Oversikt over lesestrategier

Memoreringsstrategier
Memoreringsstrategier er strategier med formål å hente ut og huske informasjon som er gitt i teksten.
Type strategi	Beskrivelse av strategi	Eksempel knyttet til tekstopgaver
Aktiv lytting	Å lytte aktivt innebærer å lytte til at noen andre leser en tekst. Dette kan bidra til at elevene enklere kan hente ut informasjon og memorere tekstens handling.	Lytte til at noen leser deler av eller en del av en tekstopgave for å huske innholdet.
Gjenfortelling	Å gjenfortelle innebærer å repetere eller gjengi tekstinnhold for å memorere og/eller hente ut relevant informasjon. Om elevene derimot gjenforteller teksten uten å ha teksten foran seg, er dette en form for oppsummering som kan bidra til å skape mening. En slik gjenfortelling anses som en fordypningsstrategi.	Gjenforteller deler av eller hele tekstopgaven for å huske hva den handler om.
Grafiske diagram	Organisering av informasjon i diagram for å huske. Om organiseringen knytter informasjonen sammen og skaper mening, fungerer den også som fordypningsstrategi. Eksempler på diagram er tabeller, tankekart, rubrikker osv.	Setter inn informasjonen i tekstopgaven enten i et gitt diagram (for eksempel en gitt tabell) eller lager diagrammet eller tabellen selv.
Høytlesing	Høytlesing handler om å bruke stemmen til å lydere ordene i verbalteksten. Ved å lese høyt kan elevene enklere huske innholdet i teksten, samt finne relevant informasjon. Høytlesing kan også foregå uten stemme, «indre tale», men man leser da bevisst ord for ord og «sier de mentalt».	Lese deler av eller en hel tekstopgave høyt eller internt ord for ord for å huske relevant innhold.
Ikke-lineær lesing	Ikke-lineær lesing brukes ofte til lesing av sammensatte tekster. Ikke-lineær lesing handler om å flytte øynene mellom de ulike modalitetene i teksten og ikke kun lese verbalteksten i rett linje. Det kan også handle om å gjøre lengre stopp i lesingen, for å hoppe tilbake i teksten. Fungerer som fordypningsstrategi når informasjonen i de forskjellige modalitetene bindes sammen.	Flytter øynene fram og tilbake når oppgaven leses. Leser deler flere ganger for å memorere. Sjekker evt. andre modaliteter enn verbalteksten.
Lese på nytt	Leser hele eller deler av teksten på nytt.	Leser deler av eller hele verbaldelen av en tekstopgave på nytt.
Letelesing	Leiter i teksten etter noe man tenker er viktig å huske.	Leiter i tekstopgaven etter tall og essensielle ord.
Notater	Noterer det som oppleves som viktig å huske. Dersom det bevisst velges ut det som er viktig informasjon, ses dette på som fordypningsstrategi. Notater handler om avskrift for å memorere.	Skriver ned det som oppleves som viktig å huske i tekstopgaven. Handler ofte om å skrive ned tall eller gjøre avskrift av deler av oppgaven.
Peking/ understrekking	Peker på eller understreker deler av teksten for å huske. Understreking handler om å streke under ord, tall eller setninger uten å endre tekstinnholdet. Understrekingen kan også skje mentalt (altså uten fysisk tegn) – man fester seg ved visse ord eller tegn. Understrekning kan bidra til at man enklere henter ut og memorerer innholdet i teksten.	Peker på eller streker under det som oppleves som viktig å huskes i oppgaven. Det kan for eksempel være deler av en tegning eller ett ord i teksten.
Skumlesing/ skape overblikk	Å skumlese en tekst handler om å få et overblikk. Overblikket kan skaffes gjennom å for eksempel raskt lese gjennom teksten for å lete etter bestemte ord og temaer. Før lesing kan elevene også se på eventuelle overskrifter og bilder.	Kikke raskt over tekstopgaven. Hvilke typer tall er det her. Er det noen andre modaliteter som kan fortelle noe om hva oppgaven handler om – for eksempel ett bilde. Har overskriften på oppgaven noen hint til hva den handler om?

Fordypningsstrategier
Fordypningsstrategier er strategier som bidrar til å skape mening fra en tekst ved å relatere ny informasjon til tidligere kunnskap eller reflektere over hvordan informasjonen kan brukes i nye sammenhenger.
Type strategi	Beskrivelse av strategi	Eksempel
Aktivere forkunnskaper	Å aktivisere forkunnskaper handler om å relatere til tidligere kunnskaper knyttet til innholdet i teksten eller konteksten teksten leses i. Strategien kan bidra til at elevene skaper mening med teksten. I tillegg kan de trekke slutninger som ikke eksplisitt står i teksten.	Når man leser en tekstopppgave kan det handle om hva jeg vet om konteksten i oppgaven, men også hva enkeltord betyr i konteksten oppgaven handler om. Det kan også handle om konteksten slike oppgaver er skrevet i.
Forutsi/stille hypoteser	Å forutsi eller stille hypoteser handler om å kvalifisert gjette på hva som kommer til å skje videre i teksten de ennå ikke har lest. De skaper mening underveis ved å stille hypoteser til fortsettelsen. Dette kan også fungere som en kontrollstrategi dersom det benyttes til å vurdere egen forståelse eller strategibruk.	For eksempel å, ut fra det man allerede har lest, gjette på hva tekstopppgaven vil spørre om – før man har lest selve spørsmålet.
Identifisere tekststruktur	Å identifisere tekststruktur innebærer å gjenkjenne en teksts struktur og oppbygging. Strategien kan gjøre det enklere å hente ut relevant informasjon i en tekst.	En tekstopppgave har ofte et spørsmål til slutt. Har man svaralternativer, kan også elementer som observeres påvirke lesingen. Det kan også handle om å identifisere andre modaliteter som trengs for å løse oppgaven (f.eks. en tabell eller graf).
Informasjons- søking	Informasjonssøking går ut på å søke opp noe en lurer på eller ikke forstår fra ulike kilder.	Under lesing av tekstopppgaver kan det innebære å spørre noen om enkeltord eller deler av oppgaven, eller å søke opp nødvendig informasjon i bok eller på nett.
Kontekstlesing	Kontekstlesing handler om å forstå ukjente ord og uttrykk ved å se på ordene rundt og sammenhengen de er i. Kan bidra til dypere mening med innholdet.	Tekstopppgaver er ofte så meningstette at strategien ikke fungerer fullt ut. Den kan brukes for å forstå konteksten dersom ord i konteksten er ukjente, men ofte krever tekstopppgaver forståelse av alle ord.
Nærlesing	Å nærlese går ut på å lese grundig – ord for ord eller setning for setning – for bedre forståelse av innhold og detaljer. Motstykket til skumlesing. Som fordypningsstrategi handler det om å sette informasjon sammen og skape mening.	Å stykke opp tekstopppgaven i mindre deler og lese disse nøye (ord for ord, setning for setning; setning – bilde – ny setning osv.). Forbinder mindre deler av teksten med andre deler, f.eks. tall i teksten med tall i en figur.
Organisering	Å organisere handler om å notere, tegne eller skrive på en måte som forbinder viktig informasjon. Ligner notering, men her er informasjonen strategisk valgt og satt i sammenheng.	Notere tall i rekkefølge som viser sammenheng, lage tabell eller annet diagram som strukturerer informasjonen i oppgaven.
Peking/ understrekking	Når peking/understrekking brukes for å peke ut viktige elementer, er det en fordypningsstrategi. Man noterer ofte samtidig som man sorterer eller plasserer informasjonen i forhold til hverandre – eller peker i gitt rekkefølge/med “peke-holder”.	Streker under ord/tall som er viktige for å binde informasjon sammen. Peker og holder på ord/tall som skal ses i sammenheng. Noterer viktige ord/tall i organisert form.
Sammenligne med andre tekster	Sammenligner teksten med andre tekster og bruker kunnskapen fra disse til å skape mening i den nye.	I tekstopppgaver: kjenne igjen oppgavens struktur og knytte den til strukturer i andre tekstopppgaver, f.eks. additive og multiplikative strukturer.
Trekke slutninger	Å trekke slutninger er å skape mening mens man leser og konkludere samtidig – f.eks. bekrefte eller avkrefte tidligere hypoteser.	I tekstopppgaver: bekrefte/avkrefte at oppgaven handler om det man tidligere har forutsagt at den skal handle om.
Visualisering eller tegning	Å tegne/visualisere ved siden av lesingen for å skape mening i teksten og binde informasjon sammen.	Tegne en matematisk skisse som trekker ut viktig informasjon i oppgaven og hjelper med å skape et mentalt bilde av situasjonen.

Kontrollstrategier
Kontrollstrategier er strategier som hjelper med å overvåke egen leseprosess, kontrollere egen leseforståelse og egen bruk av lesestrategier.
Type strategi	Beskrivelse av strategi	Eksempel
Lesebestillinger / stille og besvare spørsmål	Å stille spørsmål innebærer å formulere spørsmål til teksten og lese med disse spørsmålene i tankene. Spørsmålene kan gjelde det en ikke forstår underveis, og som en senere forsøker å finne svar på. En lesebestilling er et spørsmål man leser for å finne svar på – ofte ved å lese hele teksten eller deler på nytt.	Tekstoppgaver leses gjerne flere ganger med ulike lesebestillinger. Tidlig kan det handle om hva oppgaven gjelder og hva man skal gjøre; senere om viktige begreper/tall; til slutt om å dobbeltsjekke at alle relevante opplysninger er fanget og at svaret passer med teksten.
Klargjøre	Å klargjøre handler om å velge å lese noe på nytt eller ta i bruk en annen strategi når noe er uklart. Man klargjør egen forståelse og velger en strategi som bidrar til meningsskaping.	I en tekstopgave: stopp opp når noe er uklart og velg strategi for å løse opp – f.eks. lese på nytt der du stoppet, tegne, eller notere.
Kontrollere	Å kontrollere er å overvåke egen lesing slik at man kan iverksette klargjøring når man merker at noe ikke er forstått.	Underveis i lesingen: “Har jeg forstått informasjonen riktig nå?”
Målsetting	Å sette mål for lesingen og reflektere over hvorfor man skal lese. Det handler også om å kontrollere om målet nås.	I arbeid med tekstopgaver leser man flere ganger med ulike mål: først for å forstå oppgaven, deretter for å sjekke forståelsen, og til slutt for å kontrollere om oppgaven er riktig løst. Henger tett sammen med lesebestillinger.
Selvregulering	Å kombinere kontrollere, klargjøre og målsetting. Man har et klart mål, overvåker lesingen, vurderer tiltak ved manglende forståelse, og reflekterer over måloppnåelse.	Både setter mål for lesingen av tekstopgaven, kontrollerer egen forståelse og iverksetter tiltak ved behov.
Vanskelige deler	Håndtering av vanskelige deler: identifisere hvilke deler som er vanskelige, planlegge egen lesing og iverksette strategier som er nødvendige for å skape mening.	Skille ut deler som er vanskelige å forstå – f.eks. begreper eller sammenhenger – og bruke strategier for å oppklare, som å spørre eller søke informasjon.
Viktige deler	Å ha fokus på viktige deler innebærer metakognitiv bevissthet om hvilke deler som er viktige for leseoppgaven og mest meningsbærende i teksten.	I en tekstopgave: skille mellom informasjon som er relevant for løsningen og det som ikke er relevant.