et_pb_line_break_holder] --><!-- [et_pb_line_break_holder] -->    <a href=\"#aktivitet-eight-oppsummering\" class=\"clickable-area eight-oppsummering divi-overlay\" data-overlay-id=\"aktivitet-eight-oppsummering\"><\/a><!-- [et_pb_line_break_holder] --><\/div>\n<p><!-- [et_pb_line_break_holder] -->[\/et_pb_code][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; width_tablet=&#8221;85%&#8221; width_phone=&#8221;85%&#8221; width_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;][et_pb_column type=&#8221;4_4&#8243; _builder_version=&#8221;4.21.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;][et_pb_accordion icon_color=&#8221;#0c71c3&#8243; _builder_version=&#8221;4.27.4&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; hover_enabled=&#8221;0&#8243; toggle_line_height_tablet=&#8221;&#8221; toggle_line_height_phone=&#8221;1.1em&#8221; toggle_line_height_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; closed_toggle_line_height_tablet=&#8221;&#8221; closed_toggle_line_height_phone=&#8221;1.8em&#8221; closed_toggle_line_height_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; sticky_enabled=&#8221;0&#8243;][et_pb_accordion_item title=&#8221;Mer om lesel\u00f8pet&#8221; open=&#8221;off&#8221; toggle_icon=&#8221;&#xf055;||fa||900&#8243; content_tablet=&#8221;<\/p>\n<p>Figuren med tidslinja viser de tre fasene i forl\u00f8pet, innledning, hoveddel og avslutning, og hvilke aktiviteter som finnes i hver fase. I figuren er annenhver aktivitet markert med oransje og gr\u00f8nn farge. De loddrette strekene p\u00e5 tidslinja markerer overganger mellom aktivitetene.<\/p>\n<p>Innledningen: I den f\u00f8rste aktiviteten, som kalles anslaget, spilles <em>Vivaldis \u00abSommer\u00bb<\/em> h\u00f8yt i klasserommet, mens elevene studerer kunstbildet.<\/p>\n<p>Hoveddelen best\u00e5r av til sammen seks aktiviteter. Den f\u00f8rste aktiviteten er en spontan bildesamtale der elevene f\u00e5r komme med sine umiddelbare inntrykk av det de ser p\u00e5 kunstbildet. Denne samtalen g\u00e5r over i en l\u00e6rerstyrt helklassesamtale der elevene svarer p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om handlingene og objektene i bildet. De neste aktivitetene er lekpregede og spr\u00e5kstimulerende aktiviteter, der elevene f\u00f8rst maler og blander farger til fargepaletter p\u00e5 pulten sin, for deretter \u00e5 skrive ord fra bildet. Etter dette samles elevene til en l\u00e6rerstyrt helklassesamtale der bildets formside, slik som komposisjon, farger, bildeutsnitt og perspektiv, danner utgangspunkt for l\u00e6rerens sp\u00f8rsm\u00e5l. I den neste aktiviteten leter elever og l\u00e6rer etter ord i bildet, og elevene f\u00e5r mulighet til \u00e5 g\u00e5 fram til tavla og peke p\u00e5 det de finner i bildet. Den siste aktiviteten i hoveddelen er en skriveoppgave der l\u00e6reren skriver ordene elevene finner p\u00e5 tavla og kategoriserer dem sammen med elevene. I avslutningen f\u00e5r elevene vise fram fargepalettene sine og eventuelt ord de har skrevet ned, og l\u00e6reren oppsummerer noen av hovedpunktene fra dagens samtaler og knytter det til ord og begreper om bildet.<\/p>\n<p>En mer detaljert gjennomgang fins under <em>Sammendrag til l\u00e6reren<\/em>. Flere muligheter fins ellers under <em>Flere ressurser<\/em>.<\/p>\n<p>&#8221; content_phone=&#8221;<\/p>\n<p>Figuren med tidslinja viser de tre fasene i forl\u00f8pet, innledning, hoveddel og avslutning, og hvilke aktiviteter som finnes i hver fase. I figuren er annenhver aktivitet markert med oransje og gr\u00f8nn farge. De loddrette strekene p\u00e5 tidslinja markerer overganger mellom aktivitetene.<\/p>\n<p>Innledningen: I den f\u00f8rste aktiviteten, som kalles anslaget, spilles <em>Vivaldis \u00abSommer\u00bb<\/em> h\u00f8yt i klasserommet, mens elevene studerer kunstbildet.<\/p>\n<p>Hoveddelen best\u00e5r av til sammen seks aktiviteter. Den f\u00f8rste aktiviteten er en spontan bildesamtale der elevene f\u00e5r komme med sine umiddelbare inntrykk av det de ser p\u00e5 kunstbildet. Denne samtalen g\u00e5r over i en l\u00e6rerstyrt helklassesamtale der elevene svarer p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om handlingene og objektene i bildet. De neste aktivitetene er lekpregede og spr\u00e5kstimulerende aktiviteter, der elevene f\u00f8rst maler og blander farger til fargepaletter p\u00e5 pulten sin, for deretter \u00e5 skrive ord fra bildet. Etter dette samles elevene til en l\u00e6rerstyrt helklassesamtale der bildets formside, slik som komposisjon, farger, bildeutsnitt og perspektiv, danner utgangspunkt for l\u00e6rerens sp\u00f8rsm\u00e5l. I den neste aktiviteten leter elever og l\u00e6rer etter ord i bildet, og elevene f\u00e5r mulighet til \u00e5 g\u00e5 fram til tavla og peke p\u00e5 det de finner i bildet. Den siste aktiviteten i hoveddelen er en skriveoppgave der l\u00e6reren skriver ordene elevene finner p\u00e5 tavla og kategoriserer dem sammen med elevene. I avslutningen f\u00e5r elevene vise fram fargepalettene sine og eventuelt ord de har skrevet ned, og l\u00e6reren oppsummerer noen av hovedpunktene fra dagens samtaler og knytter det til ord og begreper om bildet.<\/p>\n<p>En mer detaljert gjennomgang fins under <em>Sammendrag til l\u00e6reren<\/em>. Flere muligheter fins ellers under <em>Flere ressurser<\/em>.<\/p>\n<p>&#8221; content_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.4&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;]<\/p>\n<p>Figuren med tidslinja viser de tre fasene i forl\u00f8pet, innledning, hoveddel og avslutning, og hvilke aktiviteter som finnes i hver fase. I figuren er annenhver aktivitet markert med oransje og gr\u00f8nn farge. De loddrette strekene p\u00e5 tidslinja markerer overganger mellom aktivitetene.<\/p>\n<p>Innledningen: I den f\u00f8rste aktiviteten, som kalles anslaget, spilles Vivaldis<em> \u00abSommer\u00bb<\/em> h\u00f8yt i klasserommet, mens elevene studerer kunstbildet.<\/p>\n<p>Hoveddelen best\u00e5r av til sammen seks aktiviteter. Den f\u00f8rste aktiviteten er en spontan bildesamtale der elevene f\u00e5r komme med sine umiddelbare inntrykk av det de ser p\u00e5 kunstbildet. Denne samtalen g\u00e5r over i en l\u00e6rerstyrt helklassesamtale der elevene svarer p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om handlingene og objektene i bildet. De neste aktivitetene er lekpregede og spr\u00e5kstimulerende aktiviteter, der elevene f\u00f8rst maler og blander farger til fargepaletter p\u00e5 pulten sin, for deretter \u00e5 skrive ord fra bildet. Etter dette samles elevene til en l\u00e6rerstyrt helklassesamtale der bildets formside, slik som komposisjon, farger, bildeutsnitt og perspektiv, danner utgangspunkt for l\u00e6rerens sp\u00f8rsm\u00e5l. I den neste aktiviteten leter elever og l\u00e6rer etter ord i bildet, og elevene f\u00e5r mulighet til \u00e5 g\u00e5 fram til tavla og peke p\u00e5 det de finner i bildet. Den siste aktiviteten i hoveddelen er en skriveoppgave der l\u00e6reren skriver ordene elevene finner p\u00e5 tavla og kategoriserer dem sammen med elevene. I avslutningen f\u00e5r elevene vise fram fargepalettene sine og eventuelt ord de har skrevet ned, og l\u00e6reren oppsummerer noen av hovedpunktene fra dagens samtaler og knytter det til ord og begreper om bildet.<\/p>\n<p>En mer detaljert gjennomgang fins under <em>Sammendrag til l\u00e6reren<\/em>. Flere muligheter fins ellers under <em>Flere ressurser<\/em>.<\/p>\n<p>[\/et_pb_accordion_item][et_pb_accordion_item title=&#8221;Teksten lesel\u00f8pet tar for seg&#8221; toggle_icon=&#8221;&#xf055;||fa||900&#8243; content_tablet=&#8221;<\/p>\n<p>Lesel\u00f8pet tar utgangspunkt i kunstbildet <em>Revebjeller<\/em>, malt p\u00e5 plate av Nikolai Astrup mellom 1915 og 1920, og ferdigstilt som trykk i 1925. Bildet, som er hentet fra Nasjonalmuseets arkiv, er frigitt fordi det har g\u00e5tt mer enn 70 \u00e5r siden Astrup d\u00f8de. Forslag til andre bilder som kan brukes i tilsvarende lesel\u00f8p, finnes under fanen \u00ab<em>Flere ressurser<\/em>\u00bb.<\/p>\n<p><iframe src=%22https:\/\/usn.cloud.panopto.eu\/Panopto\/Pages\/Embed.aspx?id=31b47d02-962e-4580-a582-b17a00dc0bd1&#038;autoplay=false&#038;offerviewer=false&#038;showtitle=false&#038;showbrand=false&#038;captions=false&#038;interactivity=none%22 height=%22350%22 width=%22720%22 style=%22border: 1px solid #464646;%22 allowfullscreen=%22%22 allow=%22autoplay%22 aria-label=%22Panopto Embedded Video Player%22 aria-description=%22Engasjement%22><\/iframe><\/p>\n<p>&#8221; content_phone=&#8221;<\/p>\n<p>Lesel\u00f8pet tar utgangspunkt i kunstbildet <em>Revebjeller<\/em>, malt p\u00e5 plate av Nikolai Astrup mellom 1915 og 1920, og ferdigstilt som trykk i 1925. Bildet, som er hentet fra Nasjonalmuseets arkiv, er frigitt fordi det har g\u00e5tt mer enn 70 \u00e5r siden Astrup d\u00f8de. Forslag til andre bilder som kan brukes i tilsvarende lesel\u00f8p, finnes under fanen \u00ab<em>Flere ressurser<\/em>\u00bb.<\/p>\n<p><iframe src=%22https:\/\/usn.cloud.panopto.eu\/Panopto\/Pages\/Embed.aspx?id=31b47d02-962e-4580-a582-b17a00dc0bd1&#038;autoplay=false&#038;offerviewer=false&#038;showtitle=false&#038;showbrand=false&#038;captions=false&#038;interactivity=none%22 height=%22170%22 width=%22720%22 style=%22border: 1px solid #464646;%22 allowfullscreen=%22%22 allow=%22autoplay%22 aria-label=%22Panopto Embedded Video Player%22 aria-description=%22Engasjement%22><\/iframe><\/p>\n<p>&#8221; content_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.4&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; open=&#8221;off&#8221;]<\/p>\n<p>Lesel\u00f8pet tar utgangspunkt i kunstbildet <em>Revebjeller<\/em>, malt p\u00e5 plate av Nikolai Astrup mellom 1915 og 1920, og ferdigstilt som trykk i 1925. Bildet, som er hentet fra Nasjonalmuseets arkiv, er frigitt fordi det har g\u00e5tt mer enn 70 \u00e5r siden Astrup d\u00f8de. Forslag til andre bilder som kan brukes i tilsvarende lesel\u00f8p, finnes under fanen \u00ab<em>Flere ressurser<\/em>\u00bb.<\/p>\n<p><iframe loading=\"lazy\" src=\"https:\/\/usn.cloud.panopto.eu\/Panopto\/Pages\/Embed.aspx?id=31b47d02-962e-4580-a582-b17a00dc0bd1&amp;autoplay=false&amp;offerviewer=false&amp;showtitle=false&amp;showbrand=false&amp;captions=false&amp;interactivity=none\" height=\"405\" width=\"720\" style=\"border: 1px solid #464646;\" allowfullscreen=\"\" allow=\"autoplay\" aria-label=\"Panopto Embedded Video Player\" aria-description=\"Engasjement\"><\/iframe><\/p>\n<p>[\/et_pb_accordion_item][et_pb_accordion_item title=&#8221;Begrunnelse for forl\u00f8pet&#8221; toggle_icon=&#8221;&#xf055;||fa||900&#8243; content_tablet=&#8221;<\/p>\n<p>Under l\u00e6replanm\u00e5lene i norsk og kunst og h\u00e5ndverk etter 2. trinn (se nedenfor) har vi hentet en rekke form\u00e5l som dette lesel\u00f8pet er ment \u00e5 bidra til. Det dreier seg for det f\u00f8rste om \u00e5 utforske ulike visuelle uttrykk, eksperimentere med form og farge og dele sanseerfaringer \u2013 noe som sies \u00e5 ha betydning for hver enkelt elevs utvikling og dannelse. For det andre skal elevene drive med ulike former for spr\u00e5kstimulerende arbeid, som begrepsarbeid og utforsking og samtale omkring oppbygning og betydning av ord og uttrykk. Tekstopplevelser uttrykkes gjennom <span>lek, sang, tegning, skriving og andre kreative aktiviteter, heter det i l\u00e6replanen. I dette lesel\u00f8pet er \u00ablesing\u00bb av kunstbilder utgangspunkt for nettopp det. <\/span><\/p>\n<p><span>Flere forskere, blant annet Jean Trumbo, poengterer det visuelles plass i didaktikken og potensialet som ligger i \u00e5 trene betrakteres blikk og erfare visuelt meningsinnhold (Trumbo, 1999; 2006, s. 269f; Engebretsen, 2013, s. 182). <em>V<\/em><\/span><em>isuell literacy<\/em> dreier seg blant annet om \u00e5 kunne tolke, lese og skape mening gjennom visuelle utrykk og ha evne til selv \u00e5 skape slike uttrykk. I en artikkel om <em>\u00abVisualisering som drivkraft i kunnskapskonstruksjon\u00bb<\/em> vises det til at en slik forst\u00e5else av literacybegrepet utvider betydningen av literacy\/leseferdighet (Letnes, 2017).<\/p>\n<p>Gjennom m\u00f8ter med kunstbilder og bildesamtaler kan <span>elevene opp\u00f8ve evnen til \u00e5 bli bevisste p\u00e5 bilders form, fargebruk og komposisjon. N\u00e5r de studerer bildekunsten n\u00e6rmere, kan det skape indre bilder og f\u00f8lelsesmessig respons hos dem. I boka <em>Children reading pictures<\/em> (Arzipe &#038; Styles, 2003) poengteres det at det er lite forskning om hva barn selv uttrykker i m\u00f8ter med bilder, og hva dette kan ha for implikasjoner for undervisning og l\u00e6ring. Dette lesel\u00f8pet er slik sett innrettet for \u00e5 f\u00e5 mer erfaring fra \u00e5 arbeide med visuell literacy i sm\u00e5skolen og noen svar p\u00e5 det.  <\/span><\/p>\n<p><span>Estetikk dreier seg blant annet om det som kan sanses og persiperes, om det som fornemmes eller f\u00f8les. <\/span>Det handler om kunnskap vi f\u00e5r gjennom sansene, om hva vi erfarer og opplever, hva som r\u00f8rer og ber\u00f8rer oss og ulike opplevelser som gir oss f\u00f8lelser av ulik val\u00f8r.<span> Undervisning med kunstbilder som tekstutgangspunkt kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gi elevene<\/span> et vokabular til \u00e5 beskrive det de opplever, slik at opplevelsen kan bli til erfaring og l\u00e6ring. <span>I boka<\/span><em> Begripe med kroppen, barns erfaringer som grunnlag for all l\u00e6ring<\/em> (Fredriksen, 2013) bruker forfatteren begrepet <em>estetisk oppmerksomhet<\/em>. Fredriksen viser til hvordan mindre barn bruker alle sansene sine og er oppmerksomme og nysgjerrige i m\u00e5ten \u00e5 kommunisere p\u00e5 og samhandle med omgivelsene. F\u00f8rst n\u00e5r vi er estetisk oppmerksomme, er vi i stand til \u00e5 tenke over de erfaringene vi gj\u00f8r og evner \u00e5 l\u00e6re gjennom dem, hevdes det (Fredriksen, 2013, s. 63).<span> I dette lesel\u00f8pet skal vi derfor arbeide med \u00e5 utvikle og foredle den estetiske oppmerksomheten i m\u00f8te med kunstbilder. I overordnet del av l\u00e6replanen pekes det p\u00e5 at <\/span>v\u00e5r estetiske sans utvikles i m\u00f8te med ulike kulturelle uttrykk. Slike m\u00f8ter kan bidra til \u00e5 l\u00f8fte fram nye perspektiver og bety noe for elevers estetiske dannelse.<\/p>\n<p>Det andre m\u00e5let med dette lesel\u00f8pet dreier seg om spr\u00e5kstimulering, begrepsl\u00e6ring og arbeid med spr\u00e5klig repertoar. Ordforr\u00e5d og begrepsforst\u00e5else er selve fundamentet for l\u00e6ring (Lyster, 2011; 2019). N\u00e5r elever mangler leseforst\u00e5else, forklares det mange ganger med svak leseferdighet. Det dreier seg like ofte om <em>\u00aba language gap\u00bb<\/em> (Carlo mfl., 2004). Problemer for elever oppst\u00e5r gjerne n\u00e5r det er mangel i ordforr\u00e5d, begreper og bakgrunnskunnskap. Ikke minst er bakgrunnskunnskaper viktig: <em>\u00abKunnskap om verden og kunnskap om ord er to typer kunnskap som henger n\u00f8ye sammen\u00bb<\/em> (Ulland, Sel\u00e5s &#038;, Jensen, 2020, s. 15). N\u00e5r elevene studerer et kunstbilde som vist til i dette lesel\u00f8pet, koples det de ser, med de erfaringer de har, deres <em>\u00abkunnskap om verden\u00bb<\/em>.<\/p>\n<p>Flere norske studier viser at ordforr\u00e5d er den viktigste faktoren for mulig vekst i leseforst\u00e5else (Aukrust, 2005; Lyster, 2011). Det er verdt \u00e5 merke seg at begreper er mer enn ord \u2013 de knytter seg rimeligvis til ordenes betydning, men kan uttrykke noe mer og g\u00e5 utover ordenes referansefunksjon. Elever m\u00e5 f\u00f8lgelig utvikle en ord- og begrepsforst\u00e5else utover den konkret-operasjonelle fasen. Om ikke kan de f\u00e5 vansker med \u00e5 forst\u00e5 og tilegne seg godt nok det de h\u00f8rer og leser (Lyster, 2011).<\/p>\n<p>Arbeid med ord- og begrepsforst\u00e5else dreier seg ogs\u00e5 om <em>morfologi<\/em> \u2013 det kan v\u00e6re kunnskap om ulike morfemer, stavelser og sammensatte ord. Som vist til tidligere er et kompetansem\u00e5l i norskplanen etter 2. trinn at elevene skal <span>utforske<\/span><span> og samtale om oppbygningen av ord og uttrykk. I dette lesel\u00f8pet arbeider elevene med sammensatte ord. <\/span><\/p>\n<p>Ord- og begrepsl\u00e6ring dreier seg ikke bare om arbeid med leksemer, det vil si ord som vi kan sl\u00e5 opp i ordboka. Elevene f\u00e5r ogs\u00e5 muligheter til \u00e5 leke med og utforske spr\u00e5ket og kategorisere ord og begreper i utradisjonelle kategorier \u2013 kreative aktiviteter som l\u00e6replanen i norsk for 2. trinn viser til. Det er lagt inn spr\u00e5kstimulerende aktiviteter som for eksempel eksperimentering med maling av farger koplet til arbeid med et nyansert, spr\u00e5klig repertoar n\u00e5r farger skal beskrives. Det kinesiske ordtaket: <em>\u00abDet jeg h\u00f8rer \u2013 det glemmer jeg. Det jeg ser \u2013 det husker jeg. Men det jeg gj\u00f8r \u2013 det forst\u00e5r jeg!\u00bb<\/em> gir mening.<\/p>\n<p><a href=%22https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/09\/Leselop5-Kilder-1.pdf%22>Se kilder<\/a><\/p>\n<p>&#8221; content_phone=&#8221;<\/p>\n<p>Under l\u00e6replanm\u00e5lene i norsk og kunst og h\u00e5ndverk etter 2. trinn (se nedenfor) har vi hentet en rekke form\u00e5l som dette lesel\u00f8pet er ment \u00e5 bidra til. Det dreier seg for det f\u00f8rste om \u00e5 utforske ulike visuelle uttrykk, eksperimentere med form og farge og dele sanseerfaringer \u2013 noe som sies \u00e5 ha betydning for hver enkelt elevs utvikling og dannelse. For det andre skal elevene drive med ulike former for spr\u00e5kstimulerende arbeid, som begrepsarbeid og utforsking og samtale omkring oppbygning og betydning av ord og uttrykk. Tekstopplevelser uttrykkes gjennom <span>lek, sang, tegning, skriving og andre kreative aktiviteter, heter det i l\u00e6replanen. I dette lesel\u00f8pet er \u00ablesing\u00bb av kunstbilder utgangspunkt for nettopp det. <\/span><\/p>\n<p><span>Flere forskere, blant annet Jean Trumbo, poengterer det visuelles plass i didaktikken og potensialet som ligger i \u00e5 trene betrakteres blikk og erfare visuelt meningsinnhold (Trumbo, 1999; 2006, s. 269f; Engebretsen, 2013, s. 182). <em>V<\/em><\/span><em>isuell literacy<\/em> dreier seg blant annet om \u00e5 kunne tolke, lese og skape mening gjennom visuelle utrykk og ha evne til selv \u00e5 skape slike uttrykk. I en artikkel om <em>\u00abVisualisering som drivkraft i kunnskapskonstruksjon\u00bb<\/em> vises det til at en slik forst\u00e5else av literacybegrepet utvider betydningen av literacy\/leseferdighet (Letnes, 2017).<\/p>\n<p>Gjennom m\u00f8ter med kunstbilder og bildesamtaler kan <span>elevene opp\u00f8ve evnen til \u00e5 bli bevisste p\u00e5 bilders form, fargebruk og komposisjon. N\u00e5r de studerer bildekunsten n\u00e6rmere, kan det skape indre bilder og f\u00f8lelsesmessig respons hos dem. I boka <em>Children reading pictures<\/em> (Arzipe &#038; Styles, 2003) poengteres det at det er lite forskning om hva barn selv uttrykker i m\u00f8ter med bilder, og hva dette kan ha for implikasjoner for undervisning og l\u00e6ring. Dette lesel\u00f8pet er slik sett innrettet for \u00e5 f\u00e5 mer erfaring fra \u00e5 arbeide med visuell literacy i sm\u00e5skolen og noen svar p\u00e5 det.  <\/span><\/p>\n<p><span>Estetikk dreier seg blant annet om det som kan sanses og persiperes, om det som fornemmes eller f\u00f8les. <\/span>Det handler om kunnskap vi f\u00e5r gjennom sansene, om hva vi erfarer og opplever, hva som r\u00f8rer og ber\u00f8rer oss og ulike opplevelser som gir oss f\u00f8lelser av ulik val\u00f8r.<span> Undervisning med kunstbilder som tekstutgangspunkt kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gi elevene<\/span> et vokabular til \u00e5 beskrive det de opplever, slik at opplevelsen kan bli til erfaring og l\u00e6ring. <span>I boka<\/span><em> Begripe med kroppen, barns erfaringer som grunnlag for all l\u00e6ring<\/em> (Fredriksen, 2013) bruker forfatteren begrepet <em>estetisk oppmerksomhet<\/em>. Fredriksen viser til hvordan mindre barn bruker alle sansene sine og er oppmerksomme og nysgjerrige i m\u00e5ten \u00e5 kommunisere p\u00e5 og samhandle med omgivelsene. F\u00f8rst n\u00e5r vi er estetisk oppmerksomme, er vi i stand til \u00e5 tenke over de erfaringene vi gj\u00f8r og evner \u00e5 l\u00e6re gjennom dem, hevdes det (Fredriksen, 2013, s. 63).<span> I dette lesel\u00f8pet skal vi derfor arbeide med \u00e5 utvikle og foredle den estetiske oppmerksomheten i m\u00f8te med kunstbilder. I overordnet del av l\u00e6replanen pekes det p\u00e5 at <\/span>v\u00e5r estetiske sans utvikles i m\u00f8te med ulike kulturelle uttrykk. Slike m\u00f8ter kan bidra til \u00e5 l\u00f8fte fram nye perspektiver og bety noe for elevers estetiske dannelse.<\/p>\n<p>Det andre m\u00e5let med dette lesel\u00f8pet dreier seg om spr\u00e5kstimulering, begrepsl\u00e6ring og arbeid med spr\u00e5klig repertoar. Ordforr\u00e5d og begrepsforst\u00e5else er selve fundamentet for l\u00e6ring (Lyster, 2011; 2019). N\u00e5r elever mangler leseforst\u00e5else, forklares det mange ganger med svak leseferdighet. Det dreier seg like ofte om <em>\u00aba language gap\u00bb<\/em> (Carlo mfl., 2004). Problemer for elever oppst\u00e5r gjerne n\u00e5r det er mangel i ordforr\u00e5d, begreper og bakgrunnskunnskap. Ikke minst er bakgrunnskunnskaper viktig: <em>\u00abKunnskap om verden og kunnskap om ord er to typer kunnskap som henger n\u00f8ye sammen\u00bb<\/em> (Ulland, Sel\u00e5s &#038;, Jensen, 2020, s. 15). N\u00e5r elevene studerer et kunstbilde som vist til i dette lesel\u00f8pet, koples det de ser, med de erfaringer de har, deres <em>\u00abkunnskap om verden\u00bb<\/em>.<\/p>\n<p>Flere norske studier viser at ordforr\u00e5d er den viktigste faktoren for mulig vekst i leseforst\u00e5else (Aukrust, 2005; Lyster, 2011). Det er verdt \u00e5 merke seg at begreper er mer enn ord \u2013 de knytter seg rimeligvis til ordenes betydning, men kan uttrykke noe mer og g\u00e5 utover ordenes referansefunksjon. Elever m\u00e5 f\u00f8lgelig utvikle en ord- og begrepsforst\u00e5else utover den konkret-operasjonelle fasen. Om ikke kan de f\u00e5 vansker med \u00e5 forst\u00e5 og tilegne seg godt nok det de h\u00f8rer og leser (Lyster, 2011).<\/p>\n<p>Arbeid med ord- og begrepsforst\u00e5else dreier seg ogs\u00e5 om <em>morfologi<\/em> \u2013 det kan v\u00e6re kunnskap om ulike morfemer, stavelser og sammensatte ord. Som vist til tidligere er et kompetansem\u00e5l i norskplanen etter 2. trinn at elevene skal <span>utforske<\/span><span> og samtale om oppbygningen av ord og uttrykk. I dette lesel\u00f8pet arbeider elevene med sammensatte ord. <\/span><\/p>\n<p>Ord- og begrepsl\u00e6ring dreier seg ikke bare om arbeid med leksemer, det vil si ord som vi kan sl\u00e5 opp i ordboka. Elevene f\u00e5r ogs\u00e5 muligheter til \u00e5 leke med og utforske spr\u00e5ket og kategorisere ord og begreper i utradisjonelle kategorier \u2013 kreative aktiviteter som l\u00e6replanen i norsk for 2. trinn viser til. Det er lagt inn spr\u00e5kstimulerende aktiviteter som for eksempel eksperimentering med maling av farger koplet til arbeid med et nyansert, spr\u00e5klig repertoar n\u00e5r farger skal beskrives. Det kinesiske ordtaket: <em>\u00abDet jeg h\u00f8rer \u2013 det glemmer jeg. Det jeg ser \u2013 det husker jeg. Men det jeg gj\u00f8r \u2013 det forst\u00e5r jeg!\u00bb<\/em> gir mening.<\/p>\n<p><a href=%22https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/09\/Leselop5-Kilder-1.pdf%22>Se kilder<\/a><\/p>\n<p>&#8221; content_last_edited=&#8221;on|desktop&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.4&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; open=&#8221;off&#8221;]<\/p>\n<p>Under l\u00e6replanm\u00e5lene i norsk og kunst og h\u00e5ndverk etter 2. trinn (se nedenfor) har vi hentet en rekke form\u00e5l som dette lesel\u00f8pet er ment \u00e5 bidra til. Det dreier seg for det f\u00f8rste om \u00e5 utforske ulike visuelle uttrykk, eksperimentere med form og farge og dele sanseerfaringer \u2013 noe som sies \u00e5 ha betydning for hver enkelt elevs utvikling og dannelse. For det andre skal elevene drive med ulike former for spr\u00e5kstimulerende arbeid, som begrepsarbeid og utforsking og samtale omkring oppbygning og betydning av ord og uttrykk. Tekstopplevelser uttrykkes gjennom <span>lek, sang, tegning, skriving og andre kreative aktiviteter, heter det i l\u00e6replanen. I dette lesel\u00f8pet er \u00ablesing\u00bb av kunstbilder utgangspunkt for nettopp det. <\/span><\/p>\n<p><span>Flere forskere, blant annet Jean Trumbo, poengterer det visuelles plass i didaktikken og potensialet som ligger i \u00e5 trene betrakteres blikk og erfare visuelt meningsinnhold (Trumbo, 1999; 2006, s. 269f; Engebretsen, 2013, s. 182). <em>V<\/em><\/span><em>isuell literacy<\/em> dreier seg blant annet om \u00e5 kunne tolke, lese og skape mening gjennom visuelle utrykk og ha evne til selv \u00e5 skape slike uttrykk. I en artikkel om <em>\u00abVisualisering som drivkraft i kunnskapskonstruksjon\u00bb<\/em> vises det til at en slik forst\u00e5else av literacybegrepet utvider betydningen av literacy\/leseferdighet (Letnes, 2017).<\/p>\n<p>Gjennom m\u00f8ter med kunstbilder og bildesamtaler kan <span>elevene opp\u00f8ve evnen til \u00e5 bli bevisste p\u00e5 bilders form, fargebruk og komposisjon. N\u00e5r de studerer bildekunsten n\u00e6rmere, kan det skape indre bilder og f\u00f8lelsesmessig respons hos dem. I boka <em>Children reading pictures<\/em> (Arzipe &amp; Styles, 2003) poengteres det at det er lite forskning om hva barn selv uttrykker i m\u00f8ter med bilder, og hva dette kan ha for implikasjoner for undervisning og l\u00e6ring. Dette lesel\u00f8pet er slik sett innrettet for \u00e5 f\u00e5 mer erfaring fra \u00e5 arbeide med visuell literacy i sm\u00e5skolen og noen svar p\u00e5 det.\u00a0 <\/span><\/p>\n<p><span>Estetikk dreier seg blant annet om det som kan sanses og persiperes, om det som fornemmes eller f\u00f8les. <\/span>Det handler om kunnskap vi f\u00e5r gjennom sansene, om hva vi erfarer og opplever, hva som r\u00f8rer og ber\u00f8rer oss og ulike opplevelser som gir oss f\u00f8lelser av ulik val\u00f8r.<span> Undervisning med kunstbilder som tekstutgangspunkt kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gi elevene<\/span> et vokabular til \u00e5 beskrive det de opplever, slik at opplevelsen kan bli til erfaring og l\u00e6ring. <span>I boka<\/span><em> Begripe med kroppen, barns erfaringer som grunnlag for all l\u00e6ring<\/em> (Fredriksen, 2013) bruker forfatteren begrepet <em>estetisk oppmerksomhet<\/em>. Fredriksen viser til hvordan mindre barn bruker alle sansene sine og er oppmerksomme og nysgjerrige i m\u00e5ten \u00e5 kommunisere p\u00e5 og samhandle med omgivelsene. F\u00f8rst n\u00e5r vi er estetisk oppmerksomme, er vi i stand til \u00e5 tenke over de erfaringene vi gj\u00f8r og evner \u00e5 l\u00e6re gjennom dem, hevdes det (Fredriksen, 2013, s. 63).<span> I dette lesel\u00f8pet skal vi derfor arbeide med \u00e5 utvikle og foredle den estetiske oppmerksomheten i m\u00f8te med kunstbilder. I overordnet del av l\u00e6replanen pekes det p\u00e5 at <\/span>v\u00e5r estetiske sans utvikles i m\u00f8te med ulike kulturelle uttrykk. Slike m\u00f8ter kan bidra til \u00e5 l\u00f8fte fram nye perspektiver og bety noe for elevers estetiske dannelse.<\/p>\n<p>Det andre m\u00e5let med dette lesel\u00f8pet dreier seg om spr\u00e5kstimulering, begrepsl\u00e6ring og arbeid med spr\u00e5klig repertoar. Ordforr\u00e5d og begrepsforst\u00e5else er selve fundamentet for l\u00e6ring (Lyster, 2011; 2019). N\u00e5r elever mangler leseforst\u00e5else, forklares det mange ganger med svak leseferdighet. Det dreier seg like ofte om <em>\u00aba language gap\u00bb<\/em> (Carlo mfl., 2004). Problemer for elever oppst\u00e5r gjerne n\u00e5r det er mangel i ordforr\u00e5d, begreper og bakgrunnskunnskap. Ikke minst er bakgrunnskunnskaper viktig: <em>\u00abKunnskap om verden og kunnskap om ord er to typer kunnskap som henger n\u00f8ye sammen\u00bb<\/em> (Ulland, Sel\u00e5s &amp;, Jensen, 2020, s. 15). N\u00e5r elevene studerer et kunstbilde som vist til i dette lesel\u00f8pet, koples det de ser, med de erfaringer de har, deres <em>\u00abkunnskap om verden\u00bb<\/em>.<\/p>\n<p>Flere norske studier viser at ordforr\u00e5d er den viktigste faktoren for mulig vekst i leseforst\u00e5else (Aukrust, 2005; Lyster, 2011). Det er verdt \u00e5 merke seg at begreper er mer enn ord \u2013 de knytter seg rimeligvis til ordenes betydning, men kan uttrykke noe mer og g\u00e5 utover ordenes referansefunksjon. Elever m\u00e5 f\u00f8lgelig utvikle en ord- og begrepsforst\u00e5else utover den konkret-operasjonelle fasen. Om ikke kan de f\u00e5 vansker med \u00e5 forst\u00e5 og tilegne seg godt nok det de h\u00f8rer og leser (Lyster, 2011).<\/p>\n<p>Arbeid med ord- og begrepsforst\u00e5else dreier seg ogs\u00e5 om <em>morfologi<\/em> \u2013 det kan v\u00e6re kunnskap om ulike morfemer, stavelser og sammensatte ord. Som vist til tidligere er et kompetansem\u00e5l i norskplanen etter 2. trinn at elevene skal <span>utforske<\/span><span>\u00a0og samtale om oppbygningen av ord og uttrykk. I dette lesel\u00f8pet arbeider elevene med sammensatte ord. <\/span><\/p>\n<p>Ord- og begrepsl\u00e6ring dreier seg ikke bare om arbeid med leksemer, det vil si ord som vi kan sl\u00e5 opp i ordboka. Elevene f\u00e5r ogs\u00e5 muligheter til \u00e5 leke med og utforske spr\u00e5ket og kategorisere ord og begreper i utradisjonelle kategorier \u2013 kreative aktiviteter som l\u00e6replanen i norsk for 2. trinn viser til. Det er lagt inn spr\u00e5kstimulerende aktiviteter som for eksempel eksperimentering med maling av farger koplet til arbeid med et nyansert, spr\u00e5klig repertoar n\u00e5r farger skal beskrives. Det kinesiske ordtaket: <em>\u00abDet jeg h\u00f8rer \u2013 det glemmer jeg. Det jeg ser \u2013 det husker jeg. Men det jeg gj\u00f8r \u2013 det forst\u00e5r jeg!\u00bb<\/em> gir mening.<\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/09\/Leselop5-Kilder-1.pdf\">Se kilder<\/a><\/p>\n<p>[\/et_pb_accordion_item][et_pb_accordion_item title=&#8221;L\u00e6replanm\u00e5l&#8221; toggle_icon=&#8221;&#xf055;||fa||900&#8243; content_tablet=&#8221;<\/p>\n<p>Nedenfor har vi listet opp et utvalg l\u00e6replanm\u00e5l i norsk (NOR01-06) og kunst og h\u00e5ndverk (KHV01-02) som bakgrunn for lesel\u00f8pet.<\/p>\n<p><strong>Norsk, etter 2. trinn:<br \/><\/strong><span>\u2022 uttrykke tekstopplevelser gjennom lek, sang, tegning, skriving og andre kreative aktiviteter<br \/><\/span><span>\u2022 leke med rim og rytme og lytte ut spr\u00e5klyder og stavelser i ord<br \/><\/span><span>\u2022 beskrive <\/span><span>og fortelle muntlig og skriftlig<br \/><\/span><span>\u2022 lage tekster som kombinerer skrift med bilder<br \/><\/span><span>\u2022 utforske <\/span><span>og samtale om oppbygningen av og betydningen til ord og uttrykk<\/span><\/p>\n<p><strong>Under <em>Underveisvurdering<\/em>:<br \/><\/strong>L\u00e6reren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til l\u00e6relyst ved \u00e5 la elevene v\u00e6re i bevegelse, leke, undre seg og bruke sansene sine.<\/p>\n<p><strong>Norsk, etter 4. trinn<br \/><\/strong><span>\u2022 utforske <\/span><span>og formidle tekster gjennom samtale, skriving, lek, bevegelse og andre kreative uttrykk<br \/><\/span><span>\u2022 beskrive<\/span><span>, fortelle og argumentere muntlig og skriftlig og <\/span><span>bruke <\/span><span>spr\u00e5ket p\u00e5 kreative m\u00e5ter<\/span><\/p>\n<p><strong>Under <em>Underveisvurdering<\/em>:<br \/><\/strong>L\u00e6reren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til l\u00e6relyst ved at elevene f\u00e5r l\u00e6re gjennom \u00e5 v\u00e6re i bevegelse, leke, undre seg og bruke sansene sine. L\u00e6reren skal legge til rette for at elevene l\u00e6rer gjennom \u00e5 f\u00e5 pr\u00f8ve seg fram og bruke kreativitet og fantasi i arbeidet med \u00e5 utvikle muntlige og skriftlige ferdigheter.<\/p>\n<p><strong>Kunst og h\u00e5ndverk, etter 2. trinn<br \/><\/strong><span>\u2022 utforske <\/span><span>ulike visuelle uttrykk og bygge videre p\u00e5 andres ideer i eget skapende arbeid<br \/><\/span><span>\u2022 eksperimentere med form, farge, rytme og kontrast <\/span><span>%91\u2026%93 og studere form %91og%93 dele sanseerfaringer %91og%93 skape fortellinger %91\u2026%93 etter inspirasjon fra lokale og nasjonale kunstverk<\/span><\/p>\n<p><strong>Under <em>Underveisvurdering<\/em>:<br \/><\/strong>L\u00e6reren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til l\u00e6relyst gjennom at elevene f\u00e5r varierte sanseerfaringer, bidra i praktisk utforsking og dele ideer og opplevelser. L\u00e6reren og elevene skal v\u00e6re i dialog om elevenes utvikling i kunst og h\u00e5ndverk.<\/p>\n<p><strong>I overordnet del, under 1.4: Skaperglede, engasjement og utforskertrang:<br \/><\/strong>Skolen skal respektere og dyrke fram forskjellige m\u00e5ter \u00e5 utforske og skape p\u00e5. Elevene skal l\u00e6re og utvikle seg gjennom sansning og tenkning, estetiske uttrykksformer og praktiske aktiviteter.<\/p>\n<p>V\u00e5r estetiske sans utvikles i m\u00f8te med ulike kulturelle uttrykk, og de bidrar til \u00e5 l\u00f8fte fram nye perspektiver. Kunst- og kulturuttrykk har ogs\u00e5 betydning for den enkeltes personlige utvikling. Kulturelle opplevelser har en egenverdi, og elevene skal f\u00e5 oppleve et variert spekter av kulturuttrykk gjennom sin tid i skolen.<\/p>\n<\/p>\n<p>&#8221; content_phone=&#8221;<\/p>\n<p>Nedenfor har vi listet opp et utvalg l\u00e6replanm\u00e5l i norsk (NOR01-06) og kunst og h\u00e5ndverk (KHV01-02) som bakgrunn for lesel\u00f8pet.<\/p>\n<p><strong>Norsk, etter 2. trinn:<br \/><\/strong><span>\u2022 uttrykke tekstopplevelser gjennom lek, sang, tegning, skriving og andre kreative aktiviteter<br \/><\/span><span>\u2022 leke med rim og rytme og lytte ut spr\u00e5klyder og stavelser i ord<br \/><\/span><span>\u2022 beskrive <\/span><span>og fortelle muntlig og skriftlig<br \/><\/span><span>\u2022 lage tekster som kombinerer skrift med bilder<br \/><\/span><span>\u2022 utforske <\/span><span>og samtale om oppbygningen av og betydningen til ord og uttrykk<\/span><\/p>\n<p><strong>Under <em>Underveisvurdering<\/em>:<br \/><\/strong>L\u00e6reren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til l\u00e6relyst ved \u00e5 la elevene v\u00e6re i bevegelse, leke, undre seg og bruke sansene sine.<\/p>\n<p><strong>Norsk, etter 4. trinn<br \/><\/strong><span>\u2022 utforske <\/span><span>og formidle tekster gjennom samtale, skriving, lek, bevegelse og andre kreative uttrykk<br \/><\/span><span>\u2022 beskrive<\/span><span>, fortelle og argumentere muntlig og skriftlig og <\/span><span>bruke <\/span><span>spr\u00e5ket p\u00e5 kreative m\u00e5ter<\/span><\/p>\n<p><strong>Under <em>Underveisvurdering<\/em>:<br \/><\/strong>L\u00e6reren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til l\u00e6relyst ved at elevene f\u00e5r l\u00e6re gjennom \u00e5 v\u00e6re i bevegelse, leke, undre seg og bruke sansene sine. L\u00e6reren skal legge til rette for at elevene l\u00e6rer gjennom \u00e5 f\u00e5 pr\u00f8ve seg fram og bruke kreativitet og fantasi i arbeidet med \u00e5 utvikle muntlige og skriftlige ferdigheter.<\/p>\n<p><strong>Kunst og h\u00e5ndverk, etter 2. trinn<br \/><\/strong><span>\u2022 utforske <\/span><span>ulike visuelle uttrykk og bygge videre p\u00e5 andres ideer i eget skapende arbeid<br \/><\/span><span>\u2022 eksperimentere med form, farge, rytme og kontrast <\/span><span>%91\u2026%93 og studere form %91og%93 dele sanseerfaringer %91og%93 skape fortellinger %91\u2026%93 etter inspirasjon fra lokale og nasjonale kunstverk<\/span><\/p>\n<p><strong>Under <em>Underveisvurdering<\/em>:<br \/><\/strong>L\u00e6reren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til l\u00e6relyst gjennom at elevene f\u00e5r varierte sanseerfaringer, bidra i praktisk utforsking og dele ideer og opplevelser. L\u00e6reren og elevene skal v\u00e6re i dialog om elevenes utvikling i kunst og h\u00e5ndverk.<\/p>\n<p><strong>I overordnet del, under 1.4: Skaperglede, engasjement og utforskertrang:<br \/><\/strong>Skolen skal respektere og dyrke fram forskjellige m\u00e5ter \u00e5 utforske og skape p\u00e5. Elevene skal l\u00e6re og utvikle seg gjennom sansning og tenkning, estetiske uttrykksformer og praktiske aktiviteter.<\/p>\n<p>V\u00e5r estetiske sans utvikles i m\u00f8te med ulike kulturelle uttrykk, og de bidrar til \u00e5 l\u00f8fte fram nye perspektiver. Kunst- og kulturuttrykk har ogs\u00e5 betydning for den enkeltes personlige utvikling. Kulturelle opplevelser har en egenverdi, og elevene skal f\u00e5 oppleve et variert spekter av kulturuttrykk gjennom sin tid i skolen.<\/p>\n<\/p>\n<p>&#8221; content_last_edited=&#8221;on|desktop&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.4&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; open=&#8221;off&#8221;]<\/p>\n<p>Nedenfor har vi listet opp et utvalg l\u00e6replanm\u00e5l i norsk (NOR01-06) og kunst og h\u00e5ndverk (KHV01-02) som bakgrunn for lesel\u00f8pet.<\/p>\n<p><strong>Norsk, etter 2. trinn:<br \/><\/strong><span>\u2022 uttrykke tekstopplevelser gjennom lek, sang, tegning, skriving og andre kreative aktiviteter<br \/><\/span><span>\u2022 leke med rim og rytme og lytte ut spr\u00e5klyder og stavelser i ord<br \/><\/span><span>\u2022 beskrive <\/span><span>og fortelle muntlig og skriftlig<br \/><\/span><span>\u2022 lage tekster som kombinerer skrift med bilder<br \/><\/span><span>\u2022 utforske <\/span><span>og samtale om oppbygningen av og betydningen til ord og uttrykk<\/span><\/p>\n<p><strong>Under <em>Underveisvurdering<\/em>:<br \/><\/strong>L\u00e6reren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til l\u00e6relyst ved \u00e5 la elevene v\u00e6re i bevegelse, leke, undre seg og bruke sansene sine.<\/p>\n<p><strong>Norsk, etter 4. trinn<br \/><\/strong><span>\u2022 utforske <\/span><span>og formidle tekster gjennom samtale, skriving, lek, bevegelse og andre kreative uttrykk<br \/><\/span><span>\u2022 beskrive<\/span><span>, fortelle og argumentere muntlig og skriftlig og\u00a0<\/span><span>bruke <\/span><span>spr\u00e5ket p\u00e5 kreative m\u00e5ter<\/span><\/p>\n<p><strong>Under <em>Underveisvurdering<\/em>:<br \/><\/strong>L\u00e6reren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til l\u00e6relyst ved at elevene f\u00e5r l\u00e6re gjennom \u00e5 v\u00e6re i bevegelse, leke, undre seg og bruke sansene sine. L\u00e6reren skal legge til rette for at elevene l\u00e6rer gjennom \u00e5 f\u00e5 pr\u00f8ve seg fram og bruke kreativitet og fantasi i arbeidet med \u00e5 utvikle muntlige og skriftlige ferdigheter.<\/p>\n<p><strong>Kunst og h\u00e5ndverk, etter 2. trinn<br \/><\/strong><span>\u2022 utforske <\/span><span>ulike visuelle uttrykk og bygge videre p\u00e5 andres ideer i eget skapende arbeid<br \/><\/span><span>\u2022 eksperimentere med form, farge, rytme og kontrast <\/span><span>[\u2026] og studere form [og] dele sanseerfaringer [og] skape fortellinger [\u2026] etter inspirasjon fra lokale og nasjonale kunstverk<\/span><\/p>\n<p><strong>Under <em>Underveisvurdering<\/em>:<br \/><\/strong>L\u00e6reren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til l\u00e6relyst gjennom at elevene f\u00e5r varierte sanseerfaringer, bidra i praktisk utforsking og dele ideer og opplevelser. L\u00e6reren og elevene skal v\u00e6re i dialog om elevenes utvikling i kunst og h\u00e5ndverk.<\/p>\n<p><strong>I overordnet del, under 1.4: Skaperglede, engasjement og utforskertrang:<br \/><\/strong>Skolen skal respektere og dyrke fram forskjellige m\u00e5ter \u00e5 utforske og skape p\u00e5. Elevene skal l\u00e6re og utvikle seg gjennom sansning og tenkning, estetiske uttrykksformer og praktiske aktiviteter.<\/p>\n<p>V\u00e5r estetiske sans utvikles i m\u00f8te med ulike kulturelle uttrykk, og de bidrar til \u00e5 l\u00f8fte fram nye perspektiver. Kunst- og kulturuttrykk har ogs\u00e5 betydning for den enkeltes personlige utvikling. Kulturelle opplevelser har en egenverdi, og elevene skal f\u00e5 oppleve et variert spekter av kulturuttrykk gjennom sin tid i skolen.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>[\/et_pb_accordion_item][et_pb_accordion_item title=&#8221;Sammendrag til l\u00e6reren&#8221; toggle_icon=&#8221;&#xf055;||fa||900&#8243; content_tablet=&#8221;<\/p>\n<p><a href=%22https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2025\/04\/Sammendrag-til-laereren-leselop5.docx%22 data-et-target-link=%22_blank%22 rel=%22noopener%22 title=%22Lesel\u00f8p 2 - utskriftsvennlig versjon%22><span>Last ned Word-dokument<\/span><\/a><\/p>\n<p>&#8221; content_phone=&#8221;<\/p>\n<p><a href=%22https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2025\/04\/Sammendrag-til-laereren-leselop5.docx%22 data-et-target-link=%22_blank%22 rel=%22noopener%22 title=%22Lesel\u00f8p 2 - utskriftsvennlig versjon%22><span>Last ned Word-dokument<\/span><\/a><\/p>\n<p>&#8221; content_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.4&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; open=&#8221;off&#8221;]<\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2025\/04\/Sammendrag-til-laereren-leselop5.docx\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\" title=\"Lesel\u00f8p 2 - utskriftsvennlig versjon\"><span>Last ned Word-dokument<\/span><\/a><\/p>\n<p>[\/et_pb_accordion_item][et_pb_accordion_item title=&#8221;Oppgaver til elevene&#8221; toggle_icon=&#8221;&#xf055;||fa||900&#8243; content_tablet=&#8221;<\/p>\n<p>Lesel\u00f8pet gjennomf\u00f8res som kollektiv undervisning, der oppgavene til elevene formuleres muntlig av l\u00e6reren. Forslag til sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til de ulike aktivitetene finnes i <em>\u00abSammendrag til l\u00e6reren\u00bb.<\/em><\/p>\n<p>Elevene f\u00e5r utdelt ark der kunstbildet og tittelen p\u00e5 bildet st\u00e5r, slik illustrasjonen under viser. Dette arket brukes ogs\u00e5 til \u00e5 skrive enkeltord og setninger (se <em>\u00abSkriveoppgaver\u00bb<\/em>).<\/p>\n<\/p>\n<p><img src=%22https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/09\/IMG_3237.webp%22 alt=%22Oppgave til elevene%22 width=%22350%22 height=%22467%22 \/><\/p>\n<p>&#8221; content_phone=&#8221;<\/p>\n<p>Lesel\u00f8pet gjennomf\u00f8res som kollektiv undervisning, der oppgavene til elevene formuleres muntlig av l\u00e6reren. Forslag til sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til de ulike aktivitetene finnes i <em>\u00abSammendrag til l\u00e6reren\u00bb.<\/em><\/p>\n<p>Elevene f\u00e5r utdelt ark der kunstbildet og tittelen p\u00e5 bildet st\u00e5r, slik illustrasjonen under viser. Dette arket brukes ogs\u00e5 til \u00e5 skrive enkeltord og setninger (se <em>\u00abSkriveoppgaver\u00bb<\/em>).<\/p>\n<\/p>\n<p><img src=%22https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/09\/IMG_3237.webp%22 alt=%22Oppgave til elevene%22 width=%22350%22 height=%22467%22 \/><\/p>\n<p>&#8221; content_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.4&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; open=&#8221;off&#8221;]<\/p>\n<p>Lesel\u00f8pet gjennomf\u00f8res som kollektiv undervisning, der oppgavene til elevene formuleres muntlig av l\u00e6reren. Forslag til sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til de ulike aktivitetene finnes i <em>\u00abSammendrag til l\u00e6reren\u00bb.<\/em><\/p>\n<p>Elevene f\u00e5r utdelt ark der kunstbildet og tittelen p\u00e5 bildet st\u00e5r, slik illustrasjonen under viser. Dette arket brukes ogs\u00e5 til \u00e5 skrive enkeltord og setninger (se <em>\u00abSkriveoppgaver\u00bb<\/em>).<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/09\/IMG_3237.webp\" alt=\"Oppgave til elevene\" width=\"350\" height=\"467\" \/><\/p>\n<p>[\/et_pb_accordion_item][et_pb_accordion_item title=&#8221;Oppgaver til studentene &#8221; toggle_icon=&#8221;&#xf055;||fa||900&#8243; content_tablet=&#8221;<\/p>\n<p>Generelle refleksjonsoppgaver<\/p>\n<p><span style=%22color: #666699;%22><strong>Oversikt over lesel\u00f8pet<\/strong><\/span><span><span style=%22color: #666699;%22><br \/><\/span><\/span><span><\/span><span>Bruk noen minutter til \u00e5 f\u00e5 et overblikk over lesel\u00f8pet. Hva er f\u00f8rsteinntrykket ditt av dette lesel\u00f8pet?\u00a0 <\/span><span>\u00a0<\/span><\/p>\n<ul>\n<li><span> <\/span>Leseproblem\/leseforskning: Identifiser leseproblemet, og finn begrunnelser for lesel\u00f8pet.<\/li>\n<li>Tekster: Hvilke tekster er i bruk? Hva kjennetegner disse tekstene?<\/li>\n<li>M\u00e5lgruppe: Hvilket fag, emne og trinn er forl\u00f8pet egnet for?<\/li>\n<li>Tid: Hvor lang tid varer forl\u00f8pet, og hvor mange \u00f8kter er det?<\/li>\n<li>Aktiviteter: Hvor mange aktiviteter best\u00e5r forl\u00f8pet av? Hva slags aktiviteter er det lagt opp til? Fors\u00f8k \u00e5 plassere aktiviteter i ulike kategorier. Begrunn valg av kategorier. <span><\/span><\/li>\n<\/ul>\n<p><span style=%22color: #666699;%22><strong><\/strong><\/span><\/p>\n<p><span style=%22color: #666699;%22><strong>Lesing <\/strong><\/span><\/p>\n<ul>\n<li><span>Hva slags begreper\/definisjoner brukes for \u00e5 beskrive lesing i forl\u00f8pet?<\/span><span> <\/span><\/li>\n<li><span>Hvilke leseferdigheter trener elevene p\u00e5 (velg \u00e9n <\/span><span>eller flere)? <\/span><span>\u00a0<\/span><\/li>\n<li><span>Hva kreves av generelle leseferdigheter\/fagspesifikke leseferdigheter i dette lesel\u00f8pet?<\/span><span> <\/span><\/li>\n<\/ul>\n<p><span style=%22color: #666699;%22><strong><\/strong><\/span><\/p>\n<p><span style=%22color: #666699;%22><strong>Komposisjon<\/strong><br \/><\/span><span><\/span><\/p>\n<p><span>Studer ressurser om \u00e5 komponere undervisning (fane \u00f8verst p\u00e5 lesel\u00f8p-siden). <\/span><span>Beskriv lesel\u00f8pets komposisjon, for eksempel innledning, hoveddel og avslutning.\u00a0<\/span><span>Velg en til to aktiviteter dere synes er viktige i komposisjonen.\u00a0 <\/span><span>\u00a0<\/span><\/p>\n<p>Velg en aktivitet, for eksempel et anslag eller \u00e9n av stasjonene og tenk\/snakk\/skriv om:<\/p>\n<ul>\n<li><span> <\/span><span>Hvordan brukes teksten?\u00a0<\/span><\/li>\n<li><span>Hvilke materiell brukes?<\/span><span><\/span><\/li>\n<li><span> <\/span><span>Hvordan iscenesettes rommet?<\/span><span><\/span><\/li>\n<li><span> <\/span><span>Hvordan er samspillet mellom elever og l\u00e6rer?<\/span><\/li>\n<li><span> <\/span><span>Hvordan bidrar aktiviteten(e) til estetisk lesing?<\/span><\/li>\n<\/ul>\n<p><span style=%22color: #666699;%22><strong><\/strong><\/span><\/p>\n<p><span style=%22color: #666699;%22><strong>Kopling til leseforskning<\/strong>\u00a0<\/span><\/p>\n<p><span>Alle lesel\u00f8pene har et spesifikt leseproblem fra leseforskning. Dette problemet er presentert under fanen <em>Begrunnelse for forl\u00f8pet.<\/em> Hvordan forst\u00e5r dere dette problemet? Formuler problemet med egne ord. P\u00e5 hvilke m\u00e5ter kan lesel\u00f8pet gi noen svar p\u00e5 dette problemet? Hvilke sp\u00f8rsm\u00e5l er fortsatt ubesvart?\u00a0<\/span><span>\u00a0<\/span><\/p>\n<p><span>Studer refleksjonsikoner under hver aktivitet i lesel\u00f8pet (der dette ikonet brukes) og fanen <em>refleksjoner<\/em> p\u00e5 forsiden. Sammenlign elev-, l\u00e6rer- og forskerstemmen. Hva er de enige og\/eller uenige om og hvorfor? Finn konkrete eksempler p\u00e5 aktiviteter i lesel\u00f8pet. \u00a0<\/span><span>\u00a0<\/span><\/p>\n<p><span style=%22color: #666699;%22><strong><\/strong><\/span><\/p>\n<p><span style=%22color: #666699;%22><strong>L\u00e6rerrollen<\/strong>\u00a0<\/span><\/p>\n<ul>\n<li><span>Hva kjennetegner l\u00e6rerens klasseledelse\/l\u00e6ringsledelse i dette forl\u00f8pet?\u00a0<\/span><span>\u00a0<\/span><\/li>\n<li><span>Hvilke ferdigheter kreves av l\u00e6reren?<\/span><span>\u00a0<\/span><\/li>\n<li><span>P\u00e5 hvilke m\u00e5ter inkluderer l\u00e6reren elever med ulike leseferdigheter\/leseniv\u00e5\/leseforst\u00e5else og kulturell\/spr\u00e5klig bakgrunn?\u00a0<\/span><span>\u00a0<\/span><\/li>\n<\/ul>\n<p><span style=%22color: #666699;%22><strong><\/strong><\/span><\/p>\n<p><span style=%22color: #666699;%22><strong>Til praksis<\/strong>\u00a0<\/span><\/p>\n<p><span>Bruk lesel\u00f8pet som inspirasjon til \u00e5 lage et eget lesel\u00f8p som gjerne kan pr\u00f8ves ut i praksis. Reflekter over hvordan du tilpasser forl\u00f8pet til elevgruppen\/skolen. Dokumenter undervisningen p\u00e5 ulike m\u00e5ter, for eksempel foto, elevtekster, intervju med elever\/praksisl\u00e6rer. Lag en egen tidslinje (for h\u00e5nd eller digitalt). <\/span><span>Skriv om erfaringer fra gjennomf\u00f8ringen. (<a href=%22https:\/\/leselop.usn.no\/?page_id=8827%22>Se eksempel her<\/a>)<\/span><\/p>\n<p><span style=%22color: #666699;%22><strong><\/strong><\/span><\/p>\n<p><span style=%22color: #666699;%22><strong><\/strong><\/span><\/p>\n<p><span style=%22color: #666699;%22><strong>Oppgaver som er tilpasset hver linje<\/strong><\/span><span style=%22color: #666699;%22><strong><\/strong><\/span><\/p>\n<p><span style=%22color: #666699;%22><strong><\/strong><\/span><\/p>\n<ul>\n<li><span>P\u00e5 hvilken m\u00e5ter tenker du at stasjonene bidrar til at elevene utforsker teksten? <\/span><\/li>\n<li><span>Hvilke andre uttrykksformer og\/eller aktiviteter kunne v\u00e6rt brukt for \u00e5 utforske bildeboka? <\/span><\/li>\n<li><span>Les artikkelen om lesel\u00f8pet, er du enig og\/eller uenig i forfatterens analyser og funn? Hvorfor\/hvorfor ikke?<\/span><\/li>\n<\/ul>\n<ul><\/ul>\n<p>&#8221; content_phone=&#8221;<\/p>\n<p>Generelle refleksjonsoppgaver<\/p>\n<p><span style=%22color: #666699;%22><strong>Oversikt over lesel\u00f8pet<\/strong><\/span><span><span style=%22color: #666699;%22><br \/><\/span><\/span><span><\/span><span>Bruk noen minutter til \u00e5 f\u00e5 et overblikk over lesel\u00f8pet. Hva er f\u00f8rsteinntrykket ditt av dette lesel\u00f8pet?\u00a0 <\/span><span>\u00a0<\/span><\/p>\n<ul>\n<li><span> <\/span>Leseproblem\/leseforskning: Identifiser leseproblemet, og finn begrunnelser for lesel\u00f8pet.<\/li>\n<li>Tekster: Hvilke tekster er i bruk? Hva kjennetegner disse tekstene?<\/li>\n<li>M\u00e5lgruppe: Hvilket fag, emne og trinn er forl\u00f8pet egnet for?<\/li>\n<li>Tid: Hvor lang tid varer forl\u00f8pet, og hvor mange \u00f8kter er det?<\/li>\n<li>Aktiviteter: Hvor mange aktiviteter best\u00e5r forl\u00f8pet av? Hva slags aktiviteter er det lagt opp til? Fors\u00f8k \u00e5 plassere aktiviteter i ulike kategorier. Begrunn valg av kategorier. <span><\/span><\/li>\n<\/ul>\n<p><span style=%22color: #666699;%22><strong><\/strong><\/span><\/p>\n<p><span style=%22color: #666699;%22><strong>Lesing <\/strong><\/span><\/p>\n<ul>\n<li><span>Hva slags begreper\/definisjoner brukes for \u00e5 beskrive lesing i forl\u00f8pet?<\/span><span> <\/span><\/li>\n<li><span>Hvilke leseferdigheter trener elevene p\u00e5 (velg \u00e9n <\/span><span>eller flere)? <\/span><span>\u00a0<\/span><\/li>\n<li><span>Hva kreves av generelle leseferdigheter\/fagspesifikke leseferdigheter i dette lesel\u00f8pet?<\/span><span> <\/span><\/li>\n<\/ul>\n<p><span style=%22color: #666699;%22><strong><\/strong><\/span><\/p>\n<p><span style=%22color: #666699;%22><strong>Komposisjon<\/strong><br \/><\/span><span><\/span><\/p>\n<p><span>Studer ressurser om \u00e5 komponere undervisning (fane \u00f8verst p\u00e5 lesel\u00f8p-siden). <\/span><span>Beskriv lesel\u00f8pets komposisjon, for eksempel innledning, hoveddel og avslutning.\u00a0<\/span><span>Velg en til to aktiviteter dere synes er viktige i komposisjonen.\u00a0 <\/span><span>\u00a0<\/span><\/p>\n<p>Velg en aktivitet, for eksempel et anslag eller \u00e9n av stasjonene og tenk\/snakk\/skriv om:<\/p>\n<ul>\n<li><span> <\/span><span>Hvordan brukes teksten?\u00a0<\/span><\/li>\n<li><span>Hvilke materiell brukes?<\/span><span><\/span><\/li>\n<li><span> <\/span><span>Hvordan iscenesettes rommet?<\/span><span><\/span><\/li>\n<li><span> <\/span><span>Hvordan er samspillet mellom elever og l\u00e6rer?<\/span><\/li>\n<li><span> <\/span><span>Hvordan bidrar aktiviteten(e) til estetisk lesing?<\/span><\/li>\n<\/ul>\n<p><span style=%22color: #666699;%22><strong><\/strong><\/span><\/p>\n<p><span style=%22color: #666699;%22><strong>Kopling til leseforskning<\/strong>\u00a0<\/span><\/p>\n<p><span>Alle lesel\u00f8pene har et spesifikt leseproblem fra leseforskning. Dette problemet er presentert under fanen <em>Begrunnelse for forl\u00f8pet.<\/em> Hvordan forst\u00e5r dere dette problemet? Formuler problemet med egne ord. P\u00e5 hvilke m\u00e5ter kan lesel\u00f8pet gi noen svar p\u00e5 dette problemet? Hvilke sp\u00f8rsm\u00e5l er fortsatt ubesvart?\u00a0<\/span><span>\u00a0<\/span><\/p>\n<p><span>Studer refleksjonsikoner under hver aktivitet i lesel\u00f8pet (der dette ikonet brukes) og fanen <em>refleksjoner<\/em> p\u00e5 forsiden. Sammenlign elev-, l\u00e6rer- og forskerstemmen. Hva er de enige og\/eller uenige om og hvorfor? Finn konkrete eksempler p\u00e5 aktiviteter i lesel\u00f8pet. \u00a0<\/span><span>\u00a0<\/span><\/p>\n<p><span style=%22color: #666699;%22><strong><\/strong><\/span><\/p>\n<p><span style=%22color: #666699;%22><strong>L\u00e6rerrollen<\/strong>\u00a0<\/span><\/p>\n<ul>\n<li><span>Hva kjennetegner l\u00e6rerens klasseledelse\/l\u00e6ringsledelse i dette forl\u00f8pet?\u00a0<\/span><span>\u00a0<\/span><\/li>\n<li><span>Hvilke ferdigheter kreves av l\u00e6reren?<\/span><span>\u00a0<\/span><\/li>\n<li><span>P\u00e5 hvilke m\u00e5ter inkluderer l\u00e6reren elever med ulike leseferdigheter\/leseniv\u00e5\/leseforst\u00e5else og kulturell\/spr\u00e5klig bakgrunn?\u00a0<\/span><span>\u00a0<\/span><\/li>\n<\/ul>\n<p><span style=%22color: #666699;%22><strong><\/strong><\/span><\/p>\n<p><span style=%22color: #666699;%22><strong>Til praksis<\/strong>\u00a0<\/span><\/p>\n<p><span>Bruk lesel\u00f8pet som inspirasjon til \u00e5 lage et eget lesel\u00f8p som gjerne kan pr\u00f8ves ut i praksis. Reflekter over hvordan du tilpasser forl\u00f8pet til elevgruppen\/skolen. Dokumenter undervisningen p\u00e5 ulike m\u00e5ter, for eksempel foto, elevtekster, intervju med elever\/praksisl\u00e6rer. Lag en egen tidslinje (for h\u00e5nd eller digitalt). <\/span><span>Skriv om erfaringer fra gjennomf\u00f8ringen. (<a href=%22https:\/\/leselop.usn.no\/?page_id=8827%22>Se eksempel her<\/a>)<\/span><\/p>\n<p><span style=%22color: #666699;%22><strong><\/strong><\/span><\/p>\n<p><span style=%22color: #666699;%22><strong><\/strong><\/span><\/p>\n<p><span style=%22color: #666699;%22><strong>Oppgaver som er tilpasset hver linje<\/strong><\/span><span style=%22color: #666699;%22><strong><\/strong><\/span><\/p>\n<p><span style=%22color: #666699;%22><strong><\/strong><\/span><\/p>\n<ul>\n<li><span>P\u00e5 hvilken m\u00e5ter tenker du at stasjonene bidrar til at elevene utforsker teksten? <\/span><\/li>\n<li><span>Hvilke andre uttrykksformer og\/eller aktiviteter kunne v\u00e6rt brukt for \u00e5 utforske bildeboka? <\/span><\/li>\n<li><span>Les artikkelen om lesel\u00f8pet, er du enig og\/eller uenig i forfatterens analyser og funn? Hvorfor\/hvorfor ikke?<\/span><\/li>\n<\/ul>\n<ul><\/ul>\n<p>&#8221; content_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.4&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; hover_enabled=&#8221;0&#8243; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; open=&#8221;on&#8221; sticky_enabled=&#8221;0&#8243;]<\/p>\n<p>Generelle refleksjonsoppgaver<\/p>\n<p><span style=\"color: #666699;\"><strong>Oversikt over lesel\u00f8pet<\/strong><\/span><span><span style=\"color: #666699;\"><br \/><\/span><\/span><span><\/span><span>Bruk noen minutter til \u00e5 f\u00e5 et overblikk over lesel\u00f8pet. Hva er f\u00f8rsteinntrykket ditt av dette lesel\u00f8pet?\u00a0 <\/span><span>\u00a0<\/span><\/p>\n<ul>\n<li><span> <\/span>Leseproblem\/leseforskning: Identifiser leseproblemet, og finn begrunnelser for lesel\u00f8pet.<\/li>\n<li>Tekster: Hvilke tekster er i bruk? Hva kjennetegner disse tekstene?<\/li>\n<li>M\u00e5lgruppe: Hvilket fag, emne og trinn er forl\u00f8pet egnet for?<\/li>\n<li>Tid: Hvor lang tid varer forl\u00f8pet, og hvor mange \u00f8kter er det?<\/li>\n<li>Aktiviteter: Hvor mange aktiviteter best\u00e5r forl\u00f8pet av? Hva slags aktiviteter er det lagt opp til? Fors\u00f8k \u00e5 plassere aktiviteter i ulike kategorier. Begrunn valg av kategorier. <span><\/span><\/li>\n<\/ul>\n<p><span style=\"color: #666699;\"><strong><\/strong><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #666699;\"><strong>Lesing <\/strong><\/span><\/p>\n<ul>\n<li><span>Hva slags begreper\/definisjoner brukes for \u00e5 beskrive lesing i forl\u00f8pet?<\/span><span> <\/span><\/li>\n<li><span>Hvilke leseferdigheter trener elevene p\u00e5 (velg \u00e9n <\/span><span>eller flere)? <\/span><span>\u00a0<\/span><\/li>\n<li><span>Hva kreves av generelle leseferdigheter\/fagspesifikke leseferdigheter i dette lesel\u00f8pet?<\/span><span> <\/span><\/li>\n<\/ul>\n<p><span style=\"color: #666699;\"><strong><\/strong><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #666699;\"><strong>Komposisjon<\/strong><br \/><\/span><span><\/span><\/p>\n<p><span>Studer ressurser om \u00e5 komponere undervisning (fane \u00f8verst p\u00e5 lesel\u00f8p-siden). <\/span><span>Beskriv lesel\u00f8pets komposisjon, for eksempel innledning, hoveddel og avslutning.\u00a0<\/span><span>Velg en til to aktiviteter dere synes er viktige i komposisjonen.\u00a0 <\/span><span>\u00a0<\/span><\/p>\n<p>Velg en aktivitet, for eksempel et anslag eller \u00e9n av stasjonene og tenk\/snakk\/skriv om:<\/p>\n<ul>\n<li><span> <\/span><span>Hvordan brukes teksten?\u00a0<\/span><\/li>\n<li><span>Hvilke materiell brukes?<\/span><span><\/span><\/li>\n<li><span> <\/span><span>Hvordan iscenesettes rommet?<\/span><span><\/span><\/li>\n<li><span> <\/span><span>Hvordan er samspillet mellom elever og l\u00e6rer?<\/span><\/li>\n<li><span> <\/span><span>Hvordan bidrar aktiviteten(e) til estetisk lesing?<\/span><\/li>\n<\/ul>\n<p><span style=\"color: #666699;\"><strong><\/strong><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #666699;\"><strong>Kopling til leseforskning<\/strong>\u00a0<\/span><\/p>\n<p><span>Alle lesel\u00f8pene har et spesifikt leseproblem fra leseforskning. Dette problemet er presentert under fanen <em>Begrunnelse for forl\u00f8pet.<\/em> Hvordan forst\u00e5r dere dette problemet? Formuler problemet med egne ord. P\u00e5 hvilke m\u00e5ter kan lesel\u00f8pet gi noen svar p\u00e5 dette problemet? Hvilke sp\u00f8rsm\u00e5l er fortsatt ubesvart?\u00a0<\/span><span>\u00a0<\/span><\/p>\n<p><span>Studer refleksjonsikoner under hver aktivitet i lesel\u00f8pet (der dette ikonet brukes) og fanen <em>refleksjoner<\/em> p\u00e5 forsiden. Sammenlign elev-, l\u00e6rer- og forskerstemmen. Hva er de enige og\/eller uenige om og hvorfor? Finn konkrete eksempler p\u00e5 aktiviteter i lesel\u00f8pet. \u00a0<\/span><span>\u00a0<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #666699;\"><strong><\/strong><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #666699;\"><strong>L\u00e6rerrollen<\/strong>\u00a0<\/span><\/p>\n<ul>\n<li><span>Hva kjennetegner l\u00e6rerens klasseledelse\/l\u00e6ringsledelse i dette forl\u00f8pet?\u00a0<\/span><span>\u00a0<\/span><\/li>\n<li><span>Hvilke ferdigheter kreves av l\u00e6reren?<\/span><span>\u00a0<\/span><\/li>\n<li><span>P\u00e5 hvilke m\u00e5ter inkluderer l\u00e6reren elever med ulike leseferdigheter\/leseniv\u00e5\/leseforst\u00e5else og kulturell\/spr\u00e5klig bakgrunn?\u00a0<\/span><span>\u00a0<\/span><\/li>\n<\/ul>\n<p><span style=\"color: #666699;\"><strong><\/strong><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #666699;\"><strong>Til praksis<\/strong>\u00a0<\/span><\/p>\n<p><span>Bruk lesel\u00f8pet som inspirasjon til \u00e5 lage et eget lesel\u00f8p som gjerne kan pr\u00f8ves ut i praksis. Reflekter over hvordan du tilpasser forl\u00f8pet til elevgruppen\/skolen. Dokumenter undervisningen p\u00e5 ulike m\u00e5ter, for eksempel foto, elevtekster, intervju med elever\/praksisl\u00e6rer. Lag en egen tidslinje (for h\u00e5nd eller digitalt). <\/span><span>Skriv om erfaringer fra gjennomf\u00f8ringen. (<a href=\"https:\/\/leselop.usn.no\/?page_id=8827\">Se eksempel her<\/a>)<\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #666699;\"><strong><\/strong><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #666699;\"><strong><\/strong><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #666699;\"><strong>Oppgaver som er tilpasset hver linje<\/strong><\/span><span style=\"color: #666699;\"><strong><\/strong><\/span><\/p>\n<p><span style=\"color: #666699;\"><strong><\/strong><\/span><\/p>\n<ul>\n<li><span>P\u00e5 hvilken m\u00e5ter tenker du at stasjonene bidrar til at elevene utforsker teksten? <\/span><\/li>\n<li><span>Hvilke andre uttrykksformer og\/eller aktiviteter kunne v\u00e6rt brukt for \u00e5 utforske bildeboka? <\/span><\/li>\n<li><span>Les artikkelen om lesel\u00f8pet, er du enig og\/eller uenig i forfatterens analyser og funn? Hvorfor\/hvorfor ikke?<\/span><\/li>\n<\/ul>\n<p>[\/et_pb_accordion_item][et_pb_accordion_item title=&#8221;Hvorfor er lesel\u00f8pet komponert akkurat slik?   &#8221; toggle_icon=&#8221;&#xf055;||fa||900&#8243; content_tablet=&#8221;<\/p>\n<p>I dette lesel\u00f8pet \u00f8nsker vi \u00e5 arbeide med bilder som ikke er skapt i en pedagogisk, \u00abskolsk\u00bb sammenheng. Bilder og visuelle representasjoner har til alle tider v\u00e6rt brukt til \u00e5 konkretisere begrep og verbalspr\u00e5klige uttrykk. Det har v\u00e6rt didaktiserende bilder, valgt og skapt med den hensikt \u00e5 skape leseforst\u00e5else ved \u00e5 billedgj\u00f8re objekter og begreper. Vi bruker kunstbilder for \u00e5 kople to form\u00e5l \u2013 \u00e5 skape visuell oppmerksomhet og bidra til estetisk dannelse og dernest bruke kunstbilder som utgangspunkt for bildesamtaler, egnet til spr\u00e5klig stimulering og fabulering.<\/p>\n<p>Kunstbildet er den r\u00f8de tr\u00e5den gjennom hele forl\u00f8pet. Forl\u00f8pet har en dialogisk komposisjon, der samtaler om kunstbilder st\u00e5r sentralt. Med bildet som utgangspunkt for form- og innholdsanalyse utvikles ulike oppgaveformer, muntlige som skriftlige. Elevene eksperimenterer med visuelle virkemidler, trener metaspr\u00e5k i omtale av bilder og utvikler et spr\u00e5klig apparat for det de sanser og ser. I forl\u00f8pet arbeides det bevisst med utforskende og lekende tiln\u00e6rming til begrep, og begreper blir ogs\u00e5 konkretisert gjennom \u00e5 vise \u00abting\u00bb fra bilder. De ulike aktivitetene bidrar med \u00e5 gi begrep ulikt innhold, som elevene kan skrive om mot slutten av forl\u00f8pet. Slik blir kunstbildet et springbrett for visuell oppmerksomhet og spr\u00e5klig utvikling.<\/p>\n<p>&#8221; content_phone=&#8221;<\/p>\n<p>I dette lesel\u00f8pet \u00f8nsker vi \u00e5 arbeide med bilder som ikke er skapt i en pedagogisk, \u00abskolsk\u00bb sammenheng. Bilder og visuelle representasjoner har til alle tider v\u00e6rt brukt til \u00e5 konkretisere begrep og verbalspr\u00e5klige uttrykk. Det har v\u00e6rt didaktiserende bilder, valgt og skapt med den hensikt \u00e5 skape leseforst\u00e5else ved \u00e5 billedgj\u00f8re objekter og begreper. Vi bruker kunstbilder for \u00e5 kople to form\u00e5l \u2013 \u00e5 skape visuell oppmerksomhet og bidra til estetisk dannelse og dernest bruke kunstbilder som utgangspunkt for bildesamtaler, egnet til spr\u00e5klig stimulering og fabulering.<\/p>\n<p>Kunstbildet er den r\u00f8de tr\u00e5den gjennom hele forl\u00f8pet. Forl\u00f8pet har en dialogisk komposisjon, der samtaler om kunstbilder st\u00e5r sentralt. Med bildet som utgangspunkt for form- og innholdsanalyse utvikles ulike oppgaveformer, muntlige som skriftlige. Elevene eksperimenterer med visuelle virkemidler, trener metaspr\u00e5k i omtale av bilder og utvikler et spr\u00e5klig apparat for det de sanser og ser. I forl\u00f8pet arbeides det bevisst med utforskende og lekende tiln\u00e6rming til begrep, og begreper blir ogs\u00e5 konkretisert gjennom \u00e5 vise \u00abting\u00bb fra bilder. De ulike aktivitetene bidrar med \u00e5 gi begrep ulikt innhold, som elevene kan skrive om mot slutten av forl\u00f8pet. Slik blir kunstbildet et springbrett for visuell oppmerksomhet og spr\u00e5klig utvikling.<\/p>\n<p>&#8221; content_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.4&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; open=&#8221;off&#8221;]<\/p>\n<p>I dette lesel\u00f8pet \u00f8nsker vi \u00e5 arbeide med bilder som ikke er skapt i en pedagogisk, \u00abskolsk\u00bb sammenheng. Bilder og visuelle representasjoner har til alle tider v\u00e6rt brukt til \u00e5 konkretisere begrep og verbalspr\u00e5klige uttrykk. Det har v\u00e6rt didaktiserende bilder, valgt og skapt med den hensikt \u00e5 skape leseforst\u00e5else ved \u00e5 billedgj\u00f8re objekter og begreper. Vi bruker kunstbilder for \u00e5 kople to form\u00e5l \u2013 \u00e5 skape visuell oppmerksomhet og bidra til estetisk dannelse og dernest bruke kunstbilder som utgangspunkt for bildesamtaler, egnet til spr\u00e5klig stimulering og fabulering.<\/p>\n<p>Kunstbildet er den r\u00f8de tr\u00e5den gjennom hele forl\u00f8pet. Forl\u00f8pet har en dialogisk komposisjon, der samtaler om kunstbilder st\u00e5r sentralt. Med bildet som utgangspunkt for form- og innholdsanalyse utvikles ulike oppgaveformer, muntlige som skriftlige. Elevene eksperimenterer med visuelle virkemidler, trener metaspr\u00e5k i omtale av bilder og utvikler et spr\u00e5klig apparat for det de sanser og ser. I forl\u00f8pet arbeides det bevisst med utforskende og lekende tiln\u00e6rming til begrep, og begreper blir ogs\u00e5 konkretisert gjennom \u00e5 vise \u00abting\u00bb fra bilder. De ulike aktivitetene bidrar med \u00e5 gi begrep ulikt innhold, som elevene kan skrive om mot slutten av forl\u00f8pet. Slik blir kunstbildet et springbrett for visuell oppmerksomhet og spr\u00e5klig utvikling.<\/p>\n<p>[\/et_pb_accordion_item][et_pb_accordion_item title=&#8221;Refleksjoner om lesel\u00f8pet&#8221; toggle_icon=&#8221;&#xf055;||fa||900&#8243; content_tablet=&#8221;<\/p>\n<p><strong>Elevstemmen<br \/><\/strong>Flertallet av elevene deltok spontant i bildesamtalen og viste engasjement ved \u00e5 komme fram, peke i bildet og beskrive hva de s\u00e5. Elevene kommenterte villig vekk <em>objekter <\/em>i bildet og begrunnet svar som at det var bj\u00f8rk der for \u00ab%91\u2026%93 barken var hvit\u00bb (gutt, 1. klasse). De brukte ogs\u00e5 egne erfaringer, som n\u00e5r de diskuterte hvilke dyr som svakt kunne skimtes i bildets bakgrunn: <em>\u00abJeg VET det var kuer %91\u2026%93 for vi har kuer hjemme\u00bb (jente, 1. kl.).<\/em> N\u00e5r de ble oppfordret til \u00e5 \u00ablytte etter\u00bb lyder i bildet, var de ikke vanskelige \u00e5 be. Om bekken som befinner seg sentralt i bildet, kom utsagn som at den ga mindre lyd enn fosser, for \u00abbekken er tynnere\u00bb. Elevene var mindre opptatt av det narrative \u2013 hvilken \u00abfortelling\u00bb som bildet \u00e5pnet for, som at noen jenter var ute p\u00e5 tur, plukket noe osv.<\/p>\n<p>Iblant overtok elevene styringen i samtalen og s\u00e5 noe l\u00e6reren ikke inviterte til \u2013 som bokstavformer, noe som sikkert kan ses som forlengelse av den undervisningen en 1. klasse ellers er opptatt med. Elever kom opp til tavla\/bildet, pekte p\u00e5 former i naturen og forklarte at de s\u00e5 A-er, X-er og mer til.<\/p>\n<p>Det er begrenset i hvilken grad elever i 1. klasse har et nyansert spr\u00e5klig repertoar for \u00e5 beskrive og vurdere l\u00e6ringsaktiviteter, men generelt kan en si at elevene ga uttrykk for at de likte aller best maleaktivitetene \u2013 det \u00e5 blande farger, vise hverandre fargepaletter og forklare for hverandre hvordan de kom fram til akkurat den fargenyansen: <em>\u00abJeg likte best fargen som matchet buksa mi %91\u2026%93 litt s\u00e5nn turkisbl\u00e5 %91\u2026%93 litt hvitbl\u00e5. Jeg tok masse hvitt i b\u00e5nn og s\u00e5 tok jeg bl\u00e5 opp\u00e5\u00bb (gutt, 1. klasse).<\/em><\/p>\n<p><strong><\/strong><\/p>\n<p><strong>L\u00e6rerstemmen<br \/><\/strong>L\u00e6reren ga uttrykk for at arbeid med (kunst-)bilder var noe hun hadde gode erfaringer med \u00e5 bruke og pekte p\u00e5 et opplagt pedagogisk prinsipp for vellykkede timer: sin egen entusiasme for bruk av kunstbilder og en f\u00f8lelse av mestring. Arbeid med kunstbilder \u00e5pnet for tverrfaglig undervisning, og hun opplevde at bruk av kunstbilder skapte motivasjon hos elevene. Det var ikke vanskelig \u00e5 samle elevene foran tavla\/kunstbildet og holde p\u00e5 konsentrasjon over tid. Hun koplet ogs\u00e5 valg av kunstbilder til estetisk dannelse og \u00f8nske om la elevene m\u00f8te en nasjonal kulturarv.<\/p>\n<p>Noe av det som overrasket l\u00e6reren spesielt, var at elevene ble opptatt av flere ting som hun ikke hadde forberedt seg p\u00e5. Elevene ble for eksempel sv\u00e6rt interesserte i \u00e5 studere former i bildet \u2013 ikke minst bokstavformer. Slik erfarte hun at den undervisningen elevene m\u00f8tte i det mer rutinepregede bokstavprogrammet, var noe elevene naturlig tok med seg inn ogs\u00e5 i dette arbeidet.<\/p>\n<p>L\u00e6reren poengterte ogs\u00e5 muligheten som bildearbeid ga for tilpasset oppl\u00e6ring \u2013 gjennom varierte oppgavemuligheter som hun kunne legge til rette for. Det var oppgaver som elevene kunne l\u00f8se p\u00e5 sitt niv\u00e5, som samtidig ga muligheter for \u00e5 veksle mellom spenning og avspenning og lage en god dramaturgi for totimersopplegget. L\u00e6reren passet for eksempel p\u00e5 at elevene ogs\u00e5 fikk utfolde seg fysisk, gjennom \u00e5 samle elevene i pausen der de kunne se en Mario-sekvens (videospillserie). Elevene m\u00e5tte st\u00e5 opp og f\u00f8lge \u00abfilmen\u00bb med fysiske bevegelser. Det kan legges til at klassen i disse timene hadde en assistent som bidro til \u00e5 trekke elever med s\u00e6rskilt behov med i aktivitetene, og som hjalp godt til med logistikken n\u00e5r elevene for eksempel skulle male.<\/p>\n<p><strong><\/strong><\/p>\n<p><strong>Forskerstemmen<br \/><\/strong>Et samlet inntrykk var at l\u00e6reren hele tiden, gjennom de ulike aktivitetene, klarte \u00e5 samle seg om det som var form\u00e5let \u2013 \u00e5 bruke kunstbildet som utgangspunkt for \u00e5 skjerpe en estetisk oppmerksomhet og fremme elevenes begrepsutvikling og spr\u00e5klige repertoar.<\/p>\n<p>Videre var det interessant \u00e5 observere hvordan et lesel\u00f8p med kunstbilde som tekstressurs \u00e5pnet for varierte, elevaktive arbeidsformer som stimulerte elevenes utholdenhet og l\u00e6relyst. Normalt skulle en tro at slike helklassesamtaler var krevende i en 1. klasse, men det fungerte rimelig bra her. L\u00e6rerens noe tilbaketrukne posisjon, men ogs\u00e5 evne til \u00e5 gi hint n\u00e5r det kunne v\u00e6re forl\u00f8sende for meningsutveksling, bidro til det. En mulig \u00e5rsak til at samtalen gikk bra, kan ogs\u00e5 v\u00e6re at klassen var noe vant med arbeid med bilder og m\u00f8tte en l\u00e6rer med kunnskap og sans for bildedidaktikk.<\/p>\n<p>En utfordring var \u00e5 m\u00f8te den performative responsen som flere elever viste \u2013 elever som i sin iver reiste seg, br\u00f8t inn i andres tale med utrop, pekte og viste med hele kroppen at de hadde noe p\u00e5 hjertet. Samtalene bar ellers preg av at elevene var opptatt av hva de selv sa, lyttet mindre til andre og bygde i sjelden grad p\u00e5 andres utsagn. Det var f\u00f8lgelig lite av det vi kan kalle kumulative samtaler. (Mercer, 2000; Mercer &#038; Littleton, 2007). Det er kanskje heller ikke \u00e5 vente i en f\u00f8rsteklasse. Samtalene og skriveoppgavene viste ogs\u00e5 hvor viktig det var \u00e5 ta seg tid til \u00e5 la elevenes egne tekstressurser f\u00e5 plass og bli lyttet til. N\u00e5r en elev kreativt beskriver sin bl\u00e5farge som <em>\u00abolabuksebl\u00e5\u00bb<\/em> (gutt, 1. klasse), er det nettopp eksempel p\u00e5 det.<\/p>\n<p>Varigheten var to skoletimer, men det er skissert innledningsvis at det er muligheter for \u00e5 komprimere eller utvide et slikt lesel\u00f8p. Erfaringen tilsier at en b\u00f8r se muligheter for \u00e5 forlenge dette med leksjoner over tid. Det er potensial for flere tiln\u00e6rmingsm\u00e5ter enn det som to timer \u00e5pner for \u2013 noe som ogs\u00e5 er beskrevet som alternative forslag i dette lesel\u00f8pet.<\/p>\n<p><strong><\/strong><\/p>\n<p><a href=%22https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/09\/Leselop5-Refleksjon-Kilder.pdf%22>Se kilder<\/a><\/p>\n<p>&#8221; content_phone=&#8221;<\/p>\n<p><strong>Elevstemmen<br \/><\/strong>Flertallet av elevene deltok spontant i bildesamtalen og viste engasjement ved \u00e5 komme fram, peke i bildet og beskrive hva de s\u00e5. Elevene kommenterte villig vekk <em>objekter <\/em>i bildet og begrunnet svar som at det var bj\u00f8rk der for \u00ab%91\u2026%93 barken var hvit\u00bb (gutt, 1. klasse). De brukte ogs\u00e5 egne erfaringer, som n\u00e5r de diskuterte hvilke dyr som svakt kunne skimtes i bildets bakgrunn: <em>\u00abJeg VET det var kuer %91\u2026%93 for vi har kuer hjemme\u00bb (jente, 1. kl.).<\/em> N\u00e5r de ble oppfordret til \u00e5 \u00ablytte etter\u00bb lyder i bildet, var de ikke vanskelige \u00e5 be. Om bekken som befinner seg sentralt i bildet, kom utsagn som at den ga mindre lyd enn fosser, for \u00abbekken er tynnere\u00bb. Elevene var mindre opptatt av det narrative \u2013 hvilken \u00abfortelling\u00bb som bildet \u00e5pnet for, som at noen jenter var ute p\u00e5 tur, plukket noe osv.<\/p>\n<p>Iblant overtok elevene styringen i samtalen og s\u00e5 noe l\u00e6reren ikke inviterte til \u2013 som bokstavformer, noe som sikkert kan ses som forlengelse av den undervisningen en 1. klasse ellers er opptatt med. Elever kom opp til tavla\/bildet, pekte p\u00e5 former i naturen og forklarte at de s\u00e5 A-er, X-er og mer til.<\/p>\n<p>Det er begrenset i hvilken grad elever i 1. klasse har et nyansert spr\u00e5klig repertoar for \u00e5 beskrive og vurdere l\u00e6ringsaktiviteter, men generelt kan en si at elevene ga uttrykk for at de likte aller best maleaktivitetene \u2013 det \u00e5 blande farger, vise hverandre fargepaletter og forklare for hverandre hvordan de kom fram til akkurat den fargenyansen: <em>\u00abJeg likte best fargen som matchet buksa mi %91\u2026%93 litt s\u00e5nn turkisbl\u00e5 %91\u2026%93 litt hvitbl\u00e5. Jeg tok masse hvitt i b\u00e5nn og s\u00e5 tok jeg bl\u00e5 opp\u00e5\u00bb (gutt, 1. klasse).<\/em><\/p>\n<p><strong><\/strong><\/p>\n<p><strong>L\u00e6rerstemmen<br \/><\/strong>L\u00e6reren ga uttrykk for at arbeid med (kunst-)bilder var noe hun hadde gode erfaringer med \u00e5 bruke og pekte p\u00e5 et opplagt pedagogisk prinsipp for vellykkede timer: sin egen entusiasme for bruk av kunstbilder og en f\u00f8lelse av mestring. Arbeid med kunstbilder \u00e5pnet for tverrfaglig undervisning, og hun opplevde at bruk av kunstbilder skapte motivasjon hos elevene. Det var ikke vanskelig \u00e5 samle elevene foran tavla\/kunstbildet og holde p\u00e5 konsentrasjon over tid. Hun koplet ogs\u00e5 valg av kunstbilder til estetisk dannelse og \u00f8nske om la elevene m\u00f8te en nasjonal kulturarv.<\/p>\n<p>Noe av det som overrasket l\u00e6reren spesielt, var at elevene ble opptatt av flere ting som hun ikke hadde forberedt seg p\u00e5. Elevene ble for eksempel sv\u00e6rt interesserte i \u00e5 studere former i bildet \u2013 ikke minst bokstavformer. Slik erfarte hun at den undervisningen elevene m\u00f8tte i det mer rutinepregede bokstavprogrammet, var noe elevene naturlig tok med seg inn ogs\u00e5 i dette arbeidet.<\/p>\n<p>L\u00e6reren poengterte ogs\u00e5 muligheten som bildearbeid ga for tilpasset oppl\u00e6ring \u2013 gjennom varierte oppgavemuligheter som hun kunne legge til rette for. Det var oppgaver som elevene kunne l\u00f8se p\u00e5 sitt niv\u00e5, som samtidig ga muligheter for \u00e5 veksle mellom spenning og avspenning og lage en god dramaturgi for totimersopplegget. L\u00e6reren passet for eksempel p\u00e5 at elevene ogs\u00e5 fikk utfolde seg fysisk, gjennom \u00e5 samle elevene i pausen der de kunne se en Mario-sekvens (videospillserie). Elevene m\u00e5tte st\u00e5 opp og f\u00f8lge \u00abfilmen\u00bb med fysiske bevegelser. Det kan legges til at klassen i disse timene hadde en assistent som bidro til \u00e5 trekke elever med s\u00e6rskilt behov med i aktivitetene, og som hjalp godt til med logistikken n\u00e5r elevene for eksempel skulle male.<\/p>\n<p><strong><\/strong><\/p>\n<p><strong>Forskerstemmen<br \/><\/strong>Et samlet inntrykk var at l\u00e6reren hele tiden, gjennom de ulike aktivitetene, klarte \u00e5 samle seg om det som var form\u00e5let \u2013 \u00e5 bruke kunstbildet som utgangspunkt for \u00e5 skjerpe en estetisk oppmerksomhet og fremme elevenes begrepsutvikling og spr\u00e5klige repertoar.<\/p>\n<p>Videre var det interessant \u00e5 observere hvordan et lesel\u00f8p med kunstbilde som tekstressurs \u00e5pnet for varierte, elevaktive arbeidsformer som stimulerte elevenes utholdenhet og l\u00e6relyst. Normalt skulle en tro at slike helklassesamtaler var krevende i en 1. klasse, men det fungerte rimelig bra her. L\u00e6rerens noe tilbaketrukne posisjon, men ogs\u00e5 evne til \u00e5 gi hint n\u00e5r det kunne v\u00e6re forl\u00f8sende for meningsutveksling, bidro til det. En mulig \u00e5rsak til at samtalen gikk bra, kan ogs\u00e5 v\u00e6re at klassen var noe vant med arbeid med bilder og m\u00f8tte en l\u00e6rer med kunnskap og sans for bildedidaktikk.<\/p>\n<p>En utfordring var \u00e5 m\u00f8te den performative responsen som flere elever viste \u2013 elever som i sin iver reiste seg, br\u00f8t inn i andres tale med utrop, pekte og viste med hele kroppen at de hadde noe p\u00e5 hjertet. Samtalene bar ellers preg av at elevene var opptatt av hva de selv sa, lyttet mindre til andre og bygde i sjelden grad p\u00e5 andres utsagn. Det var f\u00f8lgelig lite av det vi kan kalle kumulative samtaler. (Mercer, 2000; Mercer &#038; Littleton, 2007). Det er kanskje heller ikke \u00e5 vente i en f\u00f8rsteklasse. Samtalene og skriveoppgavene viste ogs\u00e5 hvor viktig det var \u00e5 ta seg tid til \u00e5 la elevenes egne tekstressurser f\u00e5 plass og bli lyttet til. N\u00e5r en elev kreativt beskriver sin bl\u00e5farge som <em>\u00abolabuksebl\u00e5\u00bb<\/em> (gutt, 1. klasse), er det nettopp eksempel p\u00e5 det.<\/p>\n<p>Varigheten var to skoletimer, men det er skissert innledningsvis at det er muligheter for \u00e5 komprimere eller utvide et slikt lesel\u00f8p. Erfaringen tilsier at en b\u00f8r se muligheter for \u00e5 forlenge dette med leksjoner over tid. Det er potensial for flere tiln\u00e6rmingsm\u00e5ter enn det som to timer \u00e5pner for \u2013 noe som ogs\u00e5 er beskrevet som alternative forslag i dette lesel\u00f8pet.<\/p>\n<p><strong><\/strong><\/p>\n<p><a href=%22https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/09\/Leselop5-Refleksjon-Kilder.pdf%22>Se kilder<\/a><\/p>\n<p>&#8221; content_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.4&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; open=&#8221;off&#8221;]<\/p>\n<p><strong>Elevstemmen<br \/><\/strong>Flertallet av elevene deltok spontant i bildesamtalen og viste engasjement ved \u00e5 komme fram, peke i bildet og beskrive hva de s\u00e5. Elevene kommenterte villig vekk <em>objekter <\/em>i bildet og begrunnet svar som at det var bj\u00f8rk der for \u00ab[\u2026] barken var hvit\u00bb (gutt, 1. klasse). De brukte ogs\u00e5 egne erfaringer, som n\u00e5r de diskuterte hvilke dyr som svakt kunne skimtes i bildets bakgrunn: <em>\u00abJeg VET det var kuer [\u2026] for vi har kuer hjemme\u00bb (jente, 1. kl.).<\/em> N\u00e5r de ble oppfordret til \u00e5 \u00ablytte etter\u00bb lyder i bildet, var de ikke vanskelige \u00e5 be. Om bekken som befinner seg sentralt i bildet, kom utsagn som at den ga mindre lyd enn fosser, for \u00abbekken er tynnere\u00bb. Elevene var mindre opptatt av det narrative \u2013 hvilken \u00abfortelling\u00bb som bildet \u00e5pnet for, som at noen jenter var ute p\u00e5 tur, plukket noe osv.<\/p>\n<p>Iblant overtok elevene styringen i samtalen og s\u00e5 noe l\u00e6reren ikke inviterte til \u2013 som bokstavformer, noe som sikkert kan ses som forlengelse av den undervisningen en 1. klasse ellers er opptatt med. Elever kom opp til tavla\/bildet, pekte p\u00e5 former i naturen og forklarte at de s\u00e5 A-er, X-er og mer til.<\/p>\n<p>Det er begrenset i hvilken grad elever i 1. klasse har et nyansert spr\u00e5klig repertoar for \u00e5 beskrive og vurdere l\u00e6ringsaktiviteter, men generelt kan en si at elevene ga uttrykk for at de likte aller best maleaktivitetene \u2013 det \u00e5 blande farger, vise hverandre fargepaletter og forklare for hverandre hvordan de kom fram til akkurat den fargenyansen: <em>\u00abJeg likte best fargen som matchet buksa mi [\u2026] litt s\u00e5nn turkisbl\u00e5 [\u2026] litt hvitbl\u00e5. Jeg tok masse hvitt i b\u00e5nn og s\u00e5 tok jeg bl\u00e5 opp\u00e5\u00bb (gutt, 1. klasse).<\/em><\/p>\n<p><strong><\/strong><\/p>\n<p><strong>L\u00e6rerstemmen<br \/><\/strong>L\u00e6reren ga uttrykk for at arbeid med (kunst-)bilder var noe hun hadde gode erfaringer med \u00e5 bruke og pekte p\u00e5 et opplagt pedagogisk prinsipp for vellykkede timer: sin egen entusiasme for bruk av kunstbilder og en f\u00f8lelse av mestring. Arbeid med kunstbilder \u00e5pnet for tverrfaglig undervisning, og hun opplevde at bruk av kunstbilder skapte motivasjon hos elevene. Det var ikke vanskelig \u00e5 samle elevene foran tavla\/kunstbildet og holde p\u00e5 konsentrasjon over tid. Hun koplet ogs\u00e5 valg av kunstbilder til estetisk dannelse og \u00f8nske om la elevene m\u00f8te en nasjonal kulturarv.<\/p>\n<p>Noe av det som overrasket l\u00e6reren spesielt, var at elevene ble opptatt av flere ting som hun ikke hadde forberedt seg p\u00e5. Elevene ble for eksempel sv\u00e6rt interesserte i \u00e5 studere former i bildet \u2013 ikke minst bokstavformer. Slik erfarte hun at den undervisningen elevene m\u00f8tte i det mer rutinepregede bokstavprogrammet, var noe elevene naturlig tok med seg inn ogs\u00e5 i dette arbeidet.<\/p>\n<p>L\u00e6reren poengterte ogs\u00e5 muligheten som bildearbeid ga for tilpasset oppl\u00e6ring \u2013 gjennom varierte oppgavemuligheter som hun kunne legge til rette for. Det var oppgaver som elevene kunne l\u00f8se p\u00e5 sitt niv\u00e5, som samtidig ga muligheter for \u00e5 veksle mellom spenning og avspenning og lage en god dramaturgi for totimersopplegget. L\u00e6reren passet for eksempel p\u00e5 at elevene ogs\u00e5 fikk utfolde seg fysisk, gjennom \u00e5 samle elevene i pausen der de kunne se en Mario-sekvens (videospillserie). Elevene m\u00e5tte st\u00e5 opp og f\u00f8lge \u00abfilmen\u00bb med fysiske bevegelser. Det kan legges til at klassen i disse timene hadde en assistent som bidro til \u00e5 trekke elever med s\u00e6rskilt behov med i aktivitetene, og som hjalp godt til med logistikken n\u00e5r elevene for eksempel skulle male.<\/p>\n<p><strong><\/strong><\/p>\n<p><strong>Forskerstemmen<br \/><\/strong>Et samlet inntrykk var at l\u00e6reren hele tiden, gjennom de ulike aktivitetene, klarte \u00e5 samle seg om det som var form\u00e5let \u2013 \u00e5 bruke kunstbildet som utgangspunkt for \u00e5 skjerpe en estetisk oppmerksomhet og fremme elevenes begrepsutvikling og spr\u00e5klige repertoar.<\/p>\n<p>Videre var det interessant \u00e5 observere hvordan et lesel\u00f8p med kunstbilde som tekstressurs \u00e5pnet for varierte, elevaktive arbeidsformer som stimulerte elevenes utholdenhet og l\u00e6relyst. Normalt skulle en tro at slike helklassesamtaler var krevende i en 1.\u00a0klasse, men det fungerte rimelig bra her. L\u00e6rerens noe tilbaketrukne posisjon, men ogs\u00e5 evne til \u00e5 gi hint n\u00e5r det kunne v\u00e6re forl\u00f8sende for meningsutveksling, bidro til det. En mulig \u00e5rsak til at samtalen gikk bra, kan ogs\u00e5 v\u00e6re at klassen var noe vant med arbeid med bilder og m\u00f8tte en l\u00e6rer med kunnskap og sans for bildedidaktikk.<\/p>\n<p>En utfordring var \u00e5 m\u00f8te den performative responsen som flere elever viste \u2013 elever som i sin iver reiste seg, br\u00f8t inn i andres tale med utrop, pekte og viste med hele kroppen at de hadde noe p\u00e5 hjertet. Samtalene bar ellers preg av at elevene var opptatt av hva de selv sa, lyttet mindre til andre og bygde i sjelden grad p\u00e5 andres utsagn. Det var f\u00f8lgelig lite av det vi kan kalle kumulative samtaler. (Mercer, 2000; Mercer &amp; Littleton, 2007). Det er kanskje heller ikke \u00e5 vente i en f\u00f8rsteklasse. Samtalene og skriveoppgavene viste ogs\u00e5 hvor viktig det var \u00e5 ta seg tid til \u00e5 la elevenes egne tekstressurser f\u00e5 plass og bli lyttet til. N\u00e5r en elev kreativt beskriver sin bl\u00e5farge som <em>\u00abolabuksebl\u00e5\u00bb<\/em> (gutt, 1. klasse), er det nettopp eksempel p\u00e5 det.<\/p>\n<p>Varigheten var to skoletimer, men det er skissert innledningsvis at det er muligheter for \u00e5 komprimere eller utvide et slikt lesel\u00f8p. Erfaringen tilsier at en b\u00f8r se muligheter for \u00e5 forlenge dette med leksjoner over tid. Det er potensial for flere tiln\u00e6rmingsm\u00e5ter enn det som to timer \u00e5pner for \u2013 noe som ogs\u00e5 er beskrevet som alternative forslag i dette lesel\u00f8pet.<\/p>\n<p><strong><\/strong><\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/09\/Leselop5-Refleksjon-Kilder.pdf\">Se kilder<\/a><\/p>\n<p>[\/et_pb_accordion_item][et_pb_accordion_item title=&#8221;Flere ressurser &#8221; toggle_icon=&#8221;&#xf055;||fa||900&#8243; content_tablet=&#8221;<\/p>\n<p>I det f\u00f8lgende finnes forslag til flere aktiviteter som kan benyttes i lesel\u00f8pet for \u00e5 arbeide mer og dypere med bildesamtaler. De er skrevet kronologisk og merket med de samme overskriftene som fins p\u00e5 tidslinjen over forl\u00f8pets gjennomf\u00f8rte aktiviteter. Men aller f\u00f8rst st\u00e5r en f\u00f8raktivitet som kan arbeides med kort tid f\u00f8r dette forl\u00f8pet tar til.<\/p>\n<\/p>\n<h5>FORSLAG TIL F\u00d8RAKTIVITET F\u00d8R SELVE LESEL\u00d8PET STARTER:<\/h5>\n<p>F\u00f8r selve bildelesingen og arbeidet med lesel\u00f8pet starter, viser l\u00e6reren et kunstbilde. Et forslag kan v\u00e6re <em>\u00abLangt, langt bort saa han noget lyse og glitre\u00bb \u2013 Til Soria Moria slott, eventyrserie i 12 bilder<\/em> av Theodor Kittelsen fra 1900):<\/p>\n<p><img src=%22https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/09\/Langt-langt-borte-saa-han-noget-lyse-og-glitre-1.webp%22 alt=%22Oppgave til elevene%22 width=%22604%22 height=%22418%22 \/><br \/><em>(Bildet kan hentes fra Nasjonalmuseets arkiv, er frigitt)<strong> <\/strong><\/em><\/p>\n<p>L\u00e6reren introduserer bildet gjennom \u00e5 si at elevene skal f\u00e5 se og arbeide med kunstbilder i fortsettelsen. En m\u00e5te \u00e5 starte p\u00e5 kan v\u00e6re \u00e5 lese om bildet fra <em>Barnas kunstbok <\/em>(Lagerkvist &#038; Hammerstad, 1992, s. 44), der leserhenvendelsen er til barn.<\/p>\n<p>Den korte teksten (en dr\u00f8y halvside) starter slik:<br \/><em>\u00abHar du h\u00f8rt om Espen Askeladd? Det finnes mange fortellinger om<\/em><br \/><em>ham og br\u00f8drene hans, Per og P\u00e5l, troll, prinsesser og kongeriker.<\/em><br \/><em>For over 100 \u00e5r siden ble disse gamle, norske fortellingene, som<\/em><br \/><em>kalles folkeeventyr, samlet i en bok. <\/em><em>Asbj\u00f8rnsen og Moe het de to som<br \/>gjorde det. De ville at barn og <\/em><em>voksne ogs\u00e5 i fremtiden skulle f\u00e5 h\u00f8re<br \/>om Askeladden og alt det han <\/em><em>opplevde. Ett av disse eventyrene heter<br \/>\u00abSoria Moria Slott\u00bb. Det <\/em><em>handler om Askeladden \u2026\u00bb<\/em><\/p>\n<p><strong>Hele boka (med bilder og verbaltekst) finnes tilgjengelig online p\u00e5 Nasjonalbiblioteket.<\/strong><\/p>\n<p>Dersom l\u00e6reren starter med \u00e5 lese innledningen fra den foresl\u00e5tte boka, g\u00e5r det ogs\u00e5 an \u00e5 fortsette \u00e5 fortelle fra eventyret og samtale om maleriet til Kittelsen. Elevene kan spontant f\u00e5 si hva de opplever ved bildet og eventuelt svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene som ligger i teksten:<\/p>\n<ul>\n<li>Synes dere Soria Moria Slott er et vakkert navn?<\/li>\n<li>Hva tenker dere p\u00e5 n\u00e5r dere h\u00f8rer et slikt navn?<\/li>\n<li>Er det kanskje bare en stjerne og et sted vi aldri kan n\u00e5?<\/li>\n<li>Andre sp\u00f8rsm\u00e5l kan for eksempel v\u00e6re \u00e5 beskrive Espen Askeladd,<br \/>slik Kittelsen har malt han, hvordan tror de slottet ser ut om vi kommer<br \/>helt fram dit noen gang, osv.<\/li>\n<\/ul>\n<p><strong>Bakgrunnskunnskap<br \/><\/strong>I <em>Barnas kunstbok <\/em>st\u00e5r det ogs\u00e5 en liten tekst om Kittelsen som l\u00e6reren eventuelt kan bruke som kilde for \u00e5 si noe om maleren. En annen relevant og fyldigere kilde er \u00e5 finne i bildearkivet p\u00e5 Nasjonalmuseets sider, under omtalen av bildet. En lengre tekst om Kittelsen finnes ogs\u00e5 p\u00e5 snl.no.<\/p>\n<p>I serien Barnas kunstb\u00f8ker finnes <em>M\u00f8ter med Th. Kittelsen <\/em>med Holger Kofoed som redakt\u00f8r (1994). Der har ulike forfattere og bildekunstnere skrevet korte og godt adapterte tekster rettet mot unge lesere om sentrale bilder i Kittelsens produksjon. Blant annet er det gjengitt et annet bilde av Soria Moria slott \u2013 <em>P\u00e5 vei til gilde i trollslottet<\/em> \u2013 med en kort og fin kommentartekst av forfatteren Hans Sande.<\/p>\n<p>Kittelsen har ellers malt en serie bilder: <em>Til Soria Moria slott. Eventyrserie i 12 bilder<\/em> (1900), som dette: <em>Der l\u00e5 Soria Moria slott<\/em> (frigitt):<\/p>\n<p><img src=%22https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/09\/Der-laa-Soria-Moria-Slot.webp%22 alt=%22Oppgave til elevene%22 width=%22599%22 height=%22360%22 \/><\/p>\n<\/p>\n<h5>ANSLAG:<\/h5>\n<p><em>Forslag til alternative kunstbilder<\/em><\/p>\n<p>Under har vi listet opp ulike forslag til andre, fortrinnsvis nasjonale, frigitte kunstbilder som kan brukes i dette lesel\u00f8pet (se ellers under arkiv i Nasjonalmuseets samlinger). \u2013 <em>\u00abBrudeferden i Hardanger\u00bb<\/em> av Adolph Tidemand og Hans Gude (1848) (finnes i Nasjonalmuseets bildearkiv, er frigitt)<\/p>\n<p><img src=%22https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/09\/Brudeferden.webp%22 alt=%22Oppgave til elevene%22 width=%22604%22 height=%22418%22 \/><\/p>\n<p>Bildet er gjengitt i <em>Barnas kunstbok<\/em> (Lagerkvist &#038; Hammerstad, 1992) med en omtale som starter slik: \u00abDette er ett av de maleriene vi nordmenn liker aller best. Jeg tror sikkert at alle voksne i Norge har sett dette bildet en eller annen gang\u00bb (s. 24, se eventuelt fortsettelsen av teksten i boka). Vi kan si at bildet s\u00e5 \u00e5 si er en del av en norsk bildekanon. Fyldig omtale f\u00f8lger bildet i Nasjonalmuseets bildearkiv. Det er grunn til \u00e5 minne om l\u00e6replanens overordnede innhold, der det som nevnt sies at \u00abKunst- og kulturuttrykk har ogs\u00e5 betydning for den enkeltes personlige utvikling. Kulturelle opplevelser har en egenverdi, og elevene skal f\u00e5 oppleve et variert spekter av kulturuttrykk gjennom sin tid i skolen\u00bb.<\/p>\n<p><strong>Noen flere forslag til kunstbilder:<\/strong><br \/>\u2013 malerier av Nikolai Astrup, for eksempel <em>Jonsokb\u00e5l<\/em> (1912, 1926) og <em>V\u00e5rkveld i J\u00f8lster<\/em>, 1926 (begge frigitt)<br \/>\u2013 malerier av Harald Sohlberg, som <em>Sommernatt<\/em> (1899) (er frigitt)<br \/>\u2013 malerier av Reidar Aulie, som <em>Den beryktede gaten<\/em> (1951) og <em>Overgangen<\/em> (1939)<br \/>\u2013 myldrebilder, for eksempel <em>Torget i Chinon<\/em> (1921\u20131925), av svenske Hilding Linnqvist, <em>Vinterlandskap n\u00e6r en landsby<\/em> av Hendrik Avercamp (1610\u20131615) eller <em>enkelte bilder<\/em> av Pieter Brueghel den eldre.<\/p>\n<p><strong>L\u00e6reren viser et kunstbilde<\/strong><br \/><em>\u00abDet er betrakteren, som skaper maleriene %91\u2026%93 Det er det mellom \u2013 menneskelige spill, som utgj\u00f8r v\u00e5r gjenstand\u00bb<\/em>, sa den fransk-amerikanske kunstneren Marcel Duchamp (Bourriaud, 2005, s.18, 27).<\/p>\n<p>I kompetansem\u00e5l for kunst og h\u00e5ndverk (2. trinn) st\u00e5r det at elevene skal hente inspirasjon fra nasjonale og lokale kunstverk. Valg av bilde(r) er styrt av det, men det utelukker ikke at l\u00e6reren ogs\u00e5 kan se utover det nasjonale. Et annet premiss for det spr\u00e5kstimulerende arbeidet her er fortrinnsvis \u00e5 velge narrative bilder, bilder med en rekke objekter og en form for \u00abhandling\u00bb. Bildet som er introdusert i starten \u2013 <em>Revebjeller<\/em> av Nicolai Astrup \u2013 er et slikt bilde. Som en videreutvikling kan det v\u00e6re spennende \u00e5 velge bilder som representerer stilleben (kunstverk med objekter i ro, gjerne hverdagslige objekter fra natur, som frukt og blomster eller\/og med gjenstander som vaser, urner) eller mer nonfigurative bilder. Et detaljert stilleben kan gi mange muligheter for \u00e5 navngi objekter og studere form og farger, mens et nonfigurativt bilde blant annet gj\u00f8r det mulig \u00e5 kommentere linjef\u00f8ring, geometriske former, farger og komposisjon.<\/p>\n<p>L\u00e6reren viser det valgte maleriet i stort format p\u00e5 tavla og m\u00e5 samtidig passe p\u00e5 at alle elevene ser bildet godt. Start gjerne med kontemplasjon: Fortell elevene at de skal sitte noen minutter helt i fred og bare \u00abta inn bildet\u00bb med alle dets detaljer.<\/p>\n<\/p>\n<h5>SPONTAN BILDESAMTALE:<\/h5>\n<p><em>Refleksjoner rundt elevers umiddelbare erfaringer<\/em><\/p>\n<p>I en prosessuell leseundervisning brukes begrepet f\u00f8rlesingsfase som inngang til arbeid med lesing (om faseorientert lesing, se eventuelt Kverndokken &#038; Bakke, 2023, s. 35\u201339). Denne sekvensen kan ses p\u00e5 slik, der elevene spontant f\u00e5r ytre seg om hva de ser og opplever, uten l\u00e6rerstyrte sp\u00f8rsm\u00e5l eller eventuelt med \u00ab\u00e5pne\u00bb hint fra l\u00e6reren som kan sette tanker i sving hos elevene. Det kan berede grunnen for samtalen senere (se f\u00f8rste helklassesamtale).<\/p>\n<p>Om Astrups maleri: Maleren Nicolai Astrup hentet sin inspirasjon fra J\u00f8lster-traktene (i Indre Sunnfjord p\u00e5 Vestlandet), og l\u00e6reren kan eventuelt si noe om det, etter \u00e5 ha \u00e5pnet for at elevene reflekterer over hvor dette kan v\u00e6re, om de har v\u00e6rt p\u00e5 et liknende sted, n\u00e5r p\u00e5 \u00e5ret det kan v\u00e6re, hva jentene gj\u00f8r der osv. Liknende refleksjoner kan selvsagt gj\u00f8res uansett valg av bilde.<\/p>\n<p>Et mulig sp\u00f8rsm\u00e5l som er vist til i sammendraget, er: Hva legger dere f\u00f8rst merke til? Det kan v\u00e6re interessant dersom elever skulle vise til de store, rosa plantene i venstre og h\u00f8yre bildekant i Astrup-bildet: revebjellene. Nettopp <em>revebjeller<\/em> er jo tittelen Astrup har valgt til bildet. For l\u00e6reren kan det v\u00e6re greit \u00e5 bruke muligheten til \u00e5 informere om planten. P\u00e5 snl.no (Grindeland, 2024) heter det:<\/p>\n<p>Revebjelle er en plante i <a href=%22https:\/\/snl.no\/Maskeblomstfamilien%22>maskeblomstfamilien<\/a>. Arten er vanlig i s\u00f8rvestlige kyst- og fjordstr\u00f8k i <a href=%22https:\/\/snl.no\/Norge%22>Norge<\/a>. Plantene har en kraftig bladrosett ved bakken og en meterh\u00f8y blomsterstengel fra midten av rosetten. En blomstrende revebjelle kan ha fra et titalls til flere hundre klokkeforma blomster. Innenfor utbredelsesomr\u00e5det er revebjelleplanter allestedsn\u00e6rv\u00e6rende der plantedekket forstyrres slik at bar jord kommer til syne. Fr\u00f8 av revebjelle kan overleve i flere ti\u00e5r i bakken og <a href=%22https:\/\/snl.no\/spiring%22>spirer<\/a> f\u00f8rst n\u00e5r de utsettes for lys. Blomstring skjer tidligst \u00e5ret etter spiring. Blomstene bes\u00f8kes nesten utelukkende av <a href=%22https:\/\/snl.no\/humler%22>humler<\/a>.<\/p>\n<p>%91\u2026%93 Revebjelle er en sv\u00e6rt <a href=%22https:\/\/snl.no\/giftige_planter%22>giftig plante<\/a>, men de giftige stoffene er utgangspunkt for flere meget viktige hjertemedisiner<em>,<\/em> i strengt kontrollerte doser.<\/p>\n<p>Med utgangspunkt i sitatet ovenfor \u2013 at det er betrakteren som skaper maleriene \u2013 kan elevene oppfordres til \u00e5 \u00ablytte\u00bb etter lyder i maleriet \u2013 h\u00f8rer de bekken, er det rasling i bj\u00f8rketr\u00e6rne, vind som suser, fugler som kvitrer, sier jentene noe? Videre: Lukter det noe der, er det kj\u00f8lig eller varmt (kan kl\u00e6rne si noe om det?), hva sier jentene til hverandre, har noen v\u00e6rt der f\u00f8r (se trestubbene) \u2026<\/p>\n<\/p>\n<h5>REFLEKSJONER OM HELKLASSESAMTALE (1):<\/h5>\n<p style=%22padding-left: 40px;%22><em>\u00abDet er s\u00e5nt et uendelig villnis av spr\u00e5klige hindringer p\u00e5 veien mellom inntrykket og det han vil uttrykke \u2026\u00bb (Elling, 2022, s. 100\u2013101).<\/em><\/p>\n<p>Denotasjon er den direkte betydningen av ordet. Substantivet <em>rev<\/em> denoterer til dyret rev, kan man si, men ordet kan ogs\u00e5 ha en sekund\u00e6r betydning. Det kan for eksempel konnotere \u00abluring\u00bb \u2013 jf. uttrykket <em>\u00e5 ha en rev bak \u00f8ret<\/em>.<\/p>\n<p>I denne sammenhengen startes en samtale om bildets innholdsside og objektbeskrivelser \u2013 en denotativ beskrivelse, der elevene sammen med l\u00e6rer navngir objektene. De \u00abstore\u00bb, sentrale sp\u00f8rsm\u00e5lene er:<\/p>\n<ul>\n<li>Hva ser du p\u00e5 bildet?<\/li>\n<li>Hva forestiller bildet?<\/li>\n<\/ul>\n<p>Vi forholder oss fortrinnsvis til det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let og navngir de objekter vi faktisk er enige om at vi ser. Det andre sp\u00f8rsm\u00e5let kan bli for abstrakt i denne sammenhengen og indikere svar som: et landskap, en naturskildring \u2026<\/p>\n<p>Det er ikke n\u00f8dvendigvis en absolutt fasit for hva l\u00e6reren skal notere p\u00e5 tavla av navnord (substantiv). En velger ut fra klassetrinn, n\u00e5r p\u00e5 \u00e5ret i 1. eller 2. klasse, for eksempel, og basert p\u00e5 hvilke erfaringer klassen allerede har med begrepsarbeid i klassen s\u00e5 langt.<\/p>\n<p>Et eksempel: En elev sier kanskje \u00abtre\u00bb, en annen (eventuelt med l\u00e6rerhjelp) nyanserer og sier \u00abbj\u00f8rketre\u00bb, noen sier \u00abtr\u00e6r\u00bb, en annen sier \u00abskog\u00bb, og noen vil tenke deler: \u00abtrestamme\u00bb, \u00abtrekrone\u00bb, \u00abgreiner\u00bb, \u00abbark\u00bb osv. Her er det muligheter for \u00e5 synliggj\u00f8re hierarkiet av ord innen en smal semantisk gruppe.<\/p>\n<p>Iblant blir ikke elever enige om det skal st\u00e5 \u00abbekk\u00bb eller \u00abelv\u00bb (jf. Astrups bilde), og da g\u00e5r det an \u00e5 skrive begge deler. Noen vil kanskje kunne si \u00abbakke\u00bb, andre \u00abskr\u00e5ning\u00bb, og kanskje l\u00e6reren \u00f8nsker \u00e5 hjelpe til med ord som \u00abskrent\u00bb eller \u00abh\u00f8ydedrag\u00bb. Det sp\u00f8rs hvor l\u00e6reren skal legge ambisjonsniv\u00e5et, men mange elever kan ha sans for \u00e5 ta til seg nye formuleringer og utvide begrepsapparatet.<\/p>\n<p>L\u00e6reren kan notere ordene fortl\u00f8pende p\u00e5 tavla, uten videre systematikk, men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re m\u00e5l \u00e5 ordne det ut fra tanker om for eksempel morfologi \u2013 som \u00e5 samle sammensatte ord, eller ha kolonner for ord etter antall stavelser. Om en vil, kan en g\u00e5 videre med ordklasser og samle verb. Det er vanskeligere for elevene \u00e5 finne mange verb, men en kan for eksempel (igjen med referanse til Astrups bilde) foresl\u00e5: plukke, b\u00f8ye seg, renne, vokse, gro \u2026<\/p>\n<p>Som mellomspill i samtalen kan l\u00e6reren eventuelt gi noe faktainformasjon eller hente fram erfaringer og kunnskap fra elevene. Hva plukker jentene \u2013 sopp, b\u00e6r osv. \u2013 og hva slags sopper eller b\u00e6r er det de plukker? Revebjeller kan googles, slik at klassen f\u00e5r se foto og l\u00e6re at de kan ha forskjellige farger. Steiner er dekket med mose og lav \u2013 hva vet vi om det? Dersom l\u00e6reren bruker et bilde der det finnes konkreter som g\u00e5r an \u00e5 ha med som fysiske rekvisitter i klassen, vekker gjerne ogs\u00e5 det engasjement. Om l\u00e6reren velger Astrups revebjellebilde, g\u00e5r det for eksempel an \u00e5 ha med en kurv, noe som \u00e5pner for \u00e5 sp\u00f8rre hva en kan bruke den til, hva en kan ha med seg i den, hva den er lagd av (bj\u00f8rkenever), osv.<\/p>\n<p>En annen, mer kontemplativ aktivitet kan v\u00e6re \u00e5 spille musikk som kan fange stemninger i bildet, og la elevene bare lytte, se og inspireres. Det kan, hvis det er Astrups bilde som brukes, for eksempel v\u00e6re YouTube-innslag med lyden av en klukkende bekk eller andre naturlyder eller klassisk musikk som kler \u00e5rstiden.<\/p>\n<\/p>\n<h5>LEKPREGEDE OG SPR\u00c5KSTIMULERENDE AKTIVITETER:<\/h5>\n<p><strong>Refleksjoner om farger<br \/><\/strong>Som innledning til en samtale om farger kan klassen gjerne starte med \u00e5 snakke om elevenes favorittfarger, hvilke farger de liker eller ikke liker, hvilke farger de helst vil ha p\u00e5 kl\u00e6rne, m.m.<\/p>\n<p>Det kan det v\u00e6re greit \u00e5 starte med dagliglivets kontekst, som med eksemplene nevnt i sammendraget. Videre kan samtalen for eksempel dreie seg om hvordan vi ser at korn er modent (gulfarge), kirseb\u00e6r er modne (r\u00f8dfarge) m.m., og om hvilke farger vi forbinder mest med de ulike \u00e5rstidene.<\/p>\n<p>Hva farger symboliserer, kan variere fra en tid til annen og i forskjellige kulturer. I symbolleksikon kan vi f\u00e5 detaljerte beskrivelser av hva farger kan signalisere, som at r\u00f8dt er blodets farge og signaliserer liv, lidenskap og kj\u00e6rlighet. R\u00f8dt er ogs\u00e5 fargen som symboliserer venstresiden i politikken. P\u00e5 samme m\u00e5te kan en dvele ved andre fargers symbolfunksjon. Det kan v\u00e6re fargen p\u00e5 flagg som heises for \u00e5 vise fred eller overgivelse: dvs. hvitt, og sorte, m\u00f8rke kl\u00e6r i begravelse og i forbindelse med d\u00f8d for \u00e5 signalisere sorg, osv. Det finnes en rekke nettressurser som kort oppsummerer hva farger kan symbolisere.<\/p>\n<p>Det er ogs\u00e5 mulig, selv for de yngste elevene, \u00e5 n\u00e6rme seg farger som del av en metaforisk uttrykksm\u00e5te. Vi kan si at noen \u00abser r\u00f8dt\u00bb \u2013 hva betyr for eksempel det? Vi kan ogs\u00e5 ha \u00aben r\u00f8dgl\u00f8dende telefon\u00bb. Elevene har en tendens til \u00e5 bli sv\u00e6rt konkrete n\u00e5r de skal forklare slike uttrykk, som at \u00ab\u00e5 se r\u00f8dt\u00bb er at \u00abda er det for eksempel r\u00f8dt p\u00e5 veggene i rommet\u00bb. Andre gode eksempler \u00e5 bruke kan v\u00e6re \u00ab\u00e5 bli gr\u00f8nn av misunnelse\u00bb og \u00absitte p\u00e5 den gr\u00f8nne gren\u00bb, \u00ab\u00e5 ha en bl\u00e5mandag\u00bb. Vi kan ogs\u00e5 bruke metaforer om lyset og m\u00f8rket, som \u00ab\u00e5 se lys i tunnelen\u00bb eller \u00ab\u00e5 se m\u00f8rkt p\u00e5 det\u00bb.<\/p>\n<p><strong>Aktiviteter om farger og fargebruk<br \/><\/strong>Elevene kan lage fargestrips med akvarellfarger. De f\u00e5r rektangul\u00e6re, smale kartonerte strimler og maler en farge, for eksempel r\u00f8d, helt m\u00f8rk \u00f8verst, for s\u00e5 gradvis \u00e5 skape svakere farge nedover til r\u00f8dfargen er helt blek nederst p\u00e5 strimmelen.<\/p>\n<p>Elevene f\u00e5r hjelp til dette gjennom at klassen samtaler om \u00e5 sette ord p\u00e5 fargenyanser, som med ordene \u00abh\u00f8yr\u00f8d\u00bb, \u00abm\u00f8rker\u00f8d\u00bb, \u00abultrar\u00f8d\u00bb, \u00abmellomr\u00f8d\u00bb, \u00abblekr\u00f8d\u00bb, \u00ablyser\u00f8d\u00bb m.m.<\/p>\n<p>Elevene kan male en regnbue og navnsette fargebruken. I hovedregelen er rekkef\u00f8lgen av fargetonene i regnbuen utenfra og inn: r\u00f8dt, gult, gr\u00f8nt, bl\u00e5tt og fiolett. Elevene kan se p\u00e5 bilder av regnbuen og merke seg nyanser, som nyansene fra gr\u00f8nt til fiolett. Hvilke navn kan disse nyansene f\u00e5?<\/p>\n<p>Elevene kan f\u00e5 bilder av fargesirkelen, snakke om hvilke farger som de synes passer godt sammen, blande farger og se hva som skjer. Hva f\u00e5r de for eksempel n\u00e5r de blander r\u00f8dt og gult, bl\u00e5tt og gult, r\u00f8dt og gr\u00f8nt, r\u00f8dt og bl\u00e5tt \u2026?<\/p>\n<p>Eleven kan synge om farger. Under arbeidets gang kan l\u00e6reren legge inn sanger der farger er temaet, som <em>\u00abMale himmelen bl\u00e5\u00bb<\/em> (se ev. YouTube, syng med bevegelser), <em>\u00abSe, min kjole\u00bb<\/em> mfl.<\/p>\n<p><strong>Refleksjoner om perspektiv<br \/><\/strong>Et normalperspektiv er det vi ser i \u00f8yeh\u00f8yde. Gjennom \u00e5 bruke fugleperspektiv opplever vi byer, landskap mv. h\u00f8yt ovenfra. Slike bilder skaper oversikt, og personer og gjenstander blir sm\u00e5. Et fugleperspektiv hjelper oss til \u00e5 danne et helhetssyn. Iblant brukes uttrykk som \u00ab\u00e5 ta et flyblikk\u00bb. Her vil en del elever kunne dele hvordan de erfarer verden n\u00e5r de ser p\u00e5 den gjennom et flyvindu. Ved \u00e5 google bilder av fugleperspektiv kan l\u00e6reren f\u00e5 mange gode eksempler som illustrerer et slikt perspektiv godt for elevene.<\/p>\n<p>P\u00e5 samme m\u00e5te kan l\u00e6reren google det motsatte \u2013 et froskeperspektiv \u2013 og f\u00e5 opp fine bilder som illustrerer begrepet. I et froskeperspektiv g\u00e5r synsvinkelen nedenfra og opp, s\u00e5 \u00e5 si fra en frosks perspektiv og fra et bakkeniv\u00e5. Det man ser p\u00e5 da, kan oppfattes som dominerende og ekstra stort<\/p>\n<p><strong>Aktiviteter om perspektiv<br \/><\/strong>L\u00e6reren kan hente bilder fra nettet som tydelig viser fugle- og froskeperspektiv. P\u00e5 mange m\u00e5ter kan vi si at froskeperspektivet er synsvinkelen barn oppfatter verden fra.<\/p>\n<p>Elevene kan legge seg ned p\u00e5 gulvet, som frosker, og beskrive hvordan omgivelsene ser ut da. S\u00e5 g\u00e5r det an, hvis \u00f8nskelig, \u00e5 la enkeltelever st\u00e5 p\u00e5 toppen en gardintrapp og si noe om hva de oppfatter derfra.<\/p>\n<\/p>\n<h5>REFLEKSJONER OM HELKLASSESAMTALE (2):<\/h5>\n<p>Forrige sekvens har beredt grunnen for \u00e5 kunne bruke kunnskap om fargene til \u00e5 se p\u00e5 det valgte bildet og sette navn p\u00e5 de fargene og fargenyansene som elevene ser der. L\u00e6reren listef\u00f8rer fargenavnene p\u00e5 tavla, elevene og l\u00e6reren leser i kor, og elevene skriver eventuelt opp fargenavnene selv. Se ellers forslagene til mulige sp\u00f8rsm\u00e5l som kan f\u00e5 elevene til \u00e5 reflektere over fargebruken p\u00e5 ulike m\u00e5ter.<\/p>\n<p>Samtalen om perspektiv og bildeutsnitt har to form\u00e5l. Det f\u00f8rste dreier det seg om funksjon \u2013 hva gj\u00f8r det med opplevelsen v\u00e5r n\u00e5r noe er gjengitt i fugle- og froskeperspektiv, om noe er forst\u00f8rret, om vi m\u00f8tes av noe ultran\u00e6rt, osv.? Samtidig kan vi trene p\u00e5 \u00e5 forklare hvor objektene er plassert, gjennom \u00e5 modellere en spr\u00e5kbruk som \u00abi forgrunnen\u00bb, \u00abi front\u00bb, \u00abi bakkant\u00bb \u00abi bakgrunnen\u00bb, \u00absentralt i bildet\u00bb, \u00abfjernt\u00bb og \u00abn\u00e6rt, \u00abi sentrum av bildet\u00bb, \u00abi venstre bildekant\u00bb osv.<\/p>\n<\/p>\n<h5>FINNE ORD I BILDET:<\/h5>\n<p><strong>Kategorisering<br \/><\/strong>I skolesammenheng er kategorisering av ord ved \u00e5 sortere dem i ordklasser gjerne en del av grammatikkundervisningen. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re en del av slik undervisning at elevene grupperer ord i kategorier som synonymer og antonymer, eller at de lager semantiske (tanke\u2011)kart, der de grupperer ord som naturlig h\u00f8rer til det samme semantiske omr\u00e5det.<\/p>\n<p>I dette lesel\u00f8pet arbeider vi med en leken form for spr\u00e5kstimulering. Dette skjer ved \u00e5 kategorisere ord p\u00e5 kreative m\u00e5ter, for eksempel i farger. Gr\u00f8nne ord (jf. Astrups bilde) kan v\u00e6re \u00abgras\u00bb, \u00abblader\u00bb, \u00abskogbunn\u00bb, \u00abdalside\u00bb, \u00abmose\u00bb mv. Disse kan klassen nyansere videre i \u00abm\u00f8rkegr\u00f8nn\u00bb, \u00ablysegr\u00f8nn\u00bb mv. R\u00f8de ord (jf. Astrups bilde) kan antakelig v\u00e6re bare \u00abkjolen\u00bb og kanskje \u00abrevebjellene\u00bb, men noen vil nok heller kalle dem rosa. Gule ord kan v\u00e6re \u00abtrestubbene\u00bb, som er gule p\u00e5 overflaten, og \u00abkurvene\u00bb er vel lysegule?<\/p>\n<p>I et kreativt arbeid med ord og begreper kan l\u00e6reren eventuelt ogs\u00e5 lese et lite utdrag fra boka <em>Pippi g\u00e5r til sj\u00f8s <\/em>av Astrid Lindgren som inspirasjon (1948\/2015, s. 28\u201329):<\/p>\n<table border=%220pt%22 style=%22height: 343px; width: 100%; border-collapse: collapse; background-color: #dbf4eb;%22>\n<tbody>\n<tr style=%22height: 343px;%22>\n<td style=%22width: 100%; height: 343px;%22>\n<p>&#8211; Tenk p\u00e5 det, sa Pippi dr\u00f8mmende, &#8211; tenk at det er <em>jeg <\/em>som har funnet p\u00e5 det. Akkurat jeg og ingen andre!<br \/>&#8211; Hva er det du har funnet p\u00e5, lurte Tommy og Annika p\u00e5. Det forundret dem ikke det aller minste at Pippi hadde funnet p\u00e5 noe, for det gjorde hun alltid,<br \/>men de ville vite hva det var. \u2013 Hva har du egentlig funnet p\u00e5, Pippi?<br \/>&#8211; Et nytt ord, sa Pippi og kikket p\u00e5 Tommy og Annika som om hun f\u00f8rst n\u00e5 hadde f\u00e5tt \u00f8ye p\u00e5 dem \u2013 Et sprett splitter nytt ord.<br \/>&#8211; Hvilket ord da, sa Tommy.<br \/>&#8211; Et utmerket godt ord, sa Pippi. \u2013 Et av de beste jeg har h\u00f8rt.<br \/>&#8211; Si det, da, sa Annika.<br \/>&#8211; Spunk, sa Pippi triumferende.<br \/>&#8211; Spunk, sa Tommy. \u2013 Hva betyr det?<br \/>&#8211; Hvis jeg bare visste det, sa Pippi. \u2013 Det eneste jeg vet, er at det ikke betyr st\u00f8vsuger.<\/p>\n<p>Tommy og Annika tenkte seg om litt. Til slutt sa Annika:<br \/>&#8211; Men hvis du ikke vet hva det betyr, s\u00e5 er det vel ikke s\u00e5 nyttig, akkurat?<br \/>&#8211; Nei, det er det som irriterer meg, sa Pippi.<\/p>\n<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td style=%22width: 100%;%22><\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td style=%22width: 100%;%22><\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n<p>I en samtale om kategorisering av ord som vist til ovenfor, er det ikke n\u00f8dvendigvis klare fasitsvar, og valg av ord til ulike grupper kan skape fruktbare diskusjoner blant elevene. Noen grupper kan skape misforst\u00e5elser og m\u00e5 forklares, jf. \u00abstore\u00bb og \u00ablange og korte ord\u00bb \u2013 her er det ikke tenkt antall bokstaver, men fysisk st\u00f8rrelse p\u00e5 objektene. Fjell vil da noen si er et stort ord, og samtidig kan det v\u00e6re i en gruppe kalt \u00abh\u00f8ye ord\u00bb. \u00abElv\u00bb er et langt ord, og stein er et \u00abrundt ord\u00bb. Jentene er i bevegelse, skyer ogs\u00e5 kanskje, mens stein er \u00abd\u00f8d? M\u00f8rke ord er fjell, stein \u2026, mens lyse ord er skyer, elveskum, bj\u00f8rkestamme \u2026<\/p>\n<p><strong>Navigering<br \/><\/strong>Istedenfor \u00e5 peke p\u00e5 plassering av objekter i bildet bruker vi her tid p\u00e5 \u00e5 inn\u00f8ve et navigeringsspr\u00e5k, som vi kan trenge n\u00e5r vi arbeider med verbaltekster. N\u00e5r vi snakker om tekster og skal fortelle hvor vi er, kan vi ha behov for \u00e5 fortelle at ordet vi henviser til, er til venstre for, til h\u00f8yre for, bak, foran, over, under, mellom \u2026. osv. Med bilder med en rekke objekter kan elever f\u00e5 trene seg p\u00e5 slike n\u00f8yaktige beskrivelser. I verbaltekster vil vi videref\u00f8re det til \u00e5 ogs\u00e5 \u00e5 kunne si presist \u00abdet er i 2. avsnitt, helt til h\u00f8yre p\u00e5 (eller i enden av) 3. linje, osv. Elevene kan ellers kategorisere ord i antall, for eksempel ved \u00e5 sp\u00f8rre: Hvor mange revebjeller (jf. Astrups bilde) er det, hvor mange steiner ser dere osv.<\/p>\n<\/p>\n<h5>SKRIVEOPPGAVER:<\/h5>\n<p>Alle elevene forholder seg til den samme teksten, men l\u00f8ser den p\u00e5 sitt niv\u00e5. Det skaper en tilpasset og inkluderende undervisning. Ord\/begrep som klassen sammen har samlet fra bildet, har elevene tilgang til p\u00e5 tavla. De kan fungere som en form for skrivest\u00f8tte for elevene. I tillegg kan elevene f\u00e5 eksempler p\u00e5 skrivestartere til oppgaver p\u00e5 setnings- og tekstniv\u00e5.<\/p>\n<p>Elevene kan ogs\u00e5 arbeide med st\u00f8rre tekstniv\u00e5. De kan lage en fortelling eller beskrivelse med utgangspunkt i bildet. De kan skrive om hva som har hendt tidligere, eller hva som hender etterp\u00e5. Elevene kan skrive en kort fagtekst om et objekt i bildet.<\/p>\n<p><a href=%22https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/09\/Leselop5-Skriveoppgaver-Kilder.pdf%22>Se kilder<\/a><\/p>\n<\/p>\n<p><!-- Slutt gr\u00e5tt felt 4 --><\/p>\n<p>&#8221; content_phone=&#8221;<\/p>\n<p>I det f\u00f8lgende finnes forslag til flere aktiviteter som kan benyttes i lesel\u00f8pet for \u00e5 arbeide mer og dypere med bildesamtaler. De er skrevet kronologisk og merket med de samme overskriftene som fins p\u00e5 tidslinjen over forl\u00f8pets gjennomf\u00f8rte aktiviteter. Men aller f\u00f8rst st\u00e5r en f\u00f8raktivitet som kan arbeides med kort tid f\u00f8r dette forl\u00f8pet tar til.<\/p>\n<\/p>\n<h5>FORSLAG TIL F\u00d8RAKTIVITET F\u00d8R SELVE LESEL\u00d8PET STARTER:<\/h5>\n<p>F\u00f8r selve bildelesingen og arbeidet med lesel\u00f8pet starter, viser l\u00e6reren et kunstbilde. Et forslag kan v\u00e6re <em>\u00abLangt, langt bort saa han noget lyse og glitre\u00bb \u2013 Til Soria Moria slott, eventyrserie i 12 bilder<\/em> av Theodor Kittelsen fra 1900):<\/p>\n<p><img src=%22https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/09\/Langt-langt-borte-saa-han-noget-lyse-og-glitre-1.webp%22 alt=%22Oppgave til elevene%22 width=%22604%22 height=%22418%22 \/><br \/><em>(Bildet kan hentes fra Nasjonalmuseets arkiv, er frigitt)<strong> <\/strong><\/em><\/p>\n<p>L\u00e6reren introduserer bildet gjennom \u00e5 si at elevene skal f\u00e5 se og arbeide med kunstbilder i fortsettelsen. En m\u00e5te \u00e5 starte p\u00e5 kan v\u00e6re \u00e5 lese om bildet fra <em>Barnas kunstbok <\/em>(Lagerkvist &#038; Hammerstad, 1992, s. 44), der leserhenvendelsen er til barn.<\/p>\n<p>Den korte teksten (en dr\u00f8y halvside) starter slik:<br \/><em>\u00abHar du h\u00f8rt om Espen Askeladd? Det finnes mange fortellinger om<\/em><br \/><em>ham og br\u00f8drene hans, Per og P\u00e5l, troll, prinsesser og kongeriker.<\/em><br \/><em>For over 100 \u00e5r siden ble disse gamle, norske fortellingene, som<\/em><br \/><em>kalles folkeeventyr, samlet i en bok. <\/em><em>Asbj\u00f8rnsen og Moe het de to som<br \/>gjorde det. De ville at barn og <\/em><em>voksne ogs\u00e5 i fremtiden skulle f\u00e5 h\u00f8re<br \/>om Askeladden og alt det han <\/em><em>opplevde. Ett av disse eventyrene heter<br \/>\u00abSoria Moria Slott\u00bb. Det <\/em><em>handler om Askeladden \u2026\u00bb<\/em><\/p>\n<p><strong>Hele boka (med bilder og verbaltekst) finnes tilgjengelig online p\u00e5 Nasjonalbiblioteket.<\/strong><\/p>\n<p>Dersom l\u00e6reren starter med \u00e5 lese innledningen fra den foresl\u00e5tte boka, g\u00e5r det ogs\u00e5 an \u00e5 fortsette \u00e5 fortelle fra eventyret og samtale om maleriet til Kittelsen. Elevene kan spontant f\u00e5 si hva de opplever ved bildet og eventuelt svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene som ligger i teksten:<\/p>\n<ul>\n<li>Synes dere Soria Moria Slott er et vakkert navn?<\/li>\n<li>Hva tenker dere p\u00e5 n\u00e5r dere h\u00f8rer et slikt navn?<\/li>\n<li>Er det kanskje bare en stjerne og et sted vi aldri kan n\u00e5?<\/li>\n<li>Andre sp\u00f8rsm\u00e5l kan for eksempel v\u00e6re \u00e5 beskrive Espen Askeladd,<br \/>slik Kittelsen har malt han, hvordan tror de slottet ser ut om vi kommer<br \/>helt fram dit noen gang, osv.<\/li>\n<\/ul>\n<p><strong>Bakgrunnskunnskap<br \/><\/strong>I <em>Barnas kunstbok <\/em>st\u00e5r det ogs\u00e5 en liten tekst om Kittelsen som l\u00e6reren eventuelt kan bruke som kilde for \u00e5 si noe om maleren. En annen relevant og fyldigere kilde er \u00e5 finne i bildearkivet p\u00e5 Nasjonalmuseets sider, under omtalen av bildet. En lengre tekst om Kittelsen finnes ogs\u00e5 p\u00e5 snl.no.<\/p>\n<p>I serien Barnas kunstb\u00f8ker finnes <em>M\u00f8ter med Th. Kittelsen <\/em>med Holger Kofoed som redakt\u00f8r (1994). Der har ulike forfattere og bildekunstnere skrevet korte og godt adapterte tekster rettet mot unge lesere om sentrale bilder i Kittelsens produksjon. Blant annet er det gjengitt et annet bilde av Soria Moria slott \u2013 <em>P\u00e5 vei til gilde i trollslottet<\/em> \u2013 med en kort og fin kommentartekst av forfatteren Hans Sande.<\/p>\n<p>Kittelsen har ellers malt en serie bilder: Til Soria Moria slott. Eventyrserie i 12 bilder (1900), som dette: <em>Der l\u00e5 Soria Moria slott<\/em> (frigitt):<\/p>\n<p><img src=%22https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/09\/Der-laa-Soria-Moria-Slot.webp%22 alt=%22Oppgave til elevene%22 width=%22599%22 height=%22360%22 \/><\/p>\n<\/p>\n<h5>ANSLAG:<\/h5>\n<p><em>Forslag til alternative kunstbilder<\/em><\/p>\n<p>Under har vi listet opp ulike forslag til andre, fortrinnsvis nasjonale, frigitte kunstbilder som kan brukes i dette lesel\u00f8pet (se ellers under arkiv i Nasjonalmuseets samlinger). \u2013 <em>\u00abBrudeferden i Hardanger\u00bb<\/em> av Adolph Tidemand og Hans Gude (1848) (finnes i Nasjonalmuseets bildearkiv, er frigitt)<\/p>\n<p><img src=%22https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/09\/Brudeferden.webp%22 alt=%22Oppgave til elevene%22 width=%22604%22 height=%22418%22 \/><\/p>\n<p>Bildet er gjengitt i <em>Barnas kunstbok<\/em> (Lagerkvist &#038; Hammerstad, 1992) med en omtale som starter slik: \u00abDette er ett av de maleriene vi nordmenn liker aller best. Jeg tror sikkert at alle voksne i Norge har sett dette bildet en eller annen gang\u00bb (s. 24, se eventuelt fortsettelsen av teksten i boka). Vi kan si at bildet s\u00e5 \u00e5 si er en del av en norsk bildekanon. Fyldig omtale f\u00f8lger bildet i Nasjonalmuseets bildearkiv. Det er grunn til \u00e5 minne om l\u00e6replanens overordnede innhold, der det som nevnt sies at \u00abKunst- og kulturuttrykk har ogs\u00e5 betydning for den enkeltes personlige utvikling. Kulturelle opplevelser har en egenverdi, og elevene skal f\u00e5 oppleve et variert spekter av kulturuttrykk gjennom sin tid i skolen\u00bb.<\/p>\n<p><strong>Noen flere forslag til kunstbilder:<\/strong><br \/>\u2013 malerier av Nikolai Astrup, for eksempel <em>Jonsokb\u00e5l<\/em> (1912, 1926) og <em>V\u00e5rkveld i J\u00f8lster<\/em>, 1926 (begge frigitt)<br \/>\u2013 malerier av Harald Sohlberg, som <em>Sommernatt<\/em> (1899) (er frigitt)<br \/>\u2013 malerier av Reidar Aulie, som <em>Den beryktede gaten<\/em> (1951) og <em>Overgangen<\/em> (1939)<br \/>\u2013 myldrebilder, for eksempel <em>Torget i Chinon<\/em> (1921\u20131925), av svenske Hilding Linnqvist, <em>Vinterlandskap n\u00e6r en landsby<\/em> av Hendrik Avercamp (1610\u20131615) eller <em>enkelte bilder<\/em> av Pieter Brueghel den eldre.<\/p>\n<p><strong>L\u00e6reren viser et kunstbilde<\/strong><br \/><em>\u00abDet er betrakteren, som skaper maleriene %91\u2026%93 Det er det mellom \u2013 menneskelige spill, som utgj\u00f8r v\u00e5r gjenstand\u00bb<\/em>, sa den fransk-amerikanske kunstneren Marcel Duchamp (Bourriaud, 2005, s.18, 27).<\/p>\n<p>I kompetansem\u00e5l for kunst og h\u00e5ndverk (2. trinn) st\u00e5r det at elevene skal hente inspirasjon fra nasjonale og lokale kunstverk. Valg av bilde(r) er styrt av det, men det utelukker ikke at l\u00e6reren ogs\u00e5 kan se utover det nasjonale. Et annet premiss for det spr\u00e5kstimulerende arbeidet her er fortrinnsvis \u00e5 velge narrative bilder, bilder med en rekke objekter og en form for \u00abhandling\u00bb. Bildet som er introdusert i starten \u2013 <em>Revebjeller<\/em> av Nicolai Astrup \u2013 er et slikt bilde. Som en videreutvikling kan det v\u00e6re spennende \u00e5 velge bilder som representerer stilleben (kunstverk med objekter i ro, gjerne hverdagslige objekter fra natur, som frukt og blomster eller\/og med gjenstander som vaser, urner) eller mer nonfigurative bilder. Et detaljert stilleben kan gi mange muligheter for \u00e5 navngi objekter og studere form og farger, mens et nonfigurativt bilde blant annet gj\u00f8r det mulig \u00e5 kommentere linjef\u00f8ring, geometriske former, farger og komposisjon.<\/p>\n<p>L\u00e6reren viser det valgte maleriet i stort format p\u00e5 tavla og m\u00e5 samtidig passe p\u00e5 at alle elevene ser bildet godt. Start gjerne med kontemplasjon: Fortell elevene at de skal sitte noen minutter helt i fred og bare \u00abta inn bildet\u00bb med alle dets detaljer.<\/p>\n<\/p>\n<h5>SPONTAN BILDESAMTALE:<\/h5>\n<p><em>Refleksjoner rundt elevers umiddelbare erfaringer<\/em><\/p>\n<p>I en prosessuell leseundervisning brukes begrepet f\u00f8rlesingsfase som inngang til arbeid med lesing (om faseorientert lesing, se eventuelt Kverndokken &#038; Bakke, 2023, s. 35\u201339). Denne sekvensen kan ses p\u00e5 slik, der elevene spontant f\u00e5r ytre seg om hva de ser og opplever, uten l\u00e6rerstyrte sp\u00f8rsm\u00e5l eller eventuelt med \u00ab\u00e5pne\u00bb hint fra l\u00e6reren som kan sette tanker i sving hos elevene. Det kan berede grunnen for samtalen senere (se f\u00f8rste helklassesamtale).<\/p>\n<p>Om Astrups maleri: Maleren Nicolai Astrup hentet sin inspirasjon fra J\u00f8lster-traktene (i Indre Sunnfjord p\u00e5 Vestlandet), og l\u00e6reren kan eventuelt si noe om det, etter \u00e5 ha \u00e5pnet for at elevene reflekterer over hvor dette kan v\u00e6re, om de har v\u00e6rt p\u00e5 et liknende sted, n\u00e5r p\u00e5 \u00e5ret det kan v\u00e6re, hva jentene gj\u00f8r der osv. Liknende refleksjoner kan selvsagt gj\u00f8res uansett valg av bilde.<\/p>\n<p>Et mulig sp\u00f8rsm\u00e5l som er vist til i sammendraget, er: Hva legger dere f\u00f8rst merke til? Det kan v\u00e6re interessant dersom elever skulle vise til de store, rosa plantene i venstre og h\u00f8yre bildekant i Astrup-bildet: revebjellene. Nettopp <em>revebjeller<\/em> er jo tittelen Astrup har valgt til bildet. For l\u00e6reren kan det v\u00e6re greit \u00e5 bruke muligheten til \u00e5 informere om planten. P\u00e5 snl.no (Grindeland, 2024) heter det:<\/p>\n<p>Revebjelle er en plante i <a href=%22https:\/\/snl.no\/Maskeblomstfamilien%22>maskeblomstfamilien<\/a>. Arten er vanlig i s\u00f8rvestlige kyst- og fjordstr\u00f8k i <a href=%22https:\/\/snl.no\/Norge%22>Norge<\/a>. Plantene har en kraftig bladrosett ved bakken og en meterh\u00f8y blomsterstengel fra midten av rosetten. En blomstrende revebjelle kan ha fra et titalls til flere hundre klokkeforma blomster. Innenfor utbredelsesomr\u00e5det er revebjelleplanter allestedsn\u00e6rv\u00e6rende der plantedekket forstyrres slik at bar jord kommer til syne. Fr\u00f8 av revebjelle kan overleve i flere ti\u00e5r i bakken og <a href=%22https:\/\/snl.no\/spiring%22>spirer<\/a> f\u00f8rst n\u00e5r de utsettes for lys. Blomstring skjer tidligst \u00e5ret etter spiring. Blomstene bes\u00f8kes nesten utelukkende av <a href=%22https:\/\/snl.no\/humler%22>humler<\/a>.<\/p>\n<p>%91\u2026%93 Revebjelle er en sv\u00e6rt <a href=%22https:\/\/snl.no\/giftige_planter%22>giftig plante<\/a>, men de giftige stoffene er utgangspunkt for flere meget viktige hjertemedisiner<em>,<\/em> i strengt kontrollerte doser.<\/p>\n<p>Med utgangspunkt i sitatet ovenfor \u2013 at det er betrakteren som skaper maleriene \u2013 kan elevene oppfordres til \u00e5 \u00ablytte\u00bb etter lyder i maleriet \u2013 h\u00f8rer de bekken, er det rasling i bj\u00f8rketr\u00e6rne, vind som suser, fugler som kvitrer, sier jentene noe? Videre: Lukter det noe der, er det kj\u00f8lig eller varmt (kan kl\u00e6rne si noe om det?), hva sier jentene til hverandre, har noen v\u00e6rt der f\u00f8r (se trestubbene) \u2026<\/p>\n<\/p>\n<h5>REFLEKSJONER OM HELKLASSESAMTALE (1):<\/h5>\n<p style=%22padding-left: 40px;%22><em>\u00abDet er s\u00e5nt et uendelig villnis av spr\u00e5klige hindringer p\u00e5 veien mellom inntrykket og det han vil uttrykke \u2026\u00bb (Elling, 2022, s. 100\u2013101).<\/em><\/p>\n<p>Denotasjon er den direkte betydningen av ordet. Substantivet <em>rev<\/em> denoterer til dyret rev, kan man si, men ordet kan ogs\u00e5 ha en sekund\u00e6r betydning. Det kan for eksempel konnotere \u00abluring\u00bb \u2013 jf. uttrykket <em>\u00e5 ha en rev bak \u00f8ret<\/em>.<\/p>\n<p>I denne sammenhengen startes en samtale om bildets innholdsside og objektbeskrivelser \u2013 en denotativ beskrivelse, der elevene sammen med l\u00e6rer navngir objektene. De \u00abstore\u00bb, sentrale sp\u00f8rsm\u00e5lene er:<\/p>\n<ul>\n<li>Hva ser du p\u00e5 bildet?<\/li>\n<li>Hva forestiller bildet?<\/li>\n<\/ul>\n<p>Vi forholder oss fortrinnsvis til det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let og navngir de objekter vi faktisk er enige om at vi ser. Det andre sp\u00f8rsm\u00e5let kan bli for abstrakt i denne sammenhengen og indikere svar som: et landskap, en naturskildring \u2026<\/p>\n<p>Det er ikke n\u00f8dvendigvis en absolutt fasit for hva l\u00e6reren skal notere p\u00e5 tavla av navnord (substantiv). En velger ut fra klassetrinn, n\u00e5r p\u00e5 \u00e5ret i 1. eller 2. klasse, for eksempel, og basert p\u00e5 hvilke erfaringer klassen allerede har med begrepsarbeid i klassen s\u00e5 langt.<\/p>\n<p>Et eksempel: En elev sier kanskje \u00abtre\u00bb, en annen (eventuelt med l\u00e6rerhjelp) nyanserer og sier \u00abbj\u00f8rketre\u00bb, noen sier \u00abtr\u00e6r\u00bb, en annen sier \u00abskog\u00bb, og noen vil tenke deler: \u00abtrestamme\u00bb, \u00abtrekrone\u00bb, \u00abgreiner\u00bb, \u00abbark\u00bb osv. Her er det muligheter for \u00e5 synliggj\u00f8re hierarkiet av ord innen en smal semantisk gruppe.<\/p>\n<p>Iblant blir ikke elever enige om det skal st\u00e5 \u00abbekk\u00bb eller \u00abelv\u00bb (jf. Astrups bilde), og da g\u00e5r det an \u00e5 skrive begge deler. Noen vil kanskje kunne si \u00abbakke\u00bb, andre \u00abskr\u00e5ning\u00bb, og kanskje l\u00e6reren \u00f8nsker \u00e5 hjelpe til med ord som \u00abskrent\u00bb eller \u00abh\u00f8ydedrag\u00bb. Det sp\u00f8rs hvor l\u00e6reren skal legge ambisjonsniv\u00e5et, men mange elever kan ha sans for \u00e5 ta til seg nye formuleringer og utvide begrepsapparatet.<\/p>\n<p>L\u00e6reren kan notere ordene fortl\u00f8pende p\u00e5 tavla, uten videre systematikk, men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re m\u00e5l \u00e5 ordne det ut fra tanker om for eksempel morfologi \u2013 som \u00e5 samle sammensatte ord, eller ha kolonner for ord etter antall stavelser. Om en vil, kan en g\u00e5 videre med ordklasser og samle verb. Det er vanskeligere for elevene \u00e5 finne mange verb, men en kan for eksempel (igjen med referanse til Astrups bilde) foresl\u00e5: plukke, b\u00f8ye seg, renne, vokse, gro \u2026<\/p>\n<p>Som mellomspill i samtalen kan l\u00e6reren eventuelt gi noe faktainformasjon eller hente fram erfaringer og kunnskap fra elevene. Hva plukker jentene \u2013 sopp, b\u00e6r osv. \u2013 og hva slags sopper eller b\u00e6r er det de plukker? Revebjeller kan googles, slik at klassen f\u00e5r se foto og l\u00e6re at de kan ha forskjellige farger. Steiner er dekket med mose og lav \u2013 hva vet vi om det? Dersom l\u00e6reren bruker et bilde der det finnes konkreter som g\u00e5r an \u00e5 ha med som fysiske rekvisitter i klassen, vekker gjerne ogs\u00e5 det engasjement. Om l\u00e6reren velger Astrups revebjellebilde, g\u00e5r det for eksempel an \u00e5 ha med en kurv, noe som \u00e5pner for \u00e5 sp\u00f8rre hva en kan bruke den til, hva en kan ha med seg i den, hva den er lagd av (bj\u00f8rkenever), osv.<\/p>\n<p>En annen, mer kontemplativ aktivitet kan v\u00e6re \u00e5 spille musikk som kan fange stemninger i bildet, og la elevene bare lytte, se og inspireres. Det kan, hvis det er Astrups bilde som brukes, for eksempel v\u00e6re YouTube-innslag med lyden av en klukkende bekk eller andre naturlyder eller klassisk musikk som kler \u00e5rstiden.<\/p>\n<\/p>\n<h5>LEKPREGEDE OG SPR\u00c5KSTIMULERENDE AKTIVITETER:<\/h5>\n<p><strong>Refleksjoner om farger<br \/><\/strong>Som innledning til en samtale om farger kan klassen gjerne starte med \u00e5 snakke om elevenes favorittfarger, hvilke farger de liker eller ikke liker, hvilke farger de helst vil ha p\u00e5 kl\u00e6rne, m.m.<\/p>\n<p>Det kan det v\u00e6re greit \u00e5 starte med dagliglivets kontekst, som med eksemplene nevnt i sammendraget. Videre kan samtalen for eksempel dreie seg om hvordan vi ser at korn er modent (gulfarge), kirseb\u00e6r er modne (r\u00f8dfarge) m.m., og om hvilke farger vi forbinder mest med de ulike \u00e5rstidene.<\/p>\n<p>Hva farger symboliserer, kan variere fra en tid til annen og i forskjellige kulturer. I symbolleksikon kan vi f\u00e5 detaljerte beskrivelser av hva farger kan signalisere, som at r\u00f8dt er blodets farge og signaliserer liv, lidenskap og kj\u00e6rlighet. R\u00f8dt er ogs\u00e5 fargen som symboliserer venstresiden i politikken. P\u00e5 samme m\u00e5te kan en dvele ved andre fargers symbolfunksjon. Det kan v\u00e6re fargen p\u00e5 flagg som heises for \u00e5 vise fred eller overgivelse: dvs. hvitt, og sorte, m\u00f8rke kl\u00e6r i begravelse og i forbindelse med d\u00f8d for \u00e5 signalisere sorg, osv. Det finnes en rekke nettressurser som kort oppsummerer hva farger kan symbolisere.<\/p>\n<p>Det er ogs\u00e5 mulig, selv for de yngste elevene, \u00e5 n\u00e6rme seg farger som del av en metaforisk uttrykksm\u00e5te. Vi kan si at noen \u00abser r\u00f8dt\u00bb \u2013 hva betyr for eksempel det? Vi kan ogs\u00e5 ha \u00aben r\u00f8dgl\u00f8dende telefon\u00bb. Elevene har en tendens til \u00e5 bli sv\u00e6rt konkrete n\u00e5r de skal forklare slike uttrykk, som at \u00ab\u00e5 se r\u00f8dt\u00bb er at \u00abda er det for eksempel r\u00f8dt p\u00e5 veggene i rommet\u00bb. Andre gode eksempler \u00e5 bruke kan v\u00e6re \u00ab\u00e5 bli gr\u00f8nn av misunnelse\u00bb og \u00absitte p\u00e5 den gr\u00f8nne gren\u00bb, \u00ab\u00e5 ha en bl\u00e5mandag\u00bb. Vi kan ogs\u00e5 bruke metaforer om lyset og m\u00f8rket, som \u00ab\u00e5 se lys i tunnelen\u00bb eller \u00ab\u00e5 se m\u00f8rkt p\u00e5 det\u00bb.<\/p>\n<p><strong>Aktiviteter om farger og fargebruk<br \/><\/strong>Elevene kan lage fargestrips med akvarellfarger. De f\u00e5r rektangul\u00e6re, smale kartonerte strimler og maler en farge, for eksempel r\u00f8d, helt m\u00f8rk \u00f8verst, for s\u00e5 gradvis \u00e5 skape svakere farge nedover til r\u00f8dfargen er helt blek nederst p\u00e5 strimmelen.<\/p>\n<p>Elevene f\u00e5r hjelp til dette gjennom at klassen samtaler om \u00e5 sette ord p\u00e5 fargenyanser, som med ordene \u00abh\u00f8yr\u00f8d\u00bb, \u00abm\u00f8rker\u00f8d\u00bb, \u00abultrar\u00f8d\u00bb, \u00abmellomr\u00f8d\u00bb, \u00abblekr\u00f8d\u00bb, \u00ablyser\u00f8d\u00bb m.m.<\/p>\n<p>Elevene kan male en regnbue og navnsette fargebruken. I hovedregelen er rekkef\u00f8lgen av fargetonene i regnbuen utenfra og inn: r\u00f8dt, gult, gr\u00f8nt, bl\u00e5tt og fiolett. Elevene kan se p\u00e5 bilder av regnbuen og merke seg nyanser, som nyansene fra gr\u00f8nt til fiolett. Hvilke navn kan disse nyansene f\u00e5?<\/p>\n<p>Elevene kan f\u00e5 bilder av fargesirkelen, snakke om hvilke farger som de synes passer godt sammen, blande farger og se hva som skjer. Hva f\u00e5r de for eksempel n\u00e5r de blander r\u00f8dt og gult, bl\u00e5tt og gult, r\u00f8dt og gr\u00f8nt, r\u00f8dt og bl\u00e5tt \u2026?<\/p>\n<p>Eleven kan synge om farger. Under arbeidets gang kan l\u00e6reren legge inn sanger der farger er temaet, som <em>\u00abMale himmelen bl\u00e5\u00bb<\/em> (se ev. YouTube, syng med bevegelser), <em>\u00abSe, min kjole\u00bb<\/em> mfl.<\/p>\n<p><strong>Refleksjoner om perspektiv<br \/><\/strong>Et normalperspektiv er det vi ser i \u00f8yeh\u00f8yde. Gjennom \u00e5 bruke fugleperspektiv opplever vi byer, landskap mv. h\u00f8yt ovenfra. Slike bilder skaper oversikt, og personer og gjenstander blir sm\u00e5. Et fugleperspektiv hjelper oss til \u00e5 danne et helhetssyn. Iblant brukes uttrykk som \u00ab\u00e5 ta et flyblikk\u00bb. Her vil en del elever kunne dele hvordan de erfarer verden n\u00e5r de ser p\u00e5 den gjennom et flyvindu. Ved \u00e5 google bilder av fugleperspektiv kan l\u00e6reren f\u00e5 mange gode eksempler som illustrerer et slikt perspektiv godt for elevene.<\/p>\n<p>P\u00e5 samme m\u00e5te kan l\u00e6reren google det motsatte \u2013 et froskeperspektiv \u2013 og f\u00e5 opp fine bilder som illustrerer begrepet. I et froskeperspektiv g\u00e5r synsvinkelen nedenfra og opp, s\u00e5 \u00e5 si fra en frosks perspektiv og fra et bakkeniv\u00e5. Det man ser p\u00e5 da, kan oppfattes som dominerende og ekstra stort<\/p>\n<p><strong>Aktiviteter om perspektiv<br \/><\/strong>L\u00e6reren kan hente bilder fra nettet som tydelig viser fugle- og froskeperspektiv. P\u00e5 mange m\u00e5ter kan vi si at froskeperspektivet er synsvinkelen barn oppfatter verden fra.<\/p>\n<p>Elevene kan legge seg ned p\u00e5 gulvet, som frosker, og beskrive hvordan omgivelsene ser ut da. S\u00e5 g\u00e5r det an, hvis \u00f8nskelig, \u00e5 la enkeltelever st\u00e5 p\u00e5 toppen en gardintrapp og si noe om hva de oppfatter derfra.<\/p>\n<\/p>\n<h5>REFLEKSJONER OM HELKLASSESAMTALE (2):<\/h5>\n<p>Forrige sekvens har beredt grunnen for \u00e5 kunne bruke kunnskap om fargene til \u00e5 se p\u00e5 det valgte bildet og sette navn p\u00e5 de fargene og fargenyansene som elevene ser der. L\u00e6reren listef\u00f8rer fargenavnene p\u00e5 tavla, elevene og l\u00e6reren leser i kor, og elevene skriver eventuelt opp fargenavnene selv. Se ellers forslagene til mulige sp\u00f8rsm\u00e5l som kan f\u00e5 elevene til \u00e5 reflektere over fargebruken p\u00e5 ulike m\u00e5ter.<\/p>\n<p>Samtalen om perspektiv og bildeutsnitt har to form\u00e5l. Det f\u00f8rste dreier det seg om funksjon \u2013 hva gj\u00f8r det med opplevelsen v\u00e5r n\u00e5r noe er gjengitt i fugle- og froskeperspektiv, om noe er forst\u00f8rret, om vi m\u00f8tes av noe ultran\u00e6rt, osv.? Samtidig kan vi trene p\u00e5 \u00e5 forklare hvor objektene er plassert, gjennom \u00e5 modellere en spr\u00e5kbruk som \u00abi forgrunnen\u00bb, \u00abi front\u00bb, \u00abi bakkant\u00bb \u00abi bakgrunnen\u00bb, \u00absentralt i bildet\u00bb, \u00abfjernt\u00bb og \u00abn\u00e6rt, \u00abi sentrum av bildet\u00bb, \u00abi venstre bildekant\u00bb osv.<\/p>\n<\/p>\n<h5>FINNE ORD I BILDET:<\/h5>\n<p><strong>Kategorisering<br \/><\/strong>I skolesammenheng er kategorisering av ord ved \u00e5 sortere dem i ordklasser gjerne en del av grammatikkundervisningen. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re en del av slik undervisning at elevene grupperer ord i kategorier som synonymer og antonymer, eller at de lager semantiske (tanke\u2011)kart, der de grupperer ord som naturlig h\u00f8rer til det samme semantiske omr\u00e5det.<\/p>\n<p>I dette lesel\u00f8pet arbeider vi med en leken form for spr\u00e5kstimulering. Dette skjer ved \u00e5 kategorisere ord p\u00e5 kreative m\u00e5ter, for eksempel i farger. Gr\u00f8nne ord (jf. Astrups bilde) kan v\u00e6re \u00abgras\u00bb, \u00abblader\u00bb, \u00abskogbunn\u00bb, \u00abdalside\u00bb, \u00abmose\u00bb mv. Disse kan klassen nyansere videre i \u00abm\u00f8rkegr\u00f8nn\u00bb, \u00ablysegr\u00f8nn\u00bb mv. R\u00f8de ord (jf. Astrups bilde) kan antakelig v\u00e6re bare \u00abkjolen\u00bb og kanskje \u00abrevebjellene\u00bb, men noen vil nok heller kalle dem rosa. Gule ord kan v\u00e6re \u00abtrestubbene\u00bb, som er gule p\u00e5 overflaten, og \u00abkurvene\u00bb er vel lysegule?<\/p>\n<p>I et kreativt arbeid med ord og begreper kan l\u00e6reren eventuelt ogs\u00e5 lese et lite utdrag fra boka <em>Pippi g\u00e5r til sj\u00f8s <\/em>av Astrid Lindgren som inspirasjon (1948\/2015, s. 28\u201329):<\/p>\n<table border=%220pt%22 style=%22height: 343px; width: 100%; border-collapse: collapse; background-color: #dbf4eb;%22>\n<tbody>\n<tr style=%22height: 343px;%22>\n<td style=%22width: 100%; height: 343px;%22>\n<p>&#8211; Tenk p\u00e5 det, sa Pippi dr\u00f8mmende, &#8211; tenk at det er <em>jeg <\/em>som har funnet p\u00e5 det. Akkurat jeg og ingen andre!<br \/>&#8211; Hva er det du har funnet p\u00e5, lurte Tommy og Annika p\u00e5. Det forundret dem ikke det aller minste at Pippi hadde funnet p\u00e5 noe, for det gjorde hun alltid,<br \/>men de ville vite hva det var. \u2013 Hva har du egentlig funnet p\u00e5, Pippi?<br \/>&#8211; Et nytt ord, sa Pippi og kikket p\u00e5 Tommy og Annika som om hun f\u00f8rst n\u00e5 hadde f\u00e5tt \u00f8ye p\u00e5 dem \u2013 Et sprett splitter nytt ord.<br \/>&#8211; Hvilket ord da, sa Tommy.<br \/>&#8211; Et utmerket godt ord, sa Pippi. \u2013 Et av de beste jeg har h\u00f8rt.<br \/>&#8211; Si det, da, sa Annika.<br \/>&#8211; Spunk, sa Pippi triumferende.<br \/>&#8211; Spunk, sa Tommy. \u2013 Hva betyr det?<br \/>&#8211; Hvis jeg bare visste det, sa Pippi. \u2013 Det eneste jeg vet, er at det ikke betyr st\u00f8vsuger.<\/p>\n<p>Tommy og Annika tenkte seg om litt. Til slutt sa Annika:<br \/>&#8211; Men hvis du ikke vet hva det betyr, s\u00e5 er det vel ikke s\u00e5 nyttig, akkurat?<br \/>&#8211; Nei, det er det som irriterer meg, sa Pippi.<\/p>\n<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td style=%22width: 100%;%22><\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td style=%22width: 100%;%22><\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n<p>I en samtale om kategorisering av ord som vist til ovenfor, er det ikke n\u00f8dvendigvis klare fasitsvar, og valg av ord til ulike grupper kan skape fruktbare diskusjoner blant elevene. Noen grupper kan skape misforst\u00e5elser og m\u00e5 forklares, jf. \u00abstore\u00bb og \u00ablange og korte ord\u00bb \u2013 her er det ikke tenkt antall bokstaver, men fysisk st\u00f8rrelse p\u00e5 objektene. Fjell vil da noen si er et stort ord, og samtidig kan det v\u00e6re i en gruppe kalt \u00abh\u00f8ye ord\u00bb. \u00abElv\u00bb er et langt ord, og stein er et \u00abrundt ord\u00bb. Jentene er i bevegelse, skyer ogs\u00e5 kanskje, mens stein er \u00abd\u00f8d? M\u00f8rke ord er fjell, stein \u2026, mens lyse ord er skyer, elveskum, bj\u00f8rkestamme \u2026<\/p>\n<p><strong>Navigering<br \/><\/strong>Istedenfor \u00e5 peke p\u00e5 plassering av objekter i bildet bruker vi her tid p\u00e5 \u00e5 inn\u00f8ve et navigeringsspr\u00e5k, som vi kan trenge n\u00e5r vi arbeider med verbaltekster. N\u00e5r vi snakker om tekster og skal fortelle hvor vi er, kan vi ha behov for \u00e5 fortelle at ordet vi henviser til, er til venstre for, til h\u00f8yre for, bak, foran, over, under, mellom \u2026. osv. Med bilder med en rekke objekter kan elever f\u00e5 trene seg p\u00e5 slike n\u00f8yaktige beskrivelser. I verbaltekster vil vi videref\u00f8re det til \u00e5 ogs\u00e5 \u00e5 kunne si presist \u00abdet er i 2. avsnitt, helt til h\u00f8yre p\u00e5 (eller i enden av) 3. linje, osv. Elevene kan ellers kategorisere ord i antall, for eksempel ved \u00e5 sp\u00f8rre: Hvor mange revebjeller (jf. Astrups bilde) er det, hvor mange steiner ser dere osv.<\/p>\n<\/p>\n<h5>SKRIVEOPPGAVER:<\/h5>\n<p>Alle elevene forholder seg til den samme teksten, men l\u00f8ser den p\u00e5 sitt niv\u00e5. Det skaper en tilpasset og inkluderende undervisning. Ord\/begrep som klassen sammen har samlet fra bildet, har elevene tilgang til p\u00e5 tavla. De kan fungere som en form for skrivest\u00f8tte for elevene. I tillegg kan elevene f\u00e5 eksempler p\u00e5 skrivestartere til oppgaver p\u00e5 setnings- og tekstniv\u00e5.<\/p>\n<p>Elevene kan ogs\u00e5 arbeide med st\u00f8rre tekstniv\u00e5. De kan lage en fortelling eller beskrivelse med utgangspunkt i bildet. De kan skrive om hva som har hendt tidligere, eller hva som hender etterp\u00e5. Elevene kan skrive en kort fagtekst om et objekt i bildet.<\/p>\n<p><a href=%22https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/09\/Leselop5-Skriveoppgaver-Kilder.pdf%22>Se kilder<\/a><\/p>\n<\/p>\n<p><!-- Slutt gr\u00e5tt felt 4 --><\/p>\n<p>&#8221; content_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.4&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; toggle_line_height_tablet=&#8221;&#8221; toggle_line_height_phone=&#8221;1.2em&#8221; toggle_line_height_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; open=&#8221;off&#8221;]<\/p>\n<p>I det f\u00f8lgende finnes forslag til flere aktiviteter som kan benyttes i lesel\u00f8pet for \u00e5 arbeide mer og dypere med bildesamtaler. De er skrevet kronologisk og merket med de samme overskriftene som fins p\u00e5 tidslinjen over forl\u00f8pets gjennomf\u00f8rte aktiviteter. Men aller f\u00f8rst st\u00e5r en f\u00f8raktivitet som kan arbeides med kort tid f\u00f8r dette forl\u00f8pet tar til.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h5>FORSLAG TIL F\u00d8RAKTIVITET F\u00d8R SELVE LESEL\u00d8PET STARTER:<\/h5>\n<p>F\u00f8r selve bildelesingen og arbeidet med lesel\u00f8pet starter, viser l\u00e6reren et kunstbilde. Et forslag kan v\u00e6re <em>\u00abLangt, langt bort saa han noget lyse og glitre\u00bb \u2013 Til Soria Moria slott, eventyrserie i 12 bilder<\/em> av Theodor Kittelsen fra 1900):<\/p>\n<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/09\/Langt-langt-borte-saa-han-noget-lyse-og-glitre-1.webp\" alt=\"Oppgave til elevene\" width=\"604\" height=\"418\" \/><br \/><em>(Bildet kan hentes fra Nasjonalmuseets arkiv, er frigitt)<strong> <\/strong><\/em><\/p>\n<p>L\u00e6reren introduserer bildet gjennom \u00e5 si at elevene skal f\u00e5 se og arbeide med kunstbilder i fortsettelsen. En m\u00e5te \u00e5 starte p\u00e5 kan v\u00e6re \u00e5 lese om bildet fra <em>Barnas kunstbok <\/em>(Lagerkvist &amp; Hammerstad, 1992, s. 44), der leserhenvendelsen er til barn.<\/p>\n<p>Den korte teksten (en dr\u00f8y halvside) starter slik:<br \/><em>\u00abHar du h\u00f8rt om Espen Askeladd? Det finnes mange fortellinger om<\/em><br \/><em>ham og br\u00f8drene hans, Per og P\u00e5l, troll, prinsesser og kongeriker.<\/em><br \/><em>For over 100 \u00e5r siden ble disse gamle, norske fortellingene, som<\/em><br \/><em>kalles folkeeventyr, samlet i en bok. <\/em><em>Asbj\u00f8rnsen og Moe het de to som<br \/>gjorde det. De ville at barn og <\/em><em>voksne ogs\u00e5 i fremtiden skulle f\u00e5 h\u00f8re<br \/>om Askeladden og alt det han <\/em><em>opplevde. Ett av disse eventyrene heter<br \/>\u00abSoria Moria Slott\u00bb. Det <\/em><em>handler om Askeladden \u2026\u00bb<\/em><\/p>\n<p><strong>Hele boka (med bilder og verbaltekst) finnes tilgjengelig online p\u00e5 Nasjonalbiblioteket.<\/strong><\/p>\n<p>Dersom l\u00e6reren starter med \u00e5 lese innledningen fra den foresl\u00e5tte boka, g\u00e5r det ogs\u00e5 an \u00e5 fortsette \u00e5 fortelle fra eventyret og samtale om maleriet til Kittelsen. Elevene kan spontant f\u00e5 si hva de opplever ved bildet og eventuelt svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene som ligger i teksten:<\/p>\n<ul>\n<li>Synes dere Soria Moria Slott er et vakkert navn?<\/li>\n<li>Hva tenker dere p\u00e5 n\u00e5r dere h\u00f8rer et slikt navn?<\/li>\n<li>Er det kanskje bare en stjerne og et sted vi aldri kan n\u00e5?<\/li>\n<li>Andre sp\u00f8rsm\u00e5l kan for eksempel v\u00e6re \u00e5 beskrive Espen Askeladd,<br \/>slik Kittelsen har malt han, hvordan tror de slottet ser ut om vi kommer<br \/>helt fram dit noen gang, osv.<\/li>\n<\/ul>\n<p><strong>Bakgrunnskunnskap<br \/><\/strong>I <em>Barnas kunstbok <\/em>st\u00e5r det ogs\u00e5 en liten tekst om Kittelsen som l\u00e6reren eventuelt kan bruke som kilde for \u00e5 si noe om maleren. En annen relevant og fyldigere kilde er \u00e5 finne i bildearkivet p\u00e5 Nasjonalmuseets sider, under omtalen av bildet. En lengre tekst om Kittelsen finnes ogs\u00e5 p\u00e5 snl.no.<\/p>\n<p>I serien Barnas kunstb\u00f8ker finnes <em>M\u00f8ter med Th. Kittelsen <\/em>med Holger Kofoed som redakt\u00f8r (1994). Der har ulike forfattere og bildekunstnere skrevet korte og godt adapterte tekster rettet mot unge lesere om sentrale bilder i Kittelsens produksjon. Blant annet er det gjengitt et annet bilde av Soria Moria slott \u2013 <em>P\u00e5 vei til gilde i trollslottet<\/em> \u2013 med en kort og fin kommentartekst av forfatteren Hans Sande.<\/p>\n<p>Kittelsen har ellers malt en serie bilder: <em>Til Soria Moria slott. Eventyrserie i 12 bilder<\/em> (1900), som dette: <em>Der l\u00e5 Soria Moria slott<\/em> (frigitt):<\/p>\n<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/09\/Der-laa-Soria-Moria-Slot.webp\" alt=\"Oppgave til elevene\" width=\"599\" height=\"360\" \/><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h5>ANSLAG:<\/h5>\n<p><em>Forslag til alternative kunstbilder<\/em><\/p>\n<p>Under har vi listet opp ulike forslag til andre, fortrinnsvis nasjonale, frigitte kunstbilder som kan brukes i dette lesel\u00f8pet (se ellers under arkiv i Nasjonalmuseets samlinger). \u2013 <em>\u00abBrudeferden i Hardanger\u00bb<\/em> av Adolph Tidemand og Hans Gude (1848) (finnes i Nasjonalmuseets bildearkiv, er frigitt)<\/p>\n<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/09\/Brudeferden.webp\" alt=\"Oppgave til elevene\" width=\"604\" height=\"418\" \/><\/p>\n<p>Bildet er gjengitt i <em>Barnas kunstbok<\/em> (Lagerkvist &amp; Hammerstad, 1992) med en omtale som starter slik: \u00abDette er ett av de maleriene vi nordmenn liker aller best. Jeg tror sikkert at alle voksne i Norge har sett dette bildet en eller annen gang\u00bb (s. 24, se eventuelt fortsettelsen av teksten i boka). Vi kan si at bildet s\u00e5 \u00e5 si er en del av en norsk bildekanon. Fyldig omtale f\u00f8lger bildet i Nasjonalmuseets bildearkiv. Det er grunn til \u00e5 minne om l\u00e6replanens overordnede innhold, der det som nevnt sies at \u00abKunst- og kulturuttrykk har ogs\u00e5 betydning for den enkeltes personlige utvikling. Kulturelle opplevelser har en egenverdi, og elevene skal f\u00e5 oppleve et variert spekter av kulturuttrykk gjennom sin tid i skolen\u00bb.<\/p>\n<p><strong>Noen flere forslag til kunstbilder:<\/strong><br \/>\u2013 malerier av Nikolai Astrup, for eksempel <em>Jonsokb\u00e5l<\/em> (1912, 1926) og <em>V\u00e5rkveld i J\u00f8lster<\/em>, 1926 (begge frigitt)<br \/>\u2013 malerier av Harald Sohlberg, som <em>Sommernatt<\/em> (1899) (er frigitt)<br \/>\u2013 malerier av Reidar Aulie, som <em>Den beryktede gaten<\/em> (1951) og <em>Overgangen<\/em> (1939)<br \/>\u2013 myldrebilder, for eksempel <em>Torget i Chinon<\/em> (1921\u20131925), av svenske Hilding Linnqvist, <em>Vinterlandskap n\u00e6r en landsby<\/em> av Hendrik Avercamp (1610\u20131615) eller <em>enkelte bilder<\/em> av Pieter Brueghel den eldre.<\/p>\n<p><strong>L\u00e6reren viser et kunstbilde<\/strong><br \/><em>\u00abDet er betrakteren, som skaper maleriene [\u2026] Det er det mellom \u2013 menneskelige spill, som utgj\u00f8r v\u00e5r gjenstand\u00bb<\/em>, sa den fransk-amerikanske kunstneren Marcel Duchamp (Bourriaud, 2005, s.18, 27).<\/p>\n<p>I kompetansem\u00e5l for kunst og h\u00e5ndverk (2. trinn) st\u00e5r det at elevene skal hente inspirasjon fra nasjonale og lokale kunstverk. Valg av bilde(r) er styrt av det, men det utelukker ikke at l\u00e6reren ogs\u00e5 kan se utover det nasjonale. Et annet premiss for det spr\u00e5kstimulerende arbeidet her er fortrinnsvis \u00e5 velge narrative bilder, bilder med en rekke objekter og en form for \u00abhandling\u00bb. Bildet som er introdusert i starten \u2013 <em>Revebjeller<\/em> av Nicolai Astrup \u2013 er et slikt bilde. Som en videreutvikling kan det v\u00e6re spennende \u00e5 velge bilder som representerer stilleben (kunstverk med objekter i ro, gjerne hverdagslige objekter fra natur, som frukt og blomster eller\/og med gjenstander som vaser, urner) eller mer nonfigurative bilder. Et detaljert stilleben kan gi mange muligheter for \u00e5 navngi objekter og studere form og farger, mens et nonfigurativt bilde blant annet gj\u00f8r det mulig \u00e5 kommentere linjef\u00f8ring, geometriske former, farger og komposisjon.<\/p>\n<p>L\u00e6reren viser det valgte maleriet i stort format p\u00e5 tavla og m\u00e5 samtidig passe p\u00e5 at alle elevene ser bildet godt. Start gjerne med kontemplasjon: Fortell elevene at de skal sitte noen minutter helt i fred og bare \u00abta inn bildet\u00bb med alle dets detaljer.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h5>SPONTAN BILDESAMTALE:<\/h5>\n<p><em>Refleksjoner rundt elevers umiddelbare erfaringer<\/em><\/p>\n<p>I en prosessuell leseundervisning brukes begrepet f\u00f8rlesingsfase som inngang til arbeid med lesing (om faseorientert lesing, se eventuelt Kverndokken &amp; Bakke, 2023, s. 35\u201339). Denne sekvensen kan ses p\u00e5 slik, der elevene spontant f\u00e5r ytre seg om hva de ser og opplever, uten l\u00e6rerstyrte sp\u00f8rsm\u00e5l eller eventuelt med \u00ab\u00e5pne\u00bb hint fra l\u00e6reren som kan sette tanker i sving hos elevene. Det kan berede grunnen for samtalen senere (se f\u00f8rste helklassesamtale).<\/p>\n<p>Om Astrups maleri: Maleren Nicolai Astrup hentet sin inspirasjon fra J\u00f8lster-traktene (i Indre Sunnfjord p\u00e5 Vestlandet), og l\u00e6reren kan eventuelt si noe om det, etter \u00e5 ha \u00e5pnet for at elevene reflekterer over hvor dette kan v\u00e6re, om de har v\u00e6rt p\u00e5 et liknende sted, n\u00e5r p\u00e5 \u00e5ret det kan v\u00e6re, hva jentene gj\u00f8r der osv. Liknende refleksjoner kan selvsagt gj\u00f8res uansett valg av bilde.<\/p>\n<p>Et mulig sp\u00f8rsm\u00e5l som er vist til i sammendraget, er: Hva legger dere f\u00f8rst merke til? Det kan v\u00e6re interessant dersom elever skulle vise til de store, rosa plantene i venstre og h\u00f8yre bildekant i Astrup-bildet: revebjellene. Nettopp <em>revebjeller<\/em> er jo tittelen Astrup har valgt til bildet. For l\u00e6reren kan det v\u00e6re greit \u00e5 bruke muligheten til \u00e5 informere om planten. P\u00e5 snl.no (Grindeland, 2024) heter det:<\/p>\n<p>Revebjelle er en plante i <a href=\"https:\/\/snl.no\/Maskeblomstfamilien\">maskeblomstfamilien<\/a>. Arten er vanlig i s\u00f8rvestlige kyst- og fjordstr\u00f8k i <a href=\"https:\/\/snl.no\/Norge\">Norge<\/a>. Plantene har en kraftig bladrosett ved bakken og en meterh\u00f8y blomsterstengel fra midten av rosetten. En blomstrende revebjelle kan ha fra et titalls til flere hundre klokkeforma blomster. Innenfor utbredelsesomr\u00e5det er revebjelleplanter allestedsn\u00e6rv\u00e6rende der plantedekket forstyrres slik at bar jord kommer til syne. Fr\u00f8 av revebjelle kan overleve i flere ti\u00e5r i bakken og <a href=\"https:\/\/snl.no\/spiring\">spirer<\/a> f\u00f8rst n\u00e5r de utsettes for lys. Blomstring skjer tidligst \u00e5ret etter spiring. Blomstene bes\u00f8kes nesten utelukkende av <a href=\"https:\/\/snl.no\/humler\">humler<\/a>.<\/p>\n<p>[\u2026] Revebjelle er en sv\u00e6rt <a href=\"https:\/\/snl.no\/giftige_planter\">giftig plante<\/a>, men de giftige stoffene er utgangspunkt for flere meget viktige hjertemedisiner<em>,<\/em> i strengt kontrollerte doser.<\/p>\n<p>Med utgangspunkt i sitatet ovenfor \u2013 at det er betrakteren som skaper maleriene \u2013 kan elevene oppfordres til \u00e5 \u00ablytte\u00bb etter lyder i maleriet \u2013 h\u00f8rer de bekken, er det rasling i bj\u00f8rketr\u00e6rne, vind som suser, fugler som kvitrer, sier jentene noe? Videre: Lukter det noe der, er det kj\u00f8lig eller varmt (kan kl\u00e6rne si noe om det?), hva sier jentene til hverandre, har noen v\u00e6rt der f\u00f8r (se trestubbene) \u2026<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h5>REFLEKSJONER OM HELKLASSESAMTALE (1):<\/h5>\n<p style=\"padding-left: 40px;\"><em>\u00abDet er s\u00e5nt et uendelig villnis av spr\u00e5klige hindringer p\u00e5 veien mellom inntrykket og det han vil uttrykke \u2026\u00bb (Elling, 2022, s. 100\u2013101).<\/em><\/p>\n<p>Denotasjon er den direkte betydningen av ordet. Substantivet <em>rev<\/em> denoterer til dyret rev, kan man si, men ordet kan ogs\u00e5 ha en sekund\u00e6r betydning. Det kan for eksempel konnotere \u00abluring\u00bb \u2013 jf. uttrykket <em>\u00e5 ha en rev bak \u00f8ret<\/em>.<\/p>\n<p>I denne sammenhengen startes en samtale om bildets innholdsside og objektbeskrivelser \u2013 en denotativ beskrivelse, der elevene sammen med l\u00e6rer navngir objektene. De \u00abstore\u00bb, sentrale sp\u00f8rsm\u00e5lene er:<\/p>\n<ul>\n<li>Hva ser du p\u00e5 bildet?<\/li>\n<li>Hva forestiller bildet?<\/li>\n<\/ul>\n<p>Vi forholder oss fortrinnsvis til det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let og navngir de objekter vi faktisk er enige om at vi ser. Det andre sp\u00f8rsm\u00e5let kan bli for abstrakt i denne sammenhengen og indikere svar som: et landskap, en naturskildring \u2026<\/p>\n<p>Det er ikke n\u00f8dvendigvis en absolutt fasit for hva l\u00e6reren skal notere p\u00e5 tavla av navnord (substantiv). En velger ut fra klassetrinn, n\u00e5r p\u00e5 \u00e5ret i 1. eller 2. klasse, for eksempel, og basert p\u00e5 hvilke erfaringer klassen allerede har med begrepsarbeid i klassen s\u00e5 langt.<\/p>\n<p>Et eksempel: En elev sier kanskje \u00abtre\u00bb, en annen (eventuelt med l\u00e6rerhjelp) nyanserer og sier \u00abbj\u00f8rketre\u00bb, noen sier \u00abtr\u00e6r\u00bb, en annen sier \u00abskog\u00bb, og noen vil tenke deler: \u00abtrestamme\u00bb, \u00abtrekrone\u00bb, \u00abgreiner\u00bb, \u00abbark\u00bb osv. Her er det muligheter for \u00e5 synliggj\u00f8re hierarkiet av ord innen en smal semantisk gruppe.<\/p>\n<p>Iblant blir ikke elever enige om det skal st\u00e5 \u00abbekk\u00bb eller \u00abelv\u00bb (jf. Astrups bilde), og da g\u00e5r det an \u00e5 skrive begge deler. Noen vil kanskje kunne si \u00abbakke\u00bb, andre \u00abskr\u00e5ning\u00bb, og kanskje l\u00e6reren \u00f8nsker \u00e5 hjelpe til med ord som \u00abskrent\u00bb eller \u00abh\u00f8ydedrag\u00bb. Det sp\u00f8rs hvor l\u00e6reren skal legge ambisjonsniv\u00e5et, men mange elever kan ha sans for \u00e5 ta til seg nye formuleringer og utvide begrepsapparatet.<\/p>\n<p>L\u00e6reren kan notere ordene fortl\u00f8pende p\u00e5 tavla, uten videre systematikk, men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re m\u00e5l \u00e5 ordne det ut fra tanker om for eksempel morfologi \u2013 som \u00e5 samle sammensatte ord, eller ha kolonner for ord etter antall stavelser. Om en vil, kan en g\u00e5 videre med ordklasser og samle verb. Det er vanskeligere for elevene \u00e5 finne mange verb, men en kan for eksempel (igjen med referanse til Astrups bilde) foresl\u00e5: plukke, b\u00f8ye seg, renne, vokse, gro \u2026<\/p>\n<p>Som mellomspill i samtalen kan l\u00e6reren eventuelt gi noe faktainformasjon eller hente fram erfaringer og kunnskap fra elevene. Hva plukker jentene \u2013 sopp, b\u00e6r osv. \u2013 og hva slags sopper eller b\u00e6r er det de plukker? Revebjeller kan googles, slik at klassen f\u00e5r se foto og l\u00e6re at de kan ha forskjellige farger. Steiner er dekket med mose og lav \u2013 hva vet vi om det? Dersom l\u00e6reren bruker et bilde der det finnes konkreter som g\u00e5r an \u00e5 ha med som fysiske rekvisitter i klassen, vekker gjerne ogs\u00e5 det engasjement. Om l\u00e6reren velger Astrups revebjellebilde, g\u00e5r det for eksempel an \u00e5 ha med en kurv, noe som \u00e5pner for \u00e5 sp\u00f8rre hva en kan bruke den til, hva en kan ha med seg i den, hva den er lagd av (bj\u00f8rkenever), osv.<\/p>\n<p>En annen, mer kontemplativ aktivitet kan v\u00e6re \u00e5 spille musikk som kan fange stemninger i bildet, og la elevene bare lytte, se og inspireres. Det kan, hvis det er Astrups bilde som brukes, for eksempel v\u00e6re YouTube-innslag med lyden av en klukkende bekk eller andre naturlyder eller klassisk musikk som kler \u00e5rstiden.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h5>LEKPREGEDE OG SPR\u00c5KSTIMULERENDE AKTIVITETER:<\/h5>\n<p><strong>Refleksjoner om farger<br \/><\/strong>Som innledning til en samtale om farger kan klassen gjerne starte med \u00e5 snakke om elevenes favorittfarger, hvilke farger de liker eller ikke liker, hvilke farger de helst vil ha p\u00e5 kl\u00e6rne, m.m.<\/p>\n<p>Det kan det v\u00e6re greit \u00e5 starte med dagliglivets kontekst, som med eksemplene nevnt i sammendraget. Videre kan samtalen for eksempel dreie seg om hvordan vi ser at korn er modent (gulfarge), kirseb\u00e6r er modne (r\u00f8dfarge) m.m., og om hvilke farger vi forbinder mest med de ulike \u00e5rstidene.<\/p>\n<p>Hva farger symboliserer, kan variere fra en tid til annen og i forskjellige kulturer. I symbolleksikon kan vi f\u00e5 detaljerte beskrivelser av hva farger kan signalisere, som at r\u00f8dt er blodets farge og signaliserer liv, lidenskap og kj\u00e6rlighet. R\u00f8dt er ogs\u00e5 fargen som symboliserer venstresiden i politikken. P\u00e5 samme m\u00e5te kan en dvele ved andre fargers symbolfunksjon. Det kan v\u00e6re fargen p\u00e5 flagg som heises for \u00e5 vise fred eller overgivelse: dvs. hvitt, og sorte, m\u00f8rke kl\u00e6r i begravelse og i forbindelse med d\u00f8d for \u00e5 signalisere sorg, osv. Det finnes en rekke nettressurser som kort oppsummerer hva farger kan symbolisere.<\/p>\n<p>Det er ogs\u00e5 mulig, selv for de yngste elevene, \u00e5 n\u00e6rme seg farger som del av en metaforisk uttrykksm\u00e5te. Vi kan si at noen \u00abser r\u00f8dt\u00bb \u2013 hva betyr for eksempel det? Vi kan ogs\u00e5 ha \u00aben r\u00f8dgl\u00f8dende telefon\u00bb. Elevene har en tendens til \u00e5 bli sv\u00e6rt konkrete n\u00e5r de skal forklare slike uttrykk, som at \u00ab\u00e5 se r\u00f8dt\u00bb er at \u00abda er det for eksempel r\u00f8dt p\u00e5 veggene i rommet\u00bb. Andre gode eksempler \u00e5 bruke kan v\u00e6re \u00ab\u00e5 bli gr\u00f8nn av misunnelse\u00bb og \u00absitte p\u00e5 den gr\u00f8nne gren\u00bb, \u00ab\u00e5 ha en bl\u00e5mandag\u00bb. Vi kan ogs\u00e5 bruke metaforer om lyset og m\u00f8rket, som \u00ab\u00e5 se lys i tunnelen\u00bb eller \u00ab\u00e5 se m\u00f8rkt p\u00e5 det\u00bb.<\/p>\n<p><strong>Aktiviteter om farger og fargebruk<br \/><\/strong>Elevene kan lage fargestrips med akvarellfarger. De f\u00e5r rektangul\u00e6re, smale kartonerte strimler og maler en farge, for eksempel r\u00f8d, helt m\u00f8rk \u00f8verst, for s\u00e5 gradvis \u00e5 skape svakere farge nedover til r\u00f8dfargen er helt blek nederst p\u00e5 strimmelen.<\/p>\n<p>Elevene f\u00e5r hjelp til dette gjennom at klassen samtaler om \u00e5 sette ord p\u00e5 fargenyanser, som med ordene \u00abh\u00f8yr\u00f8d\u00bb, \u00abm\u00f8rker\u00f8d\u00bb, \u00abultrar\u00f8d\u00bb, \u00abmellomr\u00f8d\u00bb, \u00abblekr\u00f8d\u00bb, \u00ablyser\u00f8d\u00bb m.m.<\/p>\n<p>Elevene kan male en regnbue og navnsette fargebruken. I hovedregelen er rekkef\u00f8lgen av fargetonene i regnbuen utenfra og inn: r\u00f8dt, gult, gr\u00f8nt, bl\u00e5tt og fiolett. Elevene kan se p\u00e5 bilder av regnbuen og merke seg nyanser, som nyansene fra gr\u00f8nt til fiolett. Hvilke navn kan disse nyansene f\u00e5?<\/p>\n<p>Elevene kan f\u00e5 bilder av fargesirkelen, snakke om hvilke farger som de synes passer godt sammen, blande farger og se hva som skjer. Hva f\u00e5r de for eksempel n\u00e5r de blander r\u00f8dt og gult, bl\u00e5tt og gult, r\u00f8dt og gr\u00f8nt, r\u00f8dt og bl\u00e5tt \u2026?<\/p>\n<p>Eleven kan synge om farger. Under arbeidets gang kan l\u00e6reren legge inn sanger der farger er temaet, som <em>\u00abMale himmelen bl\u00e5\u00bb<\/em> (se ev. YouTube, syng med bevegelser), <em>\u00abSe, min kjole\u00bb<\/em> mfl.<\/p>\n<p><strong>Refleksjoner om perspektiv<br \/><\/strong>Et normalperspektiv er det vi ser i \u00f8yeh\u00f8yde. Gjennom \u00e5 bruke fugleperspektiv opplever vi byer, landskap mv. h\u00f8yt ovenfra. Slike bilder skaper oversikt, og personer og gjenstander blir sm\u00e5. Et fugleperspektiv hjelper oss til \u00e5 danne et helhetssyn. Iblant brukes uttrykk som \u00ab\u00e5 ta et flyblikk\u00bb. Her vil en del elever kunne dele hvordan de erfarer verden n\u00e5r de ser p\u00e5 den gjennom et flyvindu. Ved \u00e5 google bilder av fugleperspektiv kan l\u00e6reren f\u00e5 mange gode eksempler som illustrerer et slikt perspektiv godt for elevene.<\/p>\n<p>P\u00e5 samme m\u00e5te kan l\u00e6reren google det motsatte \u2013 et froskeperspektiv \u2013 og f\u00e5 opp fine bilder som illustrerer begrepet. I et froskeperspektiv g\u00e5r synsvinkelen nedenfra og opp, s\u00e5 \u00e5 si fra en frosks perspektiv og fra et bakkeniv\u00e5. Det man ser p\u00e5 da, kan oppfattes som dominerende og ekstra stort<\/p>\n<p><strong>Aktiviteter om perspektiv<br \/><\/strong>L\u00e6reren kan hente bilder fra nettet som tydelig viser fugle- og froskeperspektiv. P\u00e5 mange m\u00e5ter kan vi si at froskeperspektivet er synsvinkelen barn oppfatter verden fra.<\/p>\n<p>Elevene kan legge seg ned p\u00e5 gulvet, som frosker, og beskrive hvordan omgivelsene ser ut da. S\u00e5 g\u00e5r det an, hvis \u00f8nskelig, \u00e5 la enkeltelever st\u00e5 p\u00e5 toppen en gardintrapp og si noe om hva de oppfatter derfra.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h5>REFLEKSJONER OM HELKLASSESAMTALE (2):<\/h5>\n<p>Forrige sekvens har beredt grunnen for \u00e5 kunne bruke kunnskap om fargene til \u00e5 se p\u00e5 det valgte bildet og sette navn p\u00e5 de fargene og fargenyansene som elevene ser der. L\u00e6reren listef\u00f8rer fargenavnene p\u00e5 tavla, elevene og l\u00e6reren leser i kor, og elevene skriver eventuelt opp fargenavnene selv. Se ellers forslagene til mulige sp\u00f8rsm\u00e5l som kan f\u00e5 elevene til \u00e5 reflektere over fargebruken p\u00e5 ulike m\u00e5ter.<\/p>\n<p>Samtalen om perspektiv og bildeutsnitt har to form\u00e5l. Det f\u00f8rste dreier det seg om funksjon \u2013 hva gj\u00f8r det med opplevelsen v\u00e5r n\u00e5r noe er gjengitt i fugle- og froskeperspektiv, om noe er forst\u00f8rret, om vi m\u00f8tes av noe ultran\u00e6rt, osv.? Samtidig kan vi trene p\u00e5 \u00e5 forklare hvor objektene er plassert, gjennom \u00e5 modellere en spr\u00e5kbruk som \u00abi forgrunnen\u00bb, \u00abi front\u00bb, \u00abi bakkant\u00bb \u00abi bakgrunnen\u00bb, \u00absentralt i bildet\u00bb, \u00abfjernt\u00bb og \u00abn\u00e6rt, \u00abi sentrum av bildet\u00bb, \u00abi venstre bildekant\u00bb osv.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h5>FINNE ORD I BILDET:<\/h5>\n<p><strong>Kategorisering<br \/><\/strong>I skolesammenheng er kategorisering av ord ved \u00e5 sortere dem i ordklasser gjerne en del av grammatikkundervisningen. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re en del av slik undervisning at elevene grupperer ord i kategorier som synonymer og antonymer, eller at de lager semantiske (tanke\u2011)kart, der de grupperer ord som naturlig h\u00f8rer til det samme semantiske omr\u00e5det.<\/p>\n<p>I dette lesel\u00f8pet arbeider vi med en leken form for spr\u00e5kstimulering. Dette skjer ved \u00e5 kategorisere ord p\u00e5 kreative m\u00e5ter, for eksempel i farger. Gr\u00f8nne ord (jf. Astrups bilde) kan v\u00e6re \u00abgras\u00bb, \u00abblader\u00bb, \u00abskogbunn\u00bb, \u00abdalside\u00bb, \u00abmose\u00bb mv. Disse kan klassen nyansere videre i \u00abm\u00f8rkegr\u00f8nn\u00bb, \u00ablysegr\u00f8nn\u00bb mv. R\u00f8de ord (jf. Astrups bilde) kan antakelig v\u00e6re bare \u00abkjolen\u00bb og kanskje \u00abrevebjellene\u00bb, men noen vil nok heller kalle dem rosa. Gule ord kan v\u00e6re \u00abtrestubbene\u00bb, som er gule p\u00e5 overflaten, og \u00abkurvene\u00bb er vel lysegule?<\/p>\n<p>I et kreativt arbeid med ord og begreper kan l\u00e6reren eventuelt ogs\u00e5 lese et lite utdrag fra boka <em>Pippi g\u00e5r til sj\u00f8s <\/em>av Astrid Lindgren som inspirasjon (1948\/2015, s. 28\u201329):<\/p>\n<table border=\"0pt\" style=\"height: 343px; width: 100%; border-collapse: collapse; background-color: #dbf4eb;\">\n<tbody>\n<tr style=\"height: 343px;\">\n<td style=\"width: 100%; height: 343px;\">\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&#8211; Tenk p\u00e5 det, sa Pippi dr\u00f8mmende, &#8211; tenk at det er <em>jeg <\/em>som har funnet p\u00e5 det. Akkurat jeg og ingen andre!<br \/>&#8211; Hva er det du har funnet p\u00e5, lurte Tommy og Annika p\u00e5. Det forundret dem ikke det aller minste at Pippi hadde funnet p\u00e5 noe, for det gjorde hun alltid,<br \/>men de ville vite hva det var. \u2013 Hva har du egentlig funnet p\u00e5, Pippi?<br \/>&#8211; Et nytt ord, sa Pippi og kikket p\u00e5 Tommy og Annika som om hun f\u00f8rst n\u00e5 hadde f\u00e5tt \u00f8ye p\u00e5 dem \u2013 Et sprett splitter nytt ord.<br \/>&#8211; Hvilket ord da, sa Tommy.<br \/>&#8211; Et utmerket godt ord, sa Pippi. \u2013 Et av de beste jeg har h\u00f8rt.<br \/>&#8211; Si det, da, sa Annika.<br \/>&#8211; Spunk, sa Pippi triumferende.<br \/>&#8211; Spunk, sa Tommy. \u2013 Hva betyr det?<br \/>&#8211; Hvis jeg bare visste det, sa Pippi. \u2013 Det eneste jeg vet, er at det ikke betyr st\u00f8vsuger.<\/p>\n<p>Tommy og Annika tenkte seg om litt. Til slutt sa Annika:<br \/>&#8211; Men hvis du ikke vet hva det betyr, s\u00e5 er det vel ikke s\u00e5 nyttig, akkurat?<br \/>&#8211; Nei, det er det som irriterer meg, sa Pippi.<\/p>\n<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td style=\"width: 100%;\"><\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td style=\"width: 100%;\"><\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n<p>I en samtale om kategorisering av ord som vist til ovenfor, er det ikke n\u00f8dvendigvis klare fasitsvar, og valg av ord til ulike grupper kan skape fruktbare diskusjoner blant elevene. Noen grupper kan skape misforst\u00e5elser og m\u00e5 forklares, jf. \u00abstore\u00bb og \u00ablange og korte ord\u00bb \u2013 her er det ikke tenkt antall bokstaver, men fysisk st\u00f8rrelse p\u00e5 objektene. Fjell vil da noen si er et stort ord, og samtidig kan det v\u00e6re i en gruppe kalt \u00abh\u00f8ye ord\u00bb. \u00abElv\u00bb er et langt ord, og stein er et \u00abrundt ord\u00bb. Jentene er i bevegelse, skyer ogs\u00e5 kanskje, mens stein er \u00abd\u00f8d? M\u00f8rke ord er fjell, stein \u2026, mens lyse ord er skyer, elveskum, bj\u00f8rkestamme \u2026<\/p>\n<p><strong>Navigering<br \/><\/strong>Istedenfor \u00e5 peke p\u00e5 plassering av objekter i bildet bruker vi her tid p\u00e5 \u00e5 inn\u00f8ve et navigeringsspr\u00e5k, som vi kan trenge n\u00e5r vi arbeider med verbaltekster. N\u00e5r vi snakker om tekster og skal fortelle hvor vi er, kan vi ha behov for \u00e5 fortelle at ordet vi henviser til, er til venstre for, til h\u00f8yre for, bak, foran, over, under, mellom \u2026. osv. Med bilder med en rekke objekter kan elever f\u00e5 trene seg p\u00e5 slike n\u00f8yaktige beskrivelser. I verbaltekster vil vi videref\u00f8re det til \u00e5 ogs\u00e5 \u00e5 kunne si presist \u00abdet er i 2. avsnitt, helt til h\u00f8yre p\u00e5 (eller i enden av) 3. linje, osv. Elevene kan ellers kategorisere ord i antall, for eksempel ved \u00e5 sp\u00f8rre: Hvor mange revebjeller (jf. Astrups bilde) er det, hvor mange steiner ser dere osv.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h5>SKRIVEOPPGAVER:<\/h5>\n<p>Alle elevene forholder seg til den samme teksten, men l\u00f8ser den p\u00e5 sitt niv\u00e5. Det skaper en tilpasset og inkluderende undervisning. Ord\/begrep som klassen sammen har samlet fra bildet, har elevene tilgang til p\u00e5 tavla. De kan fungere som en form for skrivest\u00f8tte for elevene. I tillegg kan elevene f\u00e5 eksempler p\u00e5 skrivestartere til oppgaver p\u00e5 setnings- og tekstniv\u00e5.<\/p>\n<p>Elevene kan ogs\u00e5 arbeide med st\u00f8rre tekstniv\u00e5. De kan lage en fortelling eller beskrivelse med utgangspunkt i bildet. De kan skrive om hva som har hendt tidligere, eller hva som hender etterp\u00e5. Elevene kan skrive en kort fagtekst om et objekt i bildet.<\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/09\/Leselop5-Skriveoppgaver-Kilder.pdf\">Se kilder<\/a><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><!-- Slutt gr\u00e5tt felt 4 --><\/p>\n<p>[\/et_pb_accordion_item][et_pb_accordion_item title=&#8221;Leseteam&#8221; toggle_icon=&#8221;&#xf055;||fa||900&#8243; _builder_version=&#8221;4.27.4&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; open=&#8221;off&#8221;]<\/p>\n<p><span class=\"NormalTextRun SCXW124327688 BCX4\">K\u00e5re Kverndokken, Gunn Syn\u00f8ve Olaisen, Marit Skarb\u00f8 Solem og Jannike <\/span><span class=\"NormalTextRun SpellingErrorV2Themed SCXW124327688 BCX4\">Ohrem<\/span><span class=\"NormalTextRun SCXW124327688 BCX4\"> Bakke<\/span><\/p>\n<p>[\/et_pb_accordion_item][\/et_pb_accordion][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=&#8221;1&#8243; admin_label=&#8221;Popup &#8211; #aktivitet-one-anslag&#8221; module_id=&#8221;aktivitet-one-anslag&#8221; module_class=&#8221;popup&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; max_width=&#8221;570px&#8221; max_width_tablet=&#8221;570px&#8221; max_width_phone=&#8221;500px&#8221; max_width_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; da_is_popup=&#8221;on&#8221; da_popup_slug=&#8221;aktivitet-one-anslag&#8221; da_disable_devices=&#8221;off|off|off&#8221; border_width_all=&#8221;7px&#8221; border_color_all=&#8221;#f79a6e&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; da_exit_intent=&#8221;off&#8221; da_has_close=&#8221;on&#8221; da_alt_close=&#8221;off&#8221; da_dark_close=&#8221;off&#8221; da_not_modal=&#8221;on&#8221; da_is_singular=&#8221;off&#8221; da_with_loader=&#8221;off&#8221; da_has_shadow=&#8221;on&#8221;][et_pb_row _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; custom_margin=&#8221;||||false|false&#8221; custom_margin_tablet=&#8221;||||false|false&#8221; custom_margin_phone=&#8221;||||false|false&#8221; custom_margin_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; locked=&#8221;off&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;][et_pb_column type=&#8221;4_4&#8243; _builder_version=&#8221;4.21.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;][et_pb_text content_tablet=&#8221;<\/p>\n<h1 style=%22text-align: center;%22>Aktivitet 1: Anslag<\/h1>\n<p>&#8221; content_phone=&#8221;<\/p>\n<h1 style=%22text-align: center;%22>Aktivitet 1:<\/h1>\n<h1 style=%22text-align: center;%22>Anslag<\/h1>\n<p>&#8221; content_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;]<\/p>\n<h1 style=\"text-align: center;\">Aktivitet 1:<\/h1>\n<h1 style=\"text-align: center;\">Anslag og h\u00f8ytlesning<\/h1>\n<p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=&#8221;1_2,1_2&#8243; use_custom_gutter=&#8221;on&#8221; gutter_width=&#8221;1&#8243; custom_padding_last_edited=&#8221;on|desktop&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; width=&#8221;65%&#8221; width_tablet=&#8221;60%&#8221; width_phone=&#8221;79%&#8221; width_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; custom_margin=&#8221;||40px||false|false&#8221; custom_margin_tablet=&#8221;||||false|false&#8221; custom_margin_phone=&#8221;||0px||false|false&#8221; custom_margin_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; custom_padding=&#8221;||||false|false&#8221; custom_padding_tablet=&#8221;||||false|false&#8221; custom_padding_phone=&#8221;|0px||0px|false|false&#8221; locked=&#8221;off&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; custom_css_main_element_last_edited=&#8221;on|tablet&#8221; custom_css_main_element_tablet=&#8221;display:flex;&#8221; custom_css_main_element_phone=&#8221;display: flex;||flex-direction: column;&#8221;][et_pb_column type=&#8221;1_2&#8243; _builder_version=&#8221;4.21.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;][et_pb_image src=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_filmrull_roedl-e1714657390337.png&#8221; title_text=&#8221;Lesel\u00f8p_ikon_filmrull_roedl&#8221; url=&#8221;@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjM4MjkifX0=@&#8221; align=&#8221;center&#8221; src_tablet=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_filmrull_roedl-e1714657390337.png&#8221; src_phone=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_filmrull_roedl-e1714657390337.png&#8221; src_last_edited=&#8221;on|desktop&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _dynamic_attributes=&#8221;url&#8221; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; transform_styles__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_translate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_rotate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_skew__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_origin__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover=&#8221;110%|110%&#8221;][\/et_pb_image][et_pb_text content_tablet=&#8221;<\/p>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>Kunstbilde<\/h4>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>og musikk<\/h4>\n<p>&#8221; content_phone=&#8221;<\/p>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>Kunstbilde<\/h4>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>og musikk<\/h4>\n<p>&#8221; content_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _dynamic_attributes=&#8221;link_option_url&#8221; _module_preset=&#8221;default&#8221; custom_margin=&#8221;10px||||false|false&#8221; custom_margin_tablet=&#8221;10px||||false|false&#8221; custom_margin_phone=&#8221;||40px||false|false&#8221; custom_margin_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; link_option_url=&#8221;@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjM4MjkifX0=@&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; transform_styles__hover_enabled=&#8221;on|hover&#8221; transform_scale__hover_enabled=&#8221;on|hover&#8221; transform_translate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_rotate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_skew__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_origin__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover=&#8221;110%|110%&#8221;]<\/p>\n<h4 style=\"text-align: center;\">Kunstbilde<\/h4>\n<h4 style=\"text-align: center;\">og musikk<\/h4>\n<p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=&#8221;1_2&#8243; _builder_version=&#8221;4.21.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;][et_pb_image src=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_tankesky_roed-e1714657485143.png&#8221; title_text=&#8221;Lesel\u00f8p_ikon_tankesky_roed&#8221; url=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/?page_id=3839&#038;et_fb=1&#038;PageSpeed=off&#8221; align=&#8221;center&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; transform_styles__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_translate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_rotate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_skew__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_origin__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover=&#8221;110%|110%&#8221;][\/et_pb_image][et_pb_text content_tablet=&#8221;<\/p>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>Refleksjon<\/h4>\n<p>&#8221; content_phone=&#8221;<\/p>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>Refleksjon<\/h4>\n<p>&#8221; content_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; custom_margin=&#8221;10px||||false|false&#8221; custom_margin_tablet=&#8221;10px||||false|false&#8221; custom_margin_phone=&#8221;||40px||false|false&#8221; custom_margin_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; link_option_url=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/?page_id=3839&#038;et_fb=1&#038;PageSpeed=off&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; transform_styles__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_translate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_rotate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_skew__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_origin__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover=&#8221;110%|110%&#8221;]<\/p>\n<h4 style=\"text-align: center;\">Refleksjon<\/h4>\n<p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=&#8221;1&#8243; admin_label=&#8221;Popup &#8211; #aktivitet-two-spontan-bildesamtale&#8221; module_id=&#8221;aktivitet-two-spontan-bildesamtale&#8221; module_class=&#8221;popup&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; max_width=&#8221;570px&#8221; max_width_tablet=&#8221;570px&#8221; max_width_phone=&#8221;500px&#8221; max_width_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; da_is_popup=&#8221;on&#8221; da_popup_slug=&#8221;aktivitet-two-spontan-bildesamtale&#8221; da_disable_devices=&#8221;off|off|off&#8221; border_width_all=&#8221;7px&#8221; border_color_all=&#8221;#F79A6E&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; da_exit_intent=&#8221;off&#8221; da_has_close=&#8221;on&#8221; da_alt_close=&#8221;off&#8221; da_dark_close=&#8221;off&#8221; da_not_modal=&#8221;on&#8221; da_is_singular=&#8221;off&#8221; da_with_loader=&#8221;off&#8221; da_has_shadow=&#8221;on&#8221;][et_pb_row _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; custom_margin=&#8221;||||false|false&#8221; custom_margin_tablet=&#8221;||||false|false&#8221; custom_margin_phone=&#8221;||||false|false&#8221; custom_margin_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; locked=&#8221;off&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;][et_pb_column type=&#8221;4_4&#8243; _builder_version=&#8221;4.21.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;][et_pb_text content_tablet=&#8221;<\/p>\n<h1 style=%22text-align: center;%22>Aktivitet 2:<\/h1>\n<h1 style=%22text-align: center;%22>Spontan bildesamtale<\/h1>\n<h1 style=%22text-align: center;%22><\/h1>\n<p>&#8221; content_phone=&#8221;<\/p>\n<h1 style=%22text-align: center;%22>Aktivitet 2:<\/h1>\n<h1 style=%22text-align: center;%22>Spontan bildesamtale<\/h1>\n<h1 style=%22text-align: center;%22><\/h1>\n<p>&#8221; content_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;]<\/p>\n<h1 style=\"text-align: center;\">Aktivitet 2:<\/h1>\n<h1 style=\"text-align: center;\">Spontan bildesamtale<\/h1>\n<p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=&#8221;1_2,1_2&#8243; use_custom_gutter=&#8221;on&#8221; gutter_width=&#8221;1&#8243; custom_padding_last_edited=&#8221;on|desktop&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; width=&#8221;65%&#8221; width_tablet=&#8221;60%&#8221; width_phone=&#8221;79%&#8221; width_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; custom_margin=&#8221;||40px||false|false&#8221; custom_margin_tablet=&#8221;||||false|false&#8221; custom_margin_phone=&#8221;||0px||false|false&#8221; custom_margin_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; custom_padding=&#8221;||||false|false&#8221; custom_padding_tablet=&#8221;||||false|false&#8221; custom_padding_phone=&#8221;|0px||0px|false|false&#8221; locked=&#8221;off&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; custom_css_main_element_last_edited=&#8221;on|tablet&#8221; custom_css_main_element_tablet=&#8221;display:flex;&#8221; custom_css_main_element_phone=&#8221;display: flex;||flex-direction: column;&#8221;][et_pb_column type=&#8221;1_2&#8243; _builder_version=&#8221;4.21.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;][et_pb_image src=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_skrive_roed-e1714657496637.png&#8221; title_text=&#8221;Lesel\u00f8p_ikon_skrive_roed&#8221; url=&#8221;@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjM4NDgifX0=@&#8221; align=&#8221;center&#8221; src_tablet=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_skrive_roed-e1714657496637.png&#8221; src_phone=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_skrive_roed-e1714657496637.png&#8221; src_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _dynamic_attributes=&#8221;url&#8221; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; transform_styles__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_translate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_rotate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_skew__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_origin__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover=&#8221;110%|110%&#8221;][\/et_pb_image][et_pb_text content_tablet=&#8221;<\/p>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>Sp\u00f8rsm\u00e5l til<\/h4>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>samtalen<\/h4>\n<p>&#8221; content_phone=&#8221;<\/p>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>Sp\u00f8rsm\u00e5l til<\/h4>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>samtalen<\/h4>\n<p>&#8221; content_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _dynamic_attributes=&#8221;link_option_url&#8221; _module_preset=&#8221;default&#8221; custom_margin=&#8221;10px||||false|false&#8221; custom_margin_tablet=&#8221;10px||||false|false&#8221; custom_margin_phone=&#8221;||40px||false|false&#8221; custom_margin_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; link_option_url=&#8221;@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjM4NDgifX0=@&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; transform_styles__hover_enabled=&#8221;on|hover&#8221; transform_scale__hover_enabled=&#8221;on|hover&#8221; transform_translate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_rotate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_skew__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_origin__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover=&#8221;110%|110%&#8221;]<\/p>\n<h4 style=\"text-align: center;\">Sp\u00f8rsm\u00e5l til<\/h4>\n<h4 style=\"text-align: center;\">samtalen<\/h4>\n<p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=&#8221;1_2&#8243; _builder_version=&#8221;4.21.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;][et_pb_image src=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_filmrull_roedl-e1714657390337.png&#8221; title_text=&#8221;Lesel\u00f8p_ikon_filmrull_roedl&#8221; url=&#8221;@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjQwNzgifX0=@&#8221; align=&#8221;center&#8221; src_tablet=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_filmrull_roedl-e1714657390337.png&#8221; src_phone=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_filmrull_roedl-e1714657390337.png&#8221; src_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _dynamic_attributes=&#8221;url&#8221; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; transform_styles__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_translate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_rotate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_skew__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_origin__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover=&#8221;110%|110%&#8221;][\/et_pb_image][et_pb_text content_tablet=&#8221;<\/p>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>L\u00e6rerfilm<\/h4>\n<p>&#8221; content_phone=&#8221;<\/p>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>L\u00e6rerfilm<\/h4>\n<p>&#8221; content_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _dynamic_attributes=&#8221;link_option_url&#8221; _module_preset=&#8221;default&#8221; custom_margin=&#8221;10px||||false|false&#8221; custom_margin_tablet=&#8221;10px||||false|false&#8221; custom_margin_phone=&#8221;||40px||false|false&#8221; custom_margin_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; link_option_url=&#8221;@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjQwNzgifX0=@&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; transform_styles__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_translate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_rotate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_skew__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_origin__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover=&#8221;110%|110%&#8221;]<\/p>\n<h4 style=\"text-align: center;\">L\u00e6rerfilm<\/h4>\n<p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=&#8221;1&#8243; admin_label=&#8221;Popup &#8211; #aktivitet-three-helklassesamtale&#8221; module_id=&#8221;aktivitet-three-helklassesamtale&#8221; module_class=&#8221;popup&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; max_width=&#8221;750px&#8221; max_width_tablet=&#8221;750px&#8221; max_width_phone=&#8221;650px&#8221; max_width_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; custom_margin_tablet=&#8221;&#8221; custom_margin_phone=&#8221;&#8221; custom_margin_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; custom_padding=&#8221;||||false|false&#8221; da_is_popup=&#8221;on&#8221; da_popup_slug=&#8221;aktivitet-three-helklassesamtale&#8221; da_disable_devices=&#8221;off|off|off&#8221; border_width_all=&#8221;7px&#8221; border_color_all=&#8221;#F79A6E&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; da_exit_intent=&#8221;off&#8221; da_has_close=&#8221;on&#8221; da_alt_close=&#8221;off&#8221; da_dark_close=&#8221;off&#8221; da_not_modal=&#8221;on&#8221; da_is_singular=&#8221;off&#8221; da_with_loader=&#8221;off&#8221; da_has_shadow=&#8221;on&#8221;][et_pb_row _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; custom_margin=&#8221;||||false|false&#8221; custom_margin_tablet=&#8221;||||false|false&#8221; custom_margin_phone=&#8221;||||false|false&#8221; custom_margin_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; locked=&#8221;off&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;][et_pb_column type=&#8221;4_4&#8243; _builder_version=&#8221;4.21.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;][et_pb_text content_tablet=&#8221;<\/p>\n<h1 style=%22text-align: center;%22>Aktivitet 3:<\/h1>\n<h1 style=%22text-align: center;%22>Helklassesamtale (1)<\/h1>\n<p>&#8221; content_phone=&#8221;<\/p>\n<h1 style=%22text-align: center;%22>Aktivitet 3:<\/h1>\n<h1 style=%22text-align: center;%22>Helklassesamtale (1)<\/h1>\n<p>&#8221; content_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;]<\/p>\n<h1 style=\"text-align: center;\">Aktivitet 3:<\/h1>\n<h1 style=\"text-align: center;\">Helklassesamtale (1)<\/h1>\n<p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=&#8221;1_3,1_3,1_3&#8243; use_custom_gutter=&#8221;on&#8221; gutter_width=&#8221;1&#8243; custom_padding_last_edited=&#8221;on|desktop&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; width=&#8221;75%&#8221; width_tablet=&#8221;72%&#8221; width_phone=&#8221;80%&#8221; width_last_edited=&#8221;on|tablet&#8221; custom_margin=&#8221;||40px||false|false&#8221; custom_margin_tablet=&#8221;||||false|false&#8221; custom_margin_phone=&#8221;||0px||false|false&#8221; custom_margin_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; custom_padding=&#8221;||||false|false&#8221; custom_padding_tablet=&#8221;||||false|false&#8221; custom_padding_phone=&#8221;||||false|false&#8221; locked=&#8221;off&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; custom_css_main_element_last_edited=&#8221;on|tablet&#8221; custom_css_main_element_tablet=&#8221;display:flex;&#8221; custom_css_main_element_phone=&#8221;display: flex;||flex-direction: column;&#8221;][et_pb_column type=&#8221;1_3&#8243; _builder_version=&#8221;4.21.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;][et_pb_image src=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_skrive_roed-e1714657496637.png&#8221; title_text=&#8221;Lesel\u00f8p_ikon_skrive_roed&#8221; url=&#8221;@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjM4NjIifX0=@&#8221; align=&#8221;center&#8221; src_tablet=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_skrive_roed-e1714657496637.png&#8221; src_phone=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_skrive_roed-e1714657496637.png&#8221; src_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _dynamic_attributes=&#8221;url&#8221; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; transform_styles__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_translate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_rotate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_skew__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_origin__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover=&#8221;110%|110%&#8221;][\/et_pb_image][et_pb_text content_tablet=&#8221;<\/p>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>Sp\u00f8rsm\u00e5l til<\/h4>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>samtalen<\/h4>\n<p>&#8221; content_phone=&#8221;<\/p>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>Sp\u00f8rsm\u00e5l til<\/h4>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>samtalen<\/h4>\n<p>&#8221; content_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _dynamic_attributes=&#8221;link_option_url&#8221; _module_preset=&#8221;default&#8221; custom_margin=&#8221;10px||||false|false&#8221; custom_margin_tablet=&#8221;10px||||false|false&#8221; custom_margin_phone=&#8221;||40px||false|false&#8221; custom_margin_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; link_option_url=&#8221;@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjM4NjIifX0=@&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; transform_styles__hover_enabled=&#8221;on|hover&#8221; transform_scale__hover_enabled=&#8221;on|hover&#8221; transform_translate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_rotate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_skew__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_origin__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover=&#8221;110%|110%&#8221;]<\/p>\n<h4 style=\"text-align: center;\">Sp\u00f8rsm\u00e5l til<\/h4>\n<h4 style=\"text-align: center;\">samtalen<\/h4>\n<p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=&#8221;1_3&#8243; _builder_version=&#8221;4.21.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;][et_pb_image src=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_filmrull_roedl-e1714657390337.png&#8221; title_text=&#8221;Lesel\u00f8p_ikon_filmrull_roedl&#8221; url=&#8221;@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjM4NjcifX0=@&#8221; align=&#8221;center&#8221; src_tablet=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_filmrull_roedl-e1714657390337.png&#8221; src_phone=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_filmrull_roedl-e1714657390337.png&#8221; src_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _dynamic_attributes=&#8221;url&#8221; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; transform_styles__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_translate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_rotate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_skew__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_origin__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover=&#8221;110%|110%&#8221;][\/et_pb_image][et_pb_text content_tablet=&#8221;<\/p>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>Bokstaver<\/h4>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>i bildet<\/h4>\n<p>&#8221; content_phone=&#8221;<\/p>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>Bokstaver<\/h4>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>i bildet<\/h4>\n<p>&#8221; content_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _dynamic_attributes=&#8221;link_option_url&#8221; _module_preset=&#8221;default&#8221; custom_margin=&#8221;10px||||false|false&#8221; custom_margin_tablet=&#8221;10px||||false|false&#8221; custom_margin_phone=&#8221;||40px||false|false&#8221; custom_margin_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; link_option_url=&#8221;@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjM4NjcifX0=@&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; transform_styles__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_translate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_rotate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_skew__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_origin__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover=&#8221;110%|110%&#8221;]<\/p>\n<h4 style=\"text-align: center;\">Bokstaver<\/h4>\n<h4 style=\"text-align: center;\">i bildet<\/h4>\n<p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=&#8221;1_3&#8243; _builder_version=&#8221;4.21.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;][et_pb_image src=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_clapboard_roed-e1714657474872.png&#8221; title_text=&#8221;Lesel\u00f8p_ikon_clapboard_roed&#8221; url=&#8221;@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjM4NzMifX0=@&#8221; align=&#8221;center&#8221; src_tablet=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_clapboard_roed-e1714657474872.png&#8221; src_phone=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_clapboard_roed-e1714657474872.png&#8221; src_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _dynamic_attributes=&#8221;url&#8221; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; transform_styles__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_translate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_rotate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_skew__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_origin__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover=&#8221;110%|110%&#8221;][\/et_pb_image][et_pb_text content_tablet=&#8221;<\/p>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>Samtale om<\/h4>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>bokstaver i bildet<\/h4>\n<p>&#8221; content_phone=&#8221;<\/p>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>Samtale om<\/h4>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>bokstaver i bildet<\/h4>\n<p>&#8221; content_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _dynamic_attributes=&#8221;link_option_url&#8221; _module_preset=&#8221;default&#8221; custom_margin=&#8221;10px||||false|false&#8221; custom_margin_tablet=&#8221;10px||||false|false&#8221; custom_margin_phone=&#8221;||40px||false|false&#8221; custom_margin_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; link_option_url=&#8221;@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjM4NzMifX0=@&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; transform_styles__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_translate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_rotate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_skew__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_origin__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover=&#8221;110%|110%&#8221;]<\/p>\n<h4 style=\"text-align: center;\">Samtale om<\/h4>\n<h4 style=\"text-align: center;\">bokstaver i bildet<\/h4>\n<p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=&#8221;1&#8243; admin_label=&#8221;Popup &#8211; #aktivitet-four-lekpreg&#8221; module_id=&#8221;aktivitet-four-lekpreg&#8221; module_class=&#8221;popup&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; max_width=&#8221;950px&#8221; max_width_tablet=&#8221;650px&#8221; max_width_phone=&#8221;650px&#8221; max_width_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; da_is_popup=&#8221;on&#8221; da_popup_slug=&#8221;aktivitet-four-lekpreg&#8221; da_disable_devices=&#8221;off|off|off&#8221; border_width_all=&#8221;7px&#8221; border_color_all=&#8221;#F79A6E&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; da_exit_intent=&#8221;off&#8221; da_has_close=&#8221;on&#8221; da_alt_close=&#8221;off&#8221; da_dark_close=&#8221;off&#8221; da_not_modal=&#8221;on&#8221; da_is_singular=&#8221;off&#8221; da_with_loader=&#8221;off&#8221; da_has_shadow=&#8221;on&#8221;][et_pb_row _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; custom_margin=&#8221;||||false|false&#8221; custom_margin_tablet=&#8221;||||false|false&#8221; custom_margin_phone=&#8221;||||false|false&#8221; custom_margin_last_edited=&#8221;on|tablet&#8221; locked=&#8221;off&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;][et_pb_column type=&#8221;4_4&#8243; _builder_version=&#8221;4.21.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;][et_pb_text content_tablet=&#8221;<\/p>\n<h1 style=%22text-align: center;%22>Aktivitet 4: Lekpregede og<\/h1>\n<h1 style=%22text-align: center;%22>spr\u00e5kstimulerende aktiviteter<\/h1>\n<p>&#8221; content_phone=&#8221;<\/p>\n<h1 style=%22text-align: center;%22>Aktivitet 4:<\/h1>\n<h1 style=%22text-align: center;%22>Lekpregede og<\/h1>\n<h1 style=%22text-align: center;%22>spr\u00e5kstimulerende<\/h1>\n<h1 style=%22text-align: center;%22>aktiviteter<\/h1>\n<p>&#8221; content_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;]<\/p>\n<h1 style=\"text-align: center;\">Aktivitet 4: Lekpregede og<\/h1>\n<h1 style=\"text-align: center;\">spr\u00e5kstimulerende aktiviteter<\/h1>\n<p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=&#8221;1_4,1_4,1_4,1_4&#8243; use_custom_gutter=&#8221;on&#8221; gutter_width=&#8221;1&#8243; custom_padding_last_edited=&#8221;on|desktop&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; width_tablet=&#8221;75%&#8221; width_phone=&#8221;80%&#8221; width_last_edited=&#8221;on|tablet&#8221; custom_margin=&#8221;||40px||false|false&#8221; custom_margin_tablet=&#8221;||30px||false|false&#8221; custom_margin_phone=&#8221;||||false|false&#8221; custom_margin_last_edited=&#8221;on|tablet&#8221; custom_padding=&#8221;||||false|false&#8221; custom_padding_tablet=&#8221;||||false|false&#8221; custom_padding_phone=&#8221;|0px||0px|false|false&#8221; locked=&#8221;off&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; custom_css_main_element_last_edited=&#8221;on|tablet&#8221; custom_css_main_element_tablet=&#8221;display:flex;&#8221; custom_css_main_element_phone=&#8221;display: flex;||flex-direction: column;&#8221;][et_pb_column type=&#8221;1_4&#8243; _builder_version=&#8221;4.21.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;][et_pb_image src=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_filmrull_roedl-e1714657390337.png&#8221; title_text=&#8221;Lesel\u00f8p_ikon_filmrull_roedl&#8221; url=&#8221;@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjM4ODAifX0=@&#8221; align=&#8221;center&#8221; src_tablet=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_filmrull_roedl-e1714657390337.png&#8221; src_phone=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_filmrull_roedl-e1714657390337.png&#8221; src_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _dynamic_attributes=&#8221;url&#8221; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; transform_styles__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_translate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_rotate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_skew__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_origin__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover=&#8221;110%|110%&#8221;][\/et_pb_image][et_pb_text content_tablet=&#8221;<\/p>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>L\u00e6reren sin<\/h4>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>fargepalett<\/h4>\n<p>&#8221; content_phone=&#8221;<\/p>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>L\u00e6reren sin<\/h4>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>fargepalett<\/h4>\n<p>&#8221; content_last_edited=&#8221;on|desktop&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _dynamic_attributes=&#8221;link_option_url&#8221; _module_preset=&#8221;default&#8221; custom_margin=&#8221;10px||||false|false&#8221; custom_margin_tablet=&#8221;10px||||false|false&#8221; custom_margin_phone=&#8221;||40px||false|false&#8221; custom_margin_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; link_option_url=&#8221;@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjM4ODAifX0=@&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; transform_styles__hover_enabled=&#8221;on|hover&#8221; transform_scale__hover_enabled=&#8221;on|hover&#8221; transform_translate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_rotate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_skew__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_origin__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover=&#8221;110%|110%&#8221;]<\/p>\n<h4 style=\"text-align: center;\">L\u00e6reren sin<\/h4>\n<h4 style=\"text-align: center;\">fargepalett<\/h4>\n<p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=&#8221;1_4&#8243; _builder_version=&#8221;4.21.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;][et_pb_image src=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_filmrull_roedl-e1714657390337.png&#8221; title_text=&#8221;Lesel\u00f8p_ikon_filmrull_roedl&#8221; url=&#8221;@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjM4OTUifX0=@&#8221; align=&#8221;center&#8221; src_tablet=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_filmrull_roedl-e1714657390337.png&#8221; src_phone=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_filmrull_roedl-e1714657390337.png&#8221; src_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _dynamic_attributes=&#8221;url&#8221; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; transform_styles__hover_enabled=&#8221;on|hover&#8221; transform_scale__hover_enabled=&#8221;on|hover&#8221; transform_translate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_rotate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_skew__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_origin__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover=&#8221;110%|110%&#8221;][\/et_pb_image][et_pb_text content_tablet=&#8221;<\/p>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>Elevenes<\/h4>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>fargepaletter<\/h4>\n<p>&#8221; content_phone=&#8221;<\/p>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>Elevenes<\/h4>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>fargepaletter<\/h4>\n<p>&#8221; content_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _dynamic_attributes=&#8221;link_option_url&#8221; _module_preset=&#8221;default&#8221; custom_margin=&#8221;10px||||false|false&#8221; custom_margin_tablet=&#8221;10px||||false|false&#8221; custom_margin_phone=&#8221;||40px||false|false&#8221; custom_margin_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; link_option_url=&#8221;@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjM4OTUifX0=@&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; transform_styles__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_translate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_rotate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_skew__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_origin__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover=&#8221;110%|110%&#8221;]<\/p>\n<h4 style=\"text-align: center;\">Elevenes<\/h4>\n<h4 style=\"text-align: center;\">fargepaletter<\/h4>\n<p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=&#8221;1_4&#8243; _builder_version=&#8221;4.21.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;][et_pb_image src=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_clapboard_roed-e1714657474872.png&#8221; title_text=&#8221;Lesel\u00f8p_ikon_clapboard_roed&#8221; url=&#8221;@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjM5MDMifX0=@&#8221; align=&#8221;center&#8221; src_tablet=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_clapboard_roed-e1714657474872.png&#8221; src_phone=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_clapboard_roed-e1714657474872.png&#8221; src_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _dynamic_attributes=&#8221;url&#8221; _module_preset=&#8221;default&#8221; custom_margin_tablet=&#8221;20px||||false|false&#8221; custom_margin_phone=&#8221;20px||||false|false&#8221; custom_margin_last_edited=&#8221;on|desktop&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; transform_styles__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_translate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_rotate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_skew__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_origin__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover=&#8221;110%|110%&#8221;][\/et_pb_image][et_pb_text content_tablet=&#8221;<\/p>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>Samtale om \u00e5<\/h4>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>lage farger<\/h4>\n<p>&#8221; content_phone=&#8221;<\/p>\n<h4 style=%22text-align: center;%22><\/h4>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>Samtale om \u00e5<\/h4>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>lage farger<\/h4>\n<p>&#8221; content_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _dynamic_attributes=&#8221;link_option_url&#8221; _module_preset=&#8221;default&#8221; header_line_height=&#8221;1.3em&#8221; custom_margin=&#8221;10px||||false|false&#8221; custom_margin_tablet=&#8221;10px||||false|false&#8221; custom_margin_phone=&#8221;||40px||false|false&#8221; custom_margin_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; link_option_url=&#8221;@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjM5MDMifX0=@&#8221; header_4_line_height_tablet=&#8221;1.2em&#8221; header_4_line_height_phone=&#8221;1.2em&#8221; header_4_line_height_last_edited=&#8221;on|tablet&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; transform_styles__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_translate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_rotate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_skew__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_origin__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover=&#8221;110%|110%&#8221;]<\/p>\n<h4 style=\"text-align: center;\">Samtale om \u00e5<\/h4>\n<h4 style=\"text-align: center;\">lage farger<\/h4>\n<p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=&#8221;1_4&#8243; _builder_version=&#8221;4.21.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;][et_pb_image src=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_tankesky_roed-e1714657485143.png&#8221; title_text=&#8221;Lesel\u00f8p_ikon_tankesky_roed&#8221; url=&#8221;@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjQwODkifX0=@&#8221; align=&#8221;center&#8221; src_tablet=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_tankesky_roed-e1714657485143.png&#8221; src_phone=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_tankesky_roed-e1714657485143.png&#8221; src_last_edited=&#8221;on|tablet&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _dynamic_attributes=&#8221;url&#8221; _module_preset=&#8221;default&#8221; custom_margin_tablet=&#8221;20px||||false|false&#8221; custom_margin_phone=&#8221;20px||||false|false&#8221; custom_margin_last_edited=&#8221;on|tablet&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; transform_styles__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_translate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_rotate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_skew__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_origin__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover=&#8221;110%|110%&#8221;][\/et_pb_image][et_pb_text content_tablet=&#8221;<\/p>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>Refleksjon<\/h4>\n<h4 style=%22text-align: center;%22> <\/h4>\n<p>&#8221; content_phone=&#8221;<\/p>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>Refleksjon<\/h4>\n<p>&#8221; content_last_edited=&#8221;on|desktop&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _dynamic_attributes=&#8221;link_option_url&#8221; _module_preset=&#8221;default&#8221; custom_margin=&#8221;10px||||false|false&#8221; custom_margin_tablet=&#8221;10px||||false|false&#8221; custom_margin_phone=&#8221;||40px||false|false&#8221; custom_margin_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; link_option_url=&#8221;@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjQwODkifX0=@&#8221; locked=&#8221;off&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; transform_styles__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_translate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_rotate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_skew__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_origin__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover=&#8221;110%|110%&#8221;]<\/p>\n<h4 style=\"text-align: center;\">Refleksjon<\/h4>\n<p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=&#8221;1&#8243; admin_label=&#8221;Popup &#8211; #aktivitet-five-helklassesamtale-2&#8243; module_id=&#8221;aktivitet-five-helklassesamtale-2&#8243; module_class=&#8221;popup&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; max_width=&#8221;500px&#8221; max_width_tablet=&#8221;500px&#8221; max_width_phone=&#8221;500px&#8221; max_width_last_edited=&#8221;on|desktop&#8221; custom_padding=&#8221;||0px||false|false&#8221; da_is_popup=&#8221;on&#8221; da_popup_slug=&#8221;aktivitet-five-helklassesamtale-2&#8243; da_disable_devices=&#8221;off|off|off&#8221; border_width_all=&#8221;7px&#8221; border_color_all=&#8221;#F79A6E&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; da_exit_intent=&#8221;off&#8221; da_has_close=&#8221;on&#8221; da_alt_close=&#8221;off&#8221; da_dark_close=&#8221;off&#8221; da_not_modal=&#8221;on&#8221; da_is_singular=&#8221;off&#8221; da_with_loader=&#8221;off&#8221; da_has_shadow=&#8221;on&#8221;][et_pb_row custom_padding_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; custom_margin=&#8221;||||false|false&#8221; custom_margin_tablet=&#8221;||||false|false&#8221; custom_margin_phone=&#8221;||||false|false&#8221; custom_margin_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; custom_padding=&#8221;||12px||false|false&#8221; custom_padding_tablet=&#8221;||8px||false|false&#8221; custom_padding_phone=&#8221;||8px||false|false&#8221; locked=&#8221;off&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;][et_pb_column type=&#8221;4_4&#8243; _builder_version=&#8221;4.21.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;][et_pb_text content_tablet=&#8221;<\/p>\n<h1 style=%22text-align: center;%22>Aktivitet 5:<\/h1>\n<h1 style=%22text-align: center;%22>Helklassesamtale (2)<\/h1>\n<h1 style=%22text-align: center;%22> <\/h1>\n<p>&#8221; content_phone=&#8221;<\/p>\n<h1 style=%22text-align: center;%22>Aktivitet 5:<\/h1>\n<h1 style=%22text-align: center;%22>Helklassesamtale (2)<\/h1>\n<p>&#8221; content_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;]<\/p>\n<h1 style=\"text-align: center;\">Aktivitet 5:<\/h1>\n<h1 style=\"text-align: center;\">Helklassesamtale (2)<\/h1>\n<p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row use_custom_gutter=&#8221;on&#8221; gutter_width=&#8221;1&#8243; custom_padding_last_edited=&#8221;on|tablet&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; width=&#8221;100%&#8221; width_tablet=&#8221;80%&#8221; width_phone=&#8221;80%&#8221; width_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; custom_margin=&#8221;||80px||false|false&#8221; custom_margin_tablet=&#8221;||||false|false&#8221; custom_margin_phone=&#8221;||40px||false|false&#8221; custom_margin_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; custom_padding=&#8221;||||false|false&#8221; custom_padding_tablet=&#8221;||||false|false&#8221; custom_padding_phone=&#8221;||||false|false&#8221; locked=&#8221;off&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; custom_css_main_element_last_edited=&#8221;on|tablet&#8221; custom_css_main_element_tablet=&#8221;display:flex;&#8221; custom_css_main_element_phone=&#8221;display: flex;||flex-direction: column;&#8221;][et_pb_column type=&#8221;4_4&#8243; _builder_version=&#8221;4.21.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;][et_pb_image src=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_skrive_roed-e1714657496637.png&#8221; title_text=&#8221;Lesel\u00f8p_ikon_skrive_roed&#8221; url=&#8221;@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjM5MTcifX0=@&#8221; align=&#8221;center&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _dynamic_attributes=&#8221;url&#8221; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; transform_styles__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_translate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_rotate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_skew__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_origin__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover=&#8221;110%|110%&#8221;][\/et_pb_image][et_pb_text content_tablet=&#8221;<\/p>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>Sp\u00f8rsm\u00e5l til samtale<\/h4>\n<p>&#8221; content_phone=&#8221;<\/p>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>Sp\u00f8rsm\u00e5l til samtale<\/h4>\n<p>&#8221; content_last_edited=&#8221;on|tablet&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _dynamic_attributes=&#8221;link_option_url&#8221; _module_preset=&#8221;default&#8221; custom_margin=&#8221;10px||||false|false&#8221; custom_margin_tablet=&#8221;10px||||false|false&#8221; custom_margin_phone=&#8221;||40px||false|false&#8221; custom_margin_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; link_option_url=&#8221;@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjM5MTcifX0=@&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; transform_styles__hover_enabled=&#8221;on|hover&#8221; transform_scale__hover_enabled=&#8221;on|hover&#8221; transform_translate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_rotate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_skew__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_origin__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover=&#8221;110%|110%&#8221;]<\/p>\n<h4 style=\"text-align: center;\">Sp\u00f8rsm\u00e5l til<\/h4>\n<h4 style=\"text-align: center;\">samtale<\/h4>\n<p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=&#8221;1&#8243; admin_label=&#8221;Popup &#8211; #aktivitet-six-fin-ord&#8221; module_id=&#8221;aktivitet-six-fin-ord&#8221; module_class=&#8221;popup&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; max_width=&#8221;720px&#8221; max_width_tablet=&#8221;710px&#8221; max_width_phone=&#8221;500px&#8221; max_width_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; custom_padding=&#8221;||||false|false&#8221; da_is_popup=&#8221;on&#8221; da_popup_slug=&#8221;aktivitet-six-fin-ord&#8221; da_disable_devices=&#8221;off|off|off&#8221; border_width_all=&#8221;7px&#8221; border_color_all=&#8221;#F79A6E&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; da_exit_intent=&#8221;off&#8221; da_has_close=&#8221;on&#8221; da_alt_close=&#8221;off&#8221; da_dark_close=&#8221;off&#8221; da_not_modal=&#8221;on&#8221; da_is_singular=&#8221;off&#8221; da_with_loader=&#8221;off&#8221; da_has_shadow=&#8221;on&#8221;][et_pb_row _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; custom_margin=&#8221;||||false|false&#8221; custom_margin_tablet=&#8221;||||false|false&#8221; custom_margin_phone=&#8221;||||false|false&#8221; custom_margin_last_edited=&#8221;on|tablet&#8221; locked=&#8221;off&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;][et_pb_column type=&#8221;4_4&#8243; _builder_version=&#8221;4.21.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;][et_pb_text content_tablet=&#8221;<\/p>\n<h1 style=%22text-align: center;%22>Aktivitet 6:<\/h1>\n<h1 style=%22text-align: center;%22>Finne ord i bildet<\/h1>\n<p>&#8221; content_phone=&#8221;<\/p>\n<h1 style=%22text-align: center;%22>Aktivitet 6:<\/h1>\n<h1 style=%22text-align: center;%22>Finne ord i bildet<\/h1>\n<p>&#8221; content_last_edited=&#8221;on|desktop&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;]<\/p>\n<h1 style=\"text-align: center;\">Aktivitet 6:<\/h1>\n<h1 style=\"text-align: center;\">Finne ord i bildet<\/h1>\n<p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=&#8221;1_3,1_3,1_3&#8243; use_custom_gutter=&#8221;on&#8221; gutter_width=&#8221;1&#8243; custom_padding_last_edited=&#8221;on|desktop&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; width=&#8221;75%&#8221; width_tablet=&#8221;72%&#8221; width_phone=&#8221;80%&#8221; width_last_edited=&#8221;on|tablet&#8221; custom_margin=&#8221;||40px||false|false&#8221; custom_margin_tablet=&#8221;||||false|false&#8221; custom_margin_phone=&#8221;||0px||false|false&#8221; custom_margin_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; custom_padding=&#8221;||||false|false&#8221; custom_padding_tablet=&#8221;||||false|false&#8221; custom_padding_phone=&#8221;||||false|false&#8221; locked=&#8221;off&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; custom_css_main_element_last_edited=&#8221;on|tablet&#8221; custom_css_main_element_tablet=&#8221;display:flex;&#8221; custom_css_main_element_phone=&#8221;display: flex;||flex-direction: column;&#8221;][et_pb_column type=&#8221;1_3&#8243; _builder_version=&#8221;4.21.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;][et_pb_image src=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_skrive_roed-e1714657496637.png&#8221; title_text=&#8221;Lesel\u00f8p_ikon_skrive_roed&#8221; url=&#8221;@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjM5MjEifX0=@&#8221; align=&#8221;center&#8221; src_tablet=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_skrive_roed-e1714657496637.png&#8221; src_phone=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_skrive_roed-e1714657496637.png&#8221; src_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _dynamic_attributes=&#8221;url&#8221; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; transform_styles__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_translate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_rotate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_skew__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_origin__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover=&#8221;110%|110%&#8221;][\/et_pb_image][et_pb_text content_tablet=&#8221;<\/p>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>Sp\u00f8rsm\u00e5l til<\/h4>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>samtalen<\/h4>\n<p>&#8221; content_phone=&#8221;<\/p>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>Sp\u00f8rsm\u00e5l til<\/h4>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>samtalen<\/h4>\n<p>&#8221; content_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _dynamic_attributes=&#8221;link_option_url&#8221; _module_preset=&#8221;default&#8221; custom_margin=&#8221;10px||||false|false&#8221; custom_margin_tablet=&#8221;10px||||false|false&#8221; custom_margin_phone=&#8221;||40px||false|false&#8221; custom_margin_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; link_option_url=&#8221;@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjM5MjEifX0=@&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; transform_styles__hover_enabled=&#8221;on|hover&#8221; transform_scale__hover_enabled=&#8221;on|hover&#8221; transform_translate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_rotate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_skew__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_origin__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover=&#8221;110%|110%&#8221;]<\/p>\n<h4 style=\"text-align: center;\">Sp\u00f8rsm\u00e5l til<\/h4>\n<h4 style=\"text-align: center;\">samtalen<\/h4>\n<p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=&#8221;1_3&#8243; _builder_version=&#8221;4.21.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;][et_pb_image src=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_clapboard_roed-e1714657474872.png&#8221; title_text=&#8221;Lesel\u00f8p_ikon_clapboard_roed&#8221; url=&#8221;@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjM5MjQifX0=@&#8221; align=&#8221;center&#8221; src_tablet=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_clapboard_roed-e1714657474872.png&#8221; src_phone=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_clapboard_roed-e1714657474872.png&#8221; src_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _dynamic_attributes=&#8221;url&#8221; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; transform_styles__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_translate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_rotate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_skew__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_origin__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover=&#8221;110%|110%&#8221;][\/et_pb_image][et_pb_text content_tablet=&#8221;<\/p>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>Samtale:<\/h4>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>ord i bildet<\/h4>\n<p>&#8221; content_phone=&#8221;<\/p>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>Samtale:<\/h4>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>ord i bildet<\/h4>\n<p>&#8221; content_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _dynamic_attributes=&#8221;link_option_url&#8221; _module_preset=&#8221;default&#8221; custom_margin=&#8221;10px||||false|false&#8221; custom_margin_tablet=&#8221;10px||||false|false&#8221; custom_margin_phone=&#8221;||40px||false|false&#8221; custom_margin_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; link_option_url=&#8221;@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjM5MjQifX0=@&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; transform_styles__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_translate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_rotate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_skew__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_origin__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover=&#8221;110%|110%&#8221;]<\/p>\n<h4 style=\"text-align: center;\">Samtale:<\/h4>\n<h4 style=\"text-align: center;\">ord i bildet<\/h4>\n<p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=&#8221;1_3&#8243; _builder_version=&#8221;4.21.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;][et_pb_image src=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_clapboard_roed-e1714657474872.png&#8221; title_text=&#8221;Lesel\u00f8p_ikon_clapboard_roed&#8221; url=&#8221;@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjM5MzMifX0=@&#8221; align=&#8221;center&#8221; src_tablet=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_clapboard_roed-e1714657474872.png&#8221; src_phone=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_clapboard_roed-e1714657474872.png&#8221; src_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _dynamic_attributes=&#8221;url&#8221; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; transform_styles__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_translate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_rotate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_skew__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_origin__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover=&#8221;110%|110%&#8221;][\/et_pb_image][et_pb_text content_tablet=&#8221;<\/p>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>Samtale:<\/h4>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>navigering<\/h4>\n<p>&#8221; content_phone=&#8221;<\/p>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>Samtale:<\/h4>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>navigering<\/h4>\n<p>&#8221; content_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _dynamic_attributes=&#8221;link_option_url&#8221; _module_preset=&#8221;default&#8221; custom_margin=&#8221;10px||||false|false&#8221; custom_margin_tablet=&#8221;10px||||false|false&#8221; custom_margin_phone=&#8221;||40px||false|false&#8221; custom_margin_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; link_option_url=&#8221;@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjM5MzMifX0=@&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; transform_styles__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_translate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_rotate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_skew__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_origin__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover=&#8221;110%|110%&#8221;]<\/p>\n<h4 style=\"text-align: center;\">Samtale:<\/h4>\n<h4 style=\"text-align: center;\">navigering<\/h4>\n<p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=&#8221;1&#8243; admin_label=&#8221;Popup &#8211; #aktivitet-seven-skriveoppgave&#8221; module_id=&#8221;aktivitet-seven-skriveoppgave&#8221; module_class=&#8221;popup&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; max_width=&#8221;500px&#8221; max_width_tablet=&#8221;500px&#8221; max_width_phone=&#8221;500px&#8221; max_width_last_edited=&#8221;on|desktop&#8221; custom_padding=&#8221;||0px||false|false&#8221; da_is_popup=&#8221;on&#8221; da_popup_slug=&#8221;aktivitet-seven-skriveoppgave&#8221; da_disable_devices=&#8221;off|off|off&#8221; border_width_all=&#8221;7px&#8221; border_color_all=&#8221;#F79A6E&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; da_exit_intent=&#8221;off&#8221; da_has_close=&#8221;on&#8221; da_alt_close=&#8221;off&#8221; da_dark_close=&#8221;off&#8221; da_not_modal=&#8221;on&#8221; da_is_singular=&#8221;off&#8221; da_with_loader=&#8221;off&#8221; da_has_shadow=&#8221;on&#8221;][et_pb_row custom_padding_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; custom_margin=&#8221;||||false|false&#8221; custom_margin_tablet=&#8221;||||false|false&#8221; custom_margin_phone=&#8221;||||false|false&#8221; custom_margin_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; custom_padding=&#8221;||12px||false|false&#8221; custom_padding_tablet=&#8221;||8px||false|false&#8221; custom_padding_phone=&#8221;||8px||false|false&#8221; locked=&#8221;off&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;][et_pb_column type=&#8221;4_4&#8243; _builder_version=&#8221;4.21.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;][et_pb_text content_tablet=&#8221;<\/p>\n<h1 style=%22text-align: center;%22>Aktivitet 7:<\/h1>\n<h1 style=%22text-align: center;%22>Skriveoppgave<\/h1>\n<h1 style=%22text-align: center;%22><\/h1>\n<p>&#8221; content_phone=&#8221;<\/p>\n<h1 style=%22text-align: center;%22>Aktivitet 7:<\/h1>\n<h1 style=%22text-align: center;%22>Skriveoppgave<\/h1>\n<h1 style=%22text-align: center;%22> <\/h1>\n<p>&#8221; content_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;]<\/p>\n<h1 style=\"text-align: center;\">Aktivitet 7:<\/h1>\n<h1 style=\"text-align: center;\">Skriveoppgave<\/h1>\n<p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row use_custom_gutter=&#8221;on&#8221; gutter_width=&#8221;1&#8243; custom_padding_last_edited=&#8221;on|tablet&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; width=&#8221;100%&#8221; width_tablet=&#8221;80%&#8221; width_phone=&#8221;80%&#8221; width_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; custom_margin=&#8221;||80px||false|false&#8221; custom_margin_tablet=&#8221;||||false|false&#8221; custom_margin_phone=&#8221;||40px||false|false&#8221; custom_margin_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; custom_padding=&#8221;||||false|false&#8221; custom_padding_tablet=&#8221;||||false|false&#8221; custom_padding_phone=&#8221;||||false|false&#8221; locked=&#8221;off&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; custom_css_main_element_last_edited=&#8221;on|tablet&#8221; custom_css_main_element_tablet=&#8221;display:flex;&#8221; custom_css_main_element_phone=&#8221;display: flex;||flex-direction: column;&#8221;][et_pb_column type=&#8221;4_4&#8243; _builder_version=&#8221;4.21.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;][et_pb_image src=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_skrive_roed-e1714657496637.png&#8221; title_text=&#8221;Lesel\u00f8p_ikon_skrive_roed&#8221; url=&#8221;@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjM5NDAifX0=@&#8221; align=&#8221;center&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _dynamic_attributes=&#8221;url&#8221; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; transform_styles__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_translate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_rotate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_skew__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_origin__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover=&#8221;110%|110%&#8221;][\/et_pb_image][et_pb_text content_tablet=&#8221;<\/p>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>Ord p\u00e5<\/h4>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>skjermen<\/h4>\n<p>&#8221; content_phone=&#8221;<\/p>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>Ord p\u00e5<\/h4>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>skjermen<\/h4>\n<p>&#8221; content_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _dynamic_attributes=&#8221;link_option_url&#8221; _module_preset=&#8221;default&#8221; custom_margin=&#8221;10px||||false|false&#8221; custom_margin_tablet=&#8221;10px||||false|false&#8221; custom_margin_phone=&#8221;||40px||false|false&#8221; custom_margin_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; link_option_url=&#8221;@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjM5NDAifX0=@&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; transform_styles__hover_enabled=&#8221;on|hover&#8221; transform_scale__hover_enabled=&#8221;on|hover&#8221; transform_translate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_rotate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_skew__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_origin__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover=&#8221;110%|110%&#8221;]<\/p>\n<h4 style=\"text-align: center;\">Ord p\u00e5<\/h4>\n<h4 style=\"text-align: center;\">skjermen<\/h4>\n<p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=&#8221;1&#8243; admin_label=&#8221;Popup &#8211; #aktivitet-eight-oppsummering&#8221; module_id=&#8221;aktivitet-eight-oppsummering&#8221; module_class=&#8221;popup&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; max_width=&#8221;720px&#8221; max_width_tablet=&#8221;710px&#8221; max_width_phone=&#8221;500px&#8221; max_width_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; custom_padding=&#8221;||||false|false&#8221; da_is_popup=&#8221;on&#8221; da_popup_slug=&#8221;aktivitet-eight-oppsummering&#8221; da_disable_devices=&#8221;off|off|off&#8221; border_width_all=&#8221;7px&#8221; border_color_all=&#8221;#F79A6E&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; da_exit_intent=&#8221;off&#8221; da_has_close=&#8221;on&#8221; da_alt_close=&#8221;off&#8221; da_dark_close=&#8221;off&#8221; da_not_modal=&#8221;on&#8221; da_is_singular=&#8221;off&#8221; da_with_loader=&#8221;off&#8221; da_has_shadow=&#8221;on&#8221;][et_pb_row _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; custom_margin=&#8221;||||false|false&#8221; custom_margin_tablet=&#8221;||||false|false&#8221; custom_margin_phone=&#8221;||||false|false&#8221; custom_margin_last_edited=&#8221;on|tablet&#8221; locked=&#8221;off&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;][et_pb_column type=&#8221;4_4&#8243; _builder_version=&#8221;4.21.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;][et_pb_text content_tablet=&#8221;<\/p>\n<h1 style=%22text-align: center;%22>Aktivitet 8: Oppsummering<\/h1>\n<h1 style=%22text-align: center;%22>og avrunding<\/h1>\n<p>&#8221; content_phone=&#8221;<\/p>\n<h1 style=%22text-align: center;%22>Aktivitet 8:<\/h1>\n<h1 style=%22text-align: center;%22>Oppsummering<\/h1>\n<h1 style=%22text-align: center;%22>og avrunding<\/h1>\n<h1 style=%22text-align: center;%22> <\/h1>\n<p>&#8221; content_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;]<\/p>\n<h1 style=\"text-align: center;\">Aktivitet 8: Oppsummering<\/h1>\n<h1 style=\"text-align: center;\">og avrunding<\/h1>\n<p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row column_structure=&#8221;1_3,1_3,1_3&#8243; use_custom_gutter=&#8221;on&#8221; gutter_width=&#8221;1&#8243; custom_padding_last_edited=&#8221;on|desktop&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; width=&#8221;75%&#8221; width_tablet=&#8221;72%&#8221; width_phone=&#8221;80%&#8221; width_last_edited=&#8221;on|tablet&#8221; custom_margin=&#8221;||40px||false|false&#8221; custom_margin_tablet=&#8221;||||false|false&#8221; custom_margin_phone=&#8221;||0px||false|false&#8221; custom_margin_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; custom_padding=&#8221;||||false|false&#8221; custom_padding_tablet=&#8221;||||false|false&#8221; custom_padding_phone=&#8221;||||false|false&#8221; locked=&#8221;off&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; custom_css_main_element_last_edited=&#8221;on|tablet&#8221; custom_css_main_element_tablet=&#8221;display:flex;&#8221; custom_css_main_element_phone=&#8221;display: flex;||flex-direction: column;&#8221;][et_pb_column type=&#8221;1_3&#8243; _builder_version=&#8221;4.21.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;][et_pb_image src=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_filmrull_roedl-e1714657390337.png&#8221; title_text=&#8221;Lesel\u00f8p_ikon_filmrull_roedl&#8221; url=&#8221;@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjM5NDYifX0=@&#8221; align=&#8221;center&#8221; src_tablet=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_filmrull_roedl-e1714657390337.png&#8221; src_phone=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_filmrull_roedl-e1714657390337.png&#8221; src_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _dynamic_attributes=&#8221;url&#8221; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; transform_styles__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_translate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_rotate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_skew__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_origin__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover=&#8221;110%|110%&#8221;][\/et_pb_image][et_pb_text content_tablet=&#8221;<\/p>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>Jeg vil male<\/h4>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>himmelen bl\u00e5<\/h4>\n<p>&#8221; content_phone=&#8221;<\/p>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>Jeg vil male<\/h4>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>himmelen bl\u00e5 <\/h4>\n<h4 style=%22text-align: center;%22><\/h4>\n<p>&#8221; content_last_edited=&#8221;on|tablet&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.4&#8243; _dynamic_attributes=&#8221;link_option_url&#8221; _module_preset=&#8221;default&#8221; custom_margin=&#8221;10px||||false|false&#8221; custom_margin_tablet=&#8221;10px||||false|false&#8221; custom_margin_phone=&#8221;||40px||false|false&#8221; custom_margin_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; link_option_url=&#8221;@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjM5NDYifX0=@&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; transform_styles__hover_enabled=&#8221;on|hover&#8221; transform_scale__hover_enabled=&#8221;on|hover&#8221; transform_translate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_rotate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_skew__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_origin__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover=&#8221;110%|110%&#8221;]<\/p>\n<h4 style=\"text-align: center;\">Jeg vil male<\/h4>\n<h4 style=\"text-align: center;\">himmelen bl\u00e5<\/h4>\n<p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=&#8221;1_3&#8243; _builder_version=&#8221;4.21.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;][et_pb_image src=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_tankesky_roed-e1714657485143.png&#8221; title_text=&#8221;Lesel\u00f8p_ikon_tankesky_roed&#8221; url=&#8221;@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjQwOTUifX0=@&#8221; align=&#8221;center&#8221; src_tablet=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_tankesky_roed-e1714657485143.png&#8221; src_phone=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_tankesky_roed-e1714657485143.png&#8221; src_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _dynamic_attributes=&#8221;url&#8221; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; transform_styles__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_translate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_rotate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_skew__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_origin__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover=&#8221;110%|110%&#8221;][\/et_pb_image][et_pb_text content_tablet=&#8221;<\/p>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>Elevrefleksjon<\/h4>\n<p>&#8221; content_phone=&#8221;<\/p>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>Elevrefleksjon<\/h4>\n<h4 style=%22text-align: center;%22> <\/h4>\n<p>&#8221; content_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.4&#8243; _dynamic_attributes=&#8221;link_option_url&#8221; _module_preset=&#8221;default&#8221; custom_margin=&#8221;10px||||false|false&#8221; custom_margin_tablet=&#8221;10px||||false|false&#8221; custom_margin_phone=&#8221;||40px||false|false&#8221; custom_margin_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; link_option_url=&#8221;@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjQwOTUifX0=@&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; transform_styles__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_translate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_rotate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_skew__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_origin__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover=&#8221;110%|110%&#8221;]<\/p>\n<h4 style=\"text-align: center;\">Elevrefleksjon<\/h4>\n<p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][et_pb_column type=&#8221;1_3&#8243; _builder_version=&#8221;4.21.0&#8243; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221;][et_pb_image src=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_tankesky_roed-e1714657485143.png&#8221; title_text=&#8221;Lesel\u00f8p_ikon_tankesky_roed&#8221; url=&#8221;@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjQxMDQifX0=@&#8221; align=&#8221;center&#8221; src_tablet=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_tankesky_roed-e1714657485143.png&#8221; src_phone=&#8221;https:\/\/leselop.usn.no\/wp-content\/uploads\/2024\/05\/Leselop_ikon_tankesky_roed-e1714657485143.png&#8221; src_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _dynamic_attributes=&#8221;url&#8221; _module_preset=&#8221;default&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; transform_styles__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_translate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_rotate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_skew__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_origin__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover=&#8221;110%|110%&#8221;][\/et_pb_image][et_pb_text content_tablet=&#8221;<\/p>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>L\u00e6rerrefleksjon<\/h4>\n<p>&#8221; content_phone=&#8221;<\/p>\n<h4 style=%22text-align: center;%22>L\u00e6rerrefleksjon<\/h4>\n<p>&#8221; content_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; _builder_version=&#8221;4.27.0&#8243; _dynamic_attributes=&#8221;link_option_url&#8221; _module_preset=&#8221;default&#8221; custom_margin=&#8221;10px||||false|false&#8221; custom_margin_tablet=&#8221;10px||||false|false&#8221; custom_margin_phone=&#8221;||40px||false|false&#8221; custom_margin_last_edited=&#8221;on|phone&#8221; link_option_url=&#8221;@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjQxMDQifX0=@&#8221; global_colors_info=&#8221;{}&#8221; transform_styles__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_translate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_rotate__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_skew__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_origin__hover_enabled=&#8221;on|desktop&#8221; transform_scale__hover=&#8221;110%|110%&#8221;]<\/p>\n<h4 style=\"text-align: center;\">L\u00e6rerrefleksjon<\/h4>\n<p>[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section]<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Lesel\u00f8p 5 handler om \u00e5 bruke (kunst-)bilder som utgangspunkt for spr\u00e5kstimulerende arbeid, visuell kommunikasjon og estetisk oppmerksomhet og dannelse i den tidlige lese- og skriveundervisningen.<\/p>\n","protected":false},"author":10,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_et_pb_use_builder":"on","_et_pb_old_content":"<!-- wp:paragraph -->\n<p><strong>Tittel \/ beskrivelse for dette forl\u00f8pet... Se ogs\u00e5 forklaring og mer om forl\u00f8pet under bildet.<\/strong><\/p>\n<!-- \/wp:paragraph -->\n\n<!-- wp:html -->\n<iframe src=\"https:\/\/ntnu.h5p.com\/content\/1291936855480663287\/embed\" aria-label=\"Lesel\u00f8p! Eksempel 1\" width=\"1088\" height=\"637\" frameborder=\"0\" allowfullscreen=\"allowfullscreen\" allow=\"autoplay *; geolocation *; microphone *; camera *; midi *; encrypted-media *\"><\/iframe><script src=\"https:\/\/ntnu.h5p.com\/js\/h5p-resizer.js\" charset=\"UTF-8\"><\/script>\n<!-- \/wp:html -->\n\n<!-- wp:paragraph -->\n<p><strong>Forl\u00f8pet kort fortalt<\/strong>: Forl\u00f8pet har en innledning, der klassen ser p\u00e5 bilder og h\u00f8rer p\u00e5 musikk som handler om ensomhet og utenforskap. I hoveddelen leser l\u00e6reren bildeboka h\u00f8yt, f\u00f8r elevene skriver og iscenesetter sm\u00e5 tekster fra boka. I avslutningen gjennomf\u00f8res en litter\u00e6r helklassesamtale. <\/p>\n<!-- \/wp:paragraph -->\n\n<!-- wp:paragraph -->\n<p><strong>Mer om forl\u00f8pet (trykk p\u00e5 + i bildet): <\/strong>Tegningen viser forl\u00f8pets tre faser, <em>innledning<\/em>, <em>hoveddel<\/em> og <em>avslutning<\/em>, og hvilke <em>hendelser<\/em>, alts\u00e5 aktiviteter, som fins i hver fase. I forl\u00f8pet er annenhver hendelse markert med r\u00f8d og bl\u00e5 farge. De loddrette strekene p\u00e5 tidslinjen markerer overganger mellom hendelser. Videre er tiden for hver hendelse markert. Anslaget varer for eksempel i 6 minutter.<\/p>\n<!-- \/wp:paragraph -->\n\n<!-- wp:paragraph -->\n<p>I anslaget viser l\u00e6reren flere lysark med bilder som utrykker tema som ensomhet og utenforskap. Bildene er kontrastert med sangen \u00abHappy\u00bb av Pharrel Williams (2013). Videre i innledningen gjennomf\u00f8res en kort helklassesamtale, der klassen diskuterer anslaget. L\u00e6reren informerer ogs\u00e5 om plan og m\u00e5l for \u00f8kten.&nbsp;<\/p>\n<!-- \/wp:paragraph -->\n\n<!-- wp:paragraph -->\n<p>Hoveddelen best\u00e5r av til sammen ni hendelser. I den f\u00f8rste aktiviteten leser l\u00e6reren bildeboka h\u00f8yt. Elevene har en lytteoppgave: \u00abHvem er kaninen?\u00bb. De neste seks hendelsene har lik komposisjon: Elevene f\u00e5r \u00e9n skriveoppgave, som tar utgangspunkt i et oppslag i boka. Elevene skriver sm\u00e5, korte tekster, individuelt eller i par f\u00f8r de iscenesetter tekstene sine med klasserommet som scene. Den siste hendelsen i hoveddelen er en kaf\u00e9dialog, der elevene samtaler om bildeboka og iscenesettelsene i sm\u00e5 grupper.<\/p>\n<!-- \/wp:paragraph -->\n\n<!-- wp:paragraph -->\n<p>I avslutningen gjennomf\u00f8res en helklassesamtale om bildeboka. L\u00e6reren stiller ulike sp\u00f8rsm\u00e5l til teksten \u2013 b\u00e5de lukkede og \u00e5pne. Helt til slutt gjennomf\u00f8res en kort skriveoppgave, der elevene igjen svarer p\u00e5 hvem kaninen er. Timen blir avrundet med at l\u00e6reren viser et par bilder fra anslaget igjen.<\/p>\n<!-- \/wp:paragraph -->\n\n<!-- wp:paragraph -->\n<p><strong>(Det er ogs\u00e5 mer tekst, bl.a. om \"L\u00e6replanm\u00e5l\". Mer av dette inn under her, eller p\u00e5 underside(r)?<\/strong><\/p>\n<!-- \/wp:paragraph -->\n\n<!-- wp:separator -->\n<hr class=\"wp-block-separator has-alpha-channel-opacity\"\/>\n<!-- \/wp:separator -->","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"trinn":[32,33,34,35],"fag":[30,24],"class_list":["post-3771","page","type-page","status-publish","hentry","trinn-1-trinn","trinn-2-trinn","trinn-3-trinn","trinn-4-trinn","fag-kunst-handverk","fag-norsk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/leselop.usn.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/3771","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/leselop.usn.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/leselop.usn.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/leselop.usn.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/10"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/leselop.usn.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=3771"}],"version-history":[{"count":121,"href":"https:\/\/leselop.usn.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/3771\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":12164,"href":"https:\/\/leselop.usn.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/3771\/revisions\/12164"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/leselop.usn.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=3771"}],"wp:term":[{"taxonomy":"trinn","embeddable":true,"href":"https:\/\/leselop.usn.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftrinn&post=3771"},{"taxonomy":"fag","embeddable":true,"href":"https:\/\/leselop.usn.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ffag&post=3771"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}