Oppgave

Forskning viser at elevene trenger å øve på å hente ut informasjon fra ulike tekstsjangre. I tillegg skal de lære seg kritisk lesing og derfor evne å belyse, gjennom ulik form for informasjon, en sak fra flere sider. I anslaget i det aktuelle leseløpet er det blant annet det å ta i bruk ressurser som kan bidra til å oppdage og utforske ulike kilder (Bråten, Britt, Strømsø & Rouet, 2011) som utfordrer elevene.

I anslaget møter elevene et utvalg tekster som alle er relatert til kunstneren van Gogh spredd ut i klasserommet, for eksempel brev, bøker og bilder. Det legges til rette for at elevene skal bruke flere sanser og estetiske uttrykksformer og gjennom det sammenlikne og sammenstille informasjonen de får. Mens elevene studerer installasjonen av tekster i klasserommet har de fått en bestilling bestående av 10 spørsmål – alle som til sammen skal forsøke å få dem til å finne ut: «Hvem er det de skal lære om?»

Etter endt skattejakt velger elevene seg et kunstmaleri av van Gogh og får en skriveoppgave. Skriveoppgaven fordrer at elevene skal gå i rolle og forestille seg at de er et element i maleriet, de skal skrive «tingenes fortelling.»

Spørsmål:

Hvilket yrke tror du personen har? Hvorfor tror dere det?
Hvem eier skoene? Og hvorfor tror dere det? (Mann/kvinne? Gammel/ung? Norsk/utenlandsk?)
Hvor finner dere spor av poteter og hvorfor tror dere noen maler poteter og potetspisere?
Hva var denne personen opptatt av?
Hvilket land tror dere personen kom fra eller besøkte mye?
Hva tenker dere denne personen er opptatt av? Tenker? Liker? ER redd for?
Hvilken sinnsstemning tror dere personen hadde? Hva følte han?
Har dere sett disse bildene før? I så fall i hvilken sammenheng
Hvilke ord (farger, former, symboler, kontraster, perspektiv?) vil dere bruke for å beskrive stjernehimmelen? Solsikker? Skyer? Åkerlandskap?
Hvorfor tror dere en person har en bandasje over øret?

Modelltekst til «tingenes fortelling».

Her: Besjelt stjerne.

Så henger jeg her igjen da. Det må vel være førtiende gangen denne måneden jeg blir malt her. Alltid her oppe i toppen av lerretet. Alltid gul. Knall gul. Skarpe kanter. Og så maler han over meg igjen, hardt, med feit, kladdede maling. Så ligger jeg der, under tykke lag med blåfarge en halv dag, en hel dag – kanskje til og med en hel uke. Iallfall om han er litt grå og gusten, denne penseleieren. Er det slike dager tar det lang tid før jeg får komme meg opp og puste igjen, henge der oppe i toppen og lyse opp ett ellers dunkelt lerret. Heldigvis regner det iallfall ikke. Jeg har aldri fått vært med de andre gulfargene når han leker seg med åkrer eller solsikker. Jeg får bare holde meg blant blå. Jeg skulle ønske noen ganger jeg kom meg ned til de andre gulfargene nede i bildet. Hilse på familien, liksom. Det burde han jo forstå, maleren, han som er så glad i broren sin. Men nei, det ser ut til at det blir stjerne på nattehimmelen som blir min skjebne. Gul, på blått, skarpe kanter – et lyspunkt. Og det trenger han jo, den enørede. Lyspunkt er kanskje ikke så ille det heller!