Oppgaver til kafédialog

Kafédialogen skal tjene til å snakke om primærteksten, men også til å reflektere over iscenesettelse elevene har gjort i klasserommet.
Et oppslag fra boka følger hver stasjon. Utgangpunktet for samtalen er skriveoppgavene som er gitt tidligere i forløpet («Å bli født», «Flink til å si nei», «Lykkehopp», «Definisjoner», «Smertebilde», «Dialog»).

Oppgavene i kafédialogen tar utgangspunkt i et litterært grep, kalt seksskiltsmetoden (Beers, K. & Probst, K. E. (2012). Notice & Note: Strategies for Close Reading. Heinemann).

Klassen er delt inn i grupper på cirka fire. På hvert bord ligger det spørsmål som dere skal svare på – enten på store ark eller på pc. Én på hvert bord er kafévert og sitter fast ved bordet. Alle kan skrive, men kaféverten har et særlig ansvar for at det gruppa snakker om, blir notert ned. De andre gruppemedlemmene flytter til nye bord etter cirka fem minutter. Da får hver kafévert en ny gruppe de skal stille samme spørsmål til. Kaféverten noterer ned ny informasjon på arket eller pc-en. Kafédialogen kan vare kort eller lenge (15–45 minutter). Noen ganger kan elevene besøke ett bord, andre ganger tar klassen halv eller hel runde. Målet er å få fyldige svar.

Bord 1
180-graderen!: Vi snakker om at noe uventet skjer, og hvorfor det skjer.

1. Beskriv øvelsen eller framføringen «Smertebilde».
Hva likte du eller likte du ikke med øvelsen? (Begrunn.)
Hva skrev du om i denne teksten, og hvorfor?
Hva la du merke til ved framføringen? Hva var spesielt fint?

2. Til boka Kaninen:
Hva mener du kan være noe uventet i denne boka
(personer, hendelser, språk og bildebruk …)?

Bord 2
Aha!: En person oppdager noe nytt om verden eller seg selv. Det kan forandre alt …

1. Beskriv øvelsen eller framføringen «Lykkehopp».
Hva skrev du om i denne teksten, og hvorfor?
Hvilken effekt har det på deg at vi jobber med tekster på denne måten?

2. Til boka Kaninen:
Hva er det kaninen oppdager av nye ting om seg selv, familien,
vennene og verden?
Begrunn.

Bord 3
Gruble!: En person stiller seg selv vanskelige spørsmål som uttrykker tvil,
forvirring eller undring. Noen ganger må du kanskje stille deg selv vanskelige spørsmål i livet.

1. Beskriv øvelsen eller framføringen «Å bli født». (Begrunn.)
Hva husker du av framføringen, og hvorfor?
(Det kan være om hva elevene sier og gjør, bruk av rommet, musikk, bilder osv.)

2. Til boka Kaninen:
Hvem er det kaninen ønsker å være?
Finn ulike eksempler på hva den gjør, sier og tenker som kan begrunne det.

Bord 4
Gode råd: En person gir gode råd. Gode råd kan hjelpe​ andre til å gjøre gode valg.

1. Beskriv øvelsen eller framføringen «Dialog».
Hvem ga råd til hvem i framføringen?
Hva var det råd om? Hvilke råd er gode, og hvorfor?
Hvordan kommuniserte personene?

2. Til boka Kaninen:
Hvilke råd fikk kaninen i boka?
Hvem fikk den råd fra?
Hva syns du om rådene?
Begrunn.

Bord 5
Igjen og igjen!: Noen ting repeteres. Språklige uttrykk (ord, setninger), hendelser,
bilder eller ord gjentas.

1. Beskriv øvelsen «Definisjoner».
Hvilke ord ble framført, og hvordan ble de forklart?
Hva hadde det å si at ordene ble framført med tekst, bilde og musikk?

2. Til boka Kaninen:
Hva er det som skjer flere ganger i boka av situasjoner og opplevelser?
Er det noen uttrykk som sies flere ganger?
Er det noen bilder som repeteres, eller farger som går igjen?
Noen virkemidler som repeteres?

Bord 6
Minneblink! Husker du den gang …?: Et minne kan dukke opp og endre retning på handlingen.

1. Beskriv øvelsen «Flink til å si nei».
Hva sier folk nei til?
Er det noen temaer som går igjen?
Hva syns du om disse framføringene (bruk av stemme, rom, musikk, instruksjon til øvelsen osv.)?

2. Til boka Kaninen:
Hva skjer flere ganger i boka?
Er det noen uttrykk som sies flere ganger?
Er det noen bilder som repeteres, eller farger som går igjen?
Hvorfor er det viktig?