Tingenes fortelling

Velg et kunstmaleri av van Gogh. Forestill deg at de er tingen og forsøk å se verden i rolle som tingen. Skriver en tekst ut ifra tingens perspektiv. Her er et eksempel med utgangpunkt i en stjerne i bildet «Terrasse du café le soir» (modelletekst):

Så henger jeg her igjen da. Det må vel være førtiende gangen denne måneden jeg blir malt her. Alltid her oppe i toppen av lerretet. Alltid gul. Knall gul. Skarpe kanter. Og så maler han over meg igjen, hardt, med feit, kladdede maling. Så ligger jeg der, under tykke lag med blåfarge en halv dag, en hel dag – kanskje til og med en hel uke. Iallfall om han er litt grå og gusten, denne penseleieren. Er det slike dager tar det lang tid før jeg får komme meg opp og puste igjen, henge der oppe i toppen og lyse opp ett ellers dunkelt lerret. Heldigvis regner det iallfall ikke. Jeg har aldri fått vært med de andre gulfargene når han leker seg med åkrer eller solsikker. Jeg får bare holde meg blant blå. Jeg skulle ønske noen ganger jeg kom meg ned til de andre gulfargene nede i bildet. Hilse på familien, liksom. Det burde han jo forstå, maleren, han som er så glad i broren sin. Men nei, det ser ut til at det blir stjerne på nattehimmelen som blir min skjebne. Gul, på blått, skarpe kanter – et lyspunkt. Og det trenger han jo, den enørede. Lyspunkt er kanskje ikke så ille det heller!